Store deler av landskapet i middelhavslandene er i endring som følge av endrede klimatiske forhold. Italia, med en geografisk beliggenhet midt i middelhavsområdet, er som en bro mellom Afrika og det europeiske kontinentet. Her ser man disse endringene tydelig.
Gjennomsnittstemperaturene stiger, vind og haglskurer forårsaker flere omfattende og alvorlige skader, ørkenspredning og voldsomme flommer truer jevnlig jordbruksland i regionen.
Samtidig er vanningssystemer blitt stadig mer effektive, og takket være nye avanserte datasystemer kan man forutsi været med stor presisjon lenger frem i tid enn noen gang tidligere.
Da Johann Wolfgang von Goethe steg i land i Palermo på Sicilia i april 1787, observerte den tyske dikteren og naturvitenskapsmannen at øya var et sted der «sitrontrærne blomstret», som Goethe også skrev et dikt om. I dag, mer enn to århundrer senere, er Sicilia et sted der det dyrkes mango, papaya og avokado.
«Sitronene ble ødelagt av soppskader, så de måtte jeg fjerne. Nå dyrker jeg avokado i stedet», forteller Salvatore Marino, leder for et jordbrukskooperativ i Acireale, øst på øya.
Tendensene er nådeløse, og mye er i endring. På Sicilia har flere og flere bønder gått over til tropiske frukter, og noen har til og med begynt å dyrke kaffe og bananer.
Vinrankene trives i nye høyder, og oliven produseres i stor skala for første gang i Valtellina i Lombardia lengst nord i Italia. Durumhvete finner seg til rette stadig lenger nord.
Og i en tid med flere og mer langvarige tørkeperioder, er dyrking av belgvekster, en proteinkilde med økt etterspørsel, blitt stadig mer vanlig.
Med stadig flere utfordringer for matproduksjon knyttet til klimaendringer slår den samtidig to fluer i en smekk da den klarer seg med svært lite vann.
I forskningsåkeren til Cermis (Research and Experimentation Centre for Crop Improvement) i Tolentino nordøst for Roma samler Steven Idima og Simone Cioci inn aks fra kamuthvete. Khorasanhvete, som den også kalles, takler ulike klimatiske forhold uten kunstige plantevernmidler eller kunstgjødsel. Forskerne tester ut varianter og dyrkingsteknikker for å bedre kvaliteten og styrke kornet i møte med klimaendringer.
Som følge av økt nedbør blir jordbruksland og hager liggende oftere under vann, som her da Panaro-elven ved Nonantola i Modena-regionen flommet over på grunn av kraftig regnfall og snøsmelting i 2020.
Bananbonden Paolo Marcenò samler inn frukt fra åkrene tilhørende det familiedrevne selskapet Valle dell’Oreto cooperative utenfor Palermo på Sicilia. Bananer høstes før de blir modne og transportert ut i markedet i kjølerom. Deretter modnes de i egne bananmodnerier før de selges i butikkene. Banan er frukten nordmenn spiser mest av, årlig rundt 17 kilo pr. person.
Salvatore Caltabiano høster mangoer i Calatabiano på østkysten av Sicilia for selskapet Tropical Fruit, som har spesialisert seg på dyrking og salg av mangoer. Som følge av klimaendringer har dyrking av tropiske frukter som mango, avokado, papaya og pasjonsfrukt økt betydelig i Italia, spesielt øst på Sicilia.
Fruktbonden Rosolino Palazzolo kontrollerer papayaplantene sine i Terrasini utenfor Palermo på Sicilia. Fruktbonden har rundt 600 papayaplanter, og de produserer mellom 5 og 6 tonn frukt hvert år. Papayaen krever milde vintre og er foreløpig under tak i drivhus. Men med økende temperaturer kan de også klare seg utenfor vinterstid. Alle foto: Alessandro Gandolfi
Mye jordbruksland, som denne vinåkeren, ble ødelagt da Panaro-elven gikk over sine bredder i 2020.
En åker med kikertplanter er under innhøsting i Maremma utenfor Tarquinia sør i Toscana, en av Italias mest karrige regioner. Kikert, en spiselig belgfrukt i erteblomstfamilien, dyrkes i økende grad i Italia, fordi den klarer seg med lite vann, men avlingene blir mindre enn i regioner med mer nedbør.
Kaffebonden Rosolino Palazzolo sjekker de spede bønneknoppene på plantene sine i Terrasini utenfor Palermo. «Klimaendringene har gitt mer stabilt høye temperaturer og luftfuktighet, og det er ideelt for dyrking av kaffe», sier Palazzolo. Den første fullsicilianske kaffen kom i salg i 2022.
