Meerut/Mumbai, India. Cricket er «et indisk spill som tilfeldigvis ble oppdaget av britene». Det er i hvert fall slik den anerkjente indiske samfunnsanalytikeren Ashis Nandy omtaler sporten. At International Cricket Council (ICC) stiller seg bak en slik vurdering, understrekes av en undersøkelse fra 2018 som viste at av sportens 1 milliard fans på verdensbasis, bor mer enn 90 prosent på det indiske subkontinentet.
Første gang cricket dukket opp i India skal ha vært i 1721, da engelske sjømenn spilte en kamp i havnebyen Cambay i Gujarat. Det ser ikke ut til at britene hadde noen intensjon om å lære bort spillet til de innfødte, og på 1800-tallet ble cricket kun spilt av den indiske eliten, som var opptatt av å innynde seg hos kolonisatoren.
| Fakta |
Cricket> Cricket er en lagsport for to lag, hvert med elleve spillere. > Utøves med cricketball, balltre og gjerde på en oval, gressdekket bane. I sentrum av banen er det et avlangt midtstykke med hardere dekke, hvor mesteparten av spillet foregår. > Det konkurreres om å slå en ball lengst mulig vekk ved hjelp av et balltre, mens man løper mellom to punkter for å sanke poeng. > Sporten har sitt opphav i Storbritannia, og har fått stor utbredelse i mange av samveldelandene. I India anses cricket som nasjonalsporten. > Landslag i cricket rangeres under tre ulike varianter av spillet som utføres internasjonalt: Landskamper, Test cricket, der India ligger på andreplass. Endagskamper, One Day International (ODI), som India leder pr. juni. Kortversjonen Twenty20 International (T20I), som India også leder pr. juni. > India ligger i tet også på det internasjonale cricketforbundets rangering av beste slagmann (den som slår) og bowler (kaster). > Kvinnelagene rangeres i to av klassene, og India innehar tredje og femte-plass, mens Australia topper begge klasser. > Blant verdens beste cricketnasjoner, utenom India, finner vi: Australia, New Zealand, Sør-Afrika, England, Pakistan, Bang-ladesh, Irland, Sri Lanka, De vestindiske øyer, Zimbabwe, Nepal, Nederland, Namibia og USA.
Cricket i OL> Den eneste gangen cricket er blitt spilt i et OL, var under sommer-OL i Paris i 1900, med bare én herrekonkurranse og to deltagerland, der Storbritannia vant over Frankrike. > Cricket skal igjen være med som gren i sommer-OL i Los Angeles i 2028, med konkurranser for både menn og kvinner. > Mange av cricketens styrende organer i blant annet India og England var lenge motstandere av en retur til OL. Da sjefen for International Cricket Council i 2017 mente at «tiden er inne» for olympisk cricket, ble spillet etter hvert tatt inn, i første omgang i 2028.
|
På slutten av 1800-tallet var cricketens status som overklassesport i ferd med å forsvinne, etter hvert som spillere fra lavere kaster og vanskeligstilte grupper begynte å spille og gjøre seg bemerket.
Med tiden ble cricket en del av Indias kulturelle mosaikk, som skulle gjøre sporten uavhengig av det britiske imperiet og til et verktøy i kampen mot koloniherredømmet. Cricketbanen ble dermed en arena både for imperiets makt og for indisk motstand.
Under den «fredelige» avkoloniseringen ble cricket en symbolsk arena for indiske uavhengighetsambisjoner, og de organiserte kampene mot den britiske okkupanten gjorde det mulig å skape en følelse av samhold blant indere.
Cricketen ble igjen da britene dro
I 1947, i forbindelse med uavhengighetserklæringen, tok anglofobe indiske nasjonalister til orde for at britene skulle ta med seg cricket-spillet når de trakk seg ut av India. Britene forlot riktignok landet, men cricketen var solid forankret og ble værende.
Det ble en ironisk vending i historien at en sport som en gang var forbeholdt den koloniale eliten, ble de tidligere kolonisertes nasjonale lidenskap. Det har gjort India til en cricketstormakt med to verdensmesterskapstitler – i 1983 og 2011.
De første indiske cricketspillerne var medlemmer av parsi-samfunnet i Mumbai. Det er her indisk cricket har sitt hovedsete, i det en gang så store, grønne området i den sørlige delen av millionbyen.
I dag ligger en håndfull maidanplasser (åpne, gressdekkede områder) tett i tett, og er daglige arenaer for den vitale indiske cricketsporten.
Fanbasen er jevnt fordelt på tvers av sosioøkonomisk tilhørighet og klasse og har vokst til å bli en integrert del av indisk kultur og nasjonal identitet. Enkelte supportere kritiseres for en fiendtlig innstilling til motstanderlag med bruk av nedsettende tilrop, provoserende kampsanger og hypernasjonalistisk fremtoning.
Cricket er den eneste sporten som er født i Vesten, men som har flyttet sitt episenter til subkontinentet. India har ikke tidligere vært spesielt kjent for sportslige prestasjoner. Derfor gir dagens høye cricketnivå indere en helt spesiell stolthet.
Tapet mot Australia på hjemmebane i VM-finalen i november 2023, som ble sett av over 300 millioner mennesker, var derfor ekstra bittert. Indiske cricketsupportere, omtalt som Bharat Army, måtte erkjenne at «The Men in Blue» ikke levde opp til forventningene.
Lidenskap
Men bakrusen fra hjemmetapet fortrenges raskt av lidenskapen for spillet. Og tilhengere flokker uansett til plasser, strender og parker som før, for å spille eller se på cricket. Hver dag levendegjør de begrepet om «innfødtifisering» av cricket, introdusert av den indiskamerikanske antropologen Arjun Appadurais.
Cricket var et redskap for store viktorianske verdier som lojalitet, fair play og selvbeherskelse, men har endt opp i en fullstendig kulturell appropriering i en slik grad at det er blitt en sentral og vesentlig representant for indiske verdier.
I speilingen av disse indiske verdiene blir også dalitenes plassering tydelig. Av de over 160 millioner underprivilegerte menneskene nederst i det indiske kastesystemet er det få som har nådd toppnivåene i cricket. Og selv de som har det, har måttet tåle annenrangs behandling. Men som ansatt hos en av de 3000 utstyrsprodusentene i Meerut, lager mange daliter utstyret som er avgjørende for den nærmest opphøyde sporten.
De vil ikke få noe mindre å gjøre fremover. I 2028 blir cricket OL-gren – 128 år siden sist ballspillet var med – i Paris-OL i 1900.
En bowler øver seg på å kaste på Vasoo Paranjape Cricket Academy i Mumbai, som har fått sitt navn fra en av Indias beste cricketspillere som en periode trente det indiske landslaget. Det er flere cricketakademier i Mumbai, og noen drives av pensjonerte spillere med tilgang på egne anlegg. De fleste finner sammen på en maidan, de åpne gresslettene i byen, eller på en strand. Alle foto: Frédéric Noy
På Cross Maidan, en enorm offentlig gressdekket plass i Mumbai på hele 23 000 m2, er det satt av åtte baner for cricketspill. Her øver en slagmann seg, iført det nødvendige beskyttelsesutstyret bestående av hjelm, visir, hansker og leggbeskyttere, på å treffe den hvite ballen som brukes i kamper på kveldstid.
To spillere står på sidelinjen mens laget deres trener på New Hind of the Gymkhana Matunga i Mumbai, som leier ut arealer til bruk for crickettrening. Det koster snaut 650 rupier (ca. 85 kroner) for en full dag på ukedager, og det dobbelte i helgen.
En ung spiller som skal inn for å trene på Cross Maidan i Mumbai, berører bakken med hånden som et tegn på respekt før han går inn på plassen. Denne gesten praktiseres av alle unge spillere, men går over i mindre åpenbare uttrykksformer når spillerne blir eldre.
Det kryr av spillere under treningsøkten en varm ettermiddag på New Hind of the Gymkhana Matunga i Mumbai. De ulike spillertypene er bowler (kaster), slagmann, gjerdevokter og vanlig utespiller. Det er bare bowler og slagmann som er viktige posisjoner, og de fleste spillere behersker enten én eller begge disse.
Treningen er i gang klokken 8 lørdag morgen på Cross Maidan i Mumbai, og en ung spiller perfeksjonerer slagteknikken under oppsyn av sin personlige trener, foran nettet som settes opp for dem som leier plass til trening her. Alle foto: Frédéric Noy
Under en skoleturnering på maidanplassen Azad i Mumbai får en slagmann oppmuntrende tilrop fra lagkamerateme på sidelinjen. Målet med denne turneringen, MI Junior, er å legge til rette for at gutter og jenter fra skolene i Mumbai og andre byer i delstaten Maharashtra kan oppdage og prøve seg i konkurransecricket. Azad-plassen er kjent for sine cricketkamper, protestaksjoner og politiske møter. Mahatma Gandhi snakket her til det som skal ha vært den største politiske samlingen i landet noen gang i desember 1931.
Fabrikken Sanspareils Greenlands (SG) i Meerut i delstaten Uttar Pradesh er Indias største produsent av cricketutstyr. Her måler og markerer arbeidere ved fabrikken stykker av britisk piletre, som anses å være det beste treslaget for cricketkøller. Trevirket i de dyreste køllene importeres fra Storbritannia og skal fortrinnsvis være fra trær i Essex eller Suffolk. Køller til mer overkommelige priser er av piletrær fra Kashmir.
En arbeider setter sammen de ulike delene av håndtaket på cricketkøllene. De lages av kraftig bambus som sages i to på langs, før de limes sammen igjen. Kork og gummi limes mellom de ulike delene for å absorbere og dempe slagene fra køllen. Og ytterst får køllen et gummilag for godt grep.
De monterte køllene som består av slagdelen og et håndtak av kraftig bambus, får en erfaren omgang med høvel og gis sin endelige form samtidig som den røffe overflaten på treet slipes ned til den blir glatt og jevn.
Mumbais mest populære butikk for cricketutstyr, New Ahmedabad Sports/NAS, er også en av de eldste med over 85 års erfaring. Her er to brødre ute og ser på cricketkøller. Prisene varierer fra rundt 650 til over 25 000 kroner. Ettersom spillerne utvikler seg, ønsker de seg utstyr av bedre kvalitet.
En arbeider ved Sanspareils Greenlands (SG), Indias største produsent og eksportør av cricketutstyr, kontