Proteser i parademarsj
Da den tysk-britiske nevrologen Ludwig Guttman for første gang i 1948 organiserte idrettsaktiviteter for ryggmargsskadede veteraner fra andre verdenskrig, var det på samme dag som åpningen av sommer-OL i London og bare noen mil utenfor den britiske hovedstaden.
Para i betydningen ‘ved siden av’ ga et frempek om at Guttmans Paraplegic Games* en gang ville bli en naturlig forlengelse av et OL for alle, uavhengig av funksjonsnivå. Paralympics, som det ble hetende, forble imidlertid ved siden av, med egen ild, eget arrangement, tilpassede øvelser og klasser, men med like imponerende atletiske prestasjoner.
* Paraplegisk: lammelse av begge ben
Og Guttman, som selv hadde unnsluppet Nazi-Tysklands forfølgelser av jøder og det Hitler anså som mindreverdige mennesker, initierte det som skulle bli et av de viktigste bidragene til å normalisere funksjonsnedsettelser, knuse fordommer og vise verden at deltagelse i konkurranseidrett kan være en tilgjengelig drøm for alle.
I noen sammenhenger kan forstavelsen ‘para’ også bety ‘som minner om’. Men paraidrettsprestasjoner minner ikke først og fremst om noe, for de har sin helt egen magi. Para-lympics-historien er full av ekstraordinære demonstrasjoner av styrke, mot og konkurranseinstinkt. Til tross for funksjonsnedsettelser kunne vært nærliggende å føye til. Men mange paraprestasjoner ser snarere ut til å være på grunn av et unikt utgangspunkt. Kroppslige begrensninger som ville sugd motet ut av funksjonsfriske med dørstokkmila som største hindring, får parautøvere til nærmest å lyse av trass og viljestyrke.
Mange av dem har overvunnet eller lever med utmattende fysiske hindringer, smerter og diskriminering. Også annen tung bagasje overvinnes. Parasvømmeren Jessica Long, som ble adoptert til USA fra et barnehjem i Sibir, måtte amputere begge bena ved lårene før hun var to år. Hun lærte å gå med proteser og var ustoppelig i sin utprøving av ulike idretter, blant annet skøyter, sykling og fjellklatring, før hun landet på svømming. Long har tatt 16 gull og 29 medaljer totalt i fem Paralympics. I Paris går hun for flere.
Det gjør også de 18 norske utøverne som fordeler seg på bordtennis, svømming, skyting, dressurridning, sykling, badminton, diskos, sprint og roing.
Og på tribunene er det fullt. Pariserne rømte byen under OL, men under Paralympics har de kommet tilbake for å heie frem atletiske kraftprestasjoner i svimlende 549 øvelser i 22 idrettsgrener. Blant dem er for eksempel rullestolrugby, rullestol-fekting, sittende volleyball, boccia og blindefotball med hørbar ball. Den tilpassede bredden løfter paraidrettens betydning fremfor å demonstrere dens begrensninger.
Det er kanskje de olympiske mesterne med ekstremhøyder, -lengder og -tider som Armand Duplantis eller Jakob Asserson Ingebrigtsen som gis størst oppmerksomhet, men det er parautøvernes prestasjoner som kommer først frem til tilskuernes hjerter – og gjør drømmen om å nå et mål realistisk og tydelig for alle.
Tine Skarland, redaktør
Kilder: Paralympic.org, Olympiatoppen.no, olympics.com, NBC, SNL, Wikipedia