Forsker i anvendt fysikk og ekspert på supercomputing, Eric Pascolo, har på seg VR-briller som gjør at han kan se data tredimesjonalt, og på den måten analysere et bilde laget som en del av Mistral-prosjektet (Meteo Italian Supercomputing poRtAL). Prosjektet har som mål å lage en nasjonal portal for åpne data om meteorologi, som kan brukes til å forutse stormer og styrtflommer. Arbeidet foregår ved Cineca Consorzio Interuniversitario i Bologna, en ideell sammenslutning av 67 universiteter, ni forskningsinstitusjoner og Italias forskningsdepartement, ansett som et av verdens viktigste datamiljøer. Alle foto: Alessandro Gandolfi
Ansatte ved Girolomoni jordbrukskooperativ i Isola del Piano på den italienske østkysten, der man har lange tradisjoner for økologisk jordbuk, kontrollerer maskinene som produserer semule, den innerste og hardeste delen av hvetekjernen, brukt til å lage blant annet grøt, pudding, pasta og couscous. Semolina betyr på italiensk semi-malt, dvs. at kjernen i hvetekornet males til store partikler og ikke til mel. Ved dette anlegget tester man ut nye arter av kornet for å gjøre det mer motstandsdyktig i et endret klima.
Et stort, finmasket nett er satt opp for å beskytte avlingene under kraftige haglskurer og mot ødeleggelser forårsaket av nye insektarter. Bonden Giuliano Donati (t.h) som holder til i Faenza i Emilia-Romagna, 5 mil sørøst for Bologna, får hjelp av en ansatt ved jordbruksforskningsinstituttet CPRV til å sjekke om nettet er montert riktig.
Dedikerte smakspaneler ved analyselaboratoriet Astra (Institutt for teknologisk eksperimentering og agronomisk klimaforskning) i Tebano utfører tester av de sensoriske (organoleptiske) kvalitetene ved nye varianter av frukt, grønnsaker og vin. Klimaendringer driver forskningsmiljøer til å utvikle nye artsvarianter som, før de kan sendes ut i markedet, må testes av smakseksperter for å være sikker på at de vil bli godt mottatt av forbrukerne.
I Astra-laboratoriet gjøres studier på insektet Asian green shield tilhørende tegene, en gruppe av nebbmunner. Dette insektet kom til Italia for noen få år siden, som følge av klimaendringer, og det har skjedd en brå spredning som, i 2019 alene, forårsaket skade på fruktavlinger for mer enn 600 millioner euro. I laboratoriet avles disse insektene til forsøk der man tester ut ulike miljøvennlige og bærekraftige metoder som kan bekjempe dem, slik som sprøytemidler med liten eller ingen miljøkonsekvenser, rovinsekter og insektfeller.
Etter hvert som pastaen kommer ut av testproduksjonssystemene, kontrolleres den av en ansatt ved Girolomoni jordbrukskooperativ i Isola del Piano. Her tester man ut egenskapene til ulikt genetisk kornmateriale for å se om mer motstandsdyktige og hardføre varianter gir et like godt resultat til bruk i mat. Alle foto: Alessandro Gandolfi
En gravemaskin bearbeider 120 mål med jordbruksland som ligger 750 meter over havet. Arealet skal benyttes av selskapet Cantine Ferrari til produksjon av vindruene Pinot Nero og Chardonnay. I Sclemo, i skyggen av Brenta-massivet, vil disse vinrankene bli blant selskapets høyest plasserte. Inntil få år siden kunne de dyrke vindruer kun i høyder opp mot 450 til 500 meter over havet.
Ved forskningsinstitusjonen Astra i Tebano sjekker direktør Nicola Minerva innholdet i ståltønnene i et testlaboratorium for vinmaking. Her skapes mini-vinifikasjonprosesser for å teste ut egenskapene til nye varianter av mer hardføre vinranker og druer.
Aubergineblomstringen i drivhusene til det eksperimentelle selskapet Martorano 5 har fått besøk av to ansatte fra forskningsinstituttet Astra, som undersøker plantene for å se om de opprettholder motstandsdyktighet under varmestress som følge av klimaendringer.
I kvalitetslaboratoriet til Astra utføres tester på nye typer av fersken, som er utviklet til å være mer hardføre og til å takle sykdom, insekter og høyere temperaturer.
I lange rader med kasser på Mercato Ortofrutticolo i Milano, Italias største engrosmarked for frukt og grønnsaker, ligger mange av produktene til Alma, et selskap som har spesialisert seg på import av eksotisk frukt. Etterspørselen etter eksotisk frukt er økende i Italia og mange andre land, og produksjon av dem er mulig stadig lenger nord. Alle foto: Alessandro Gandolfi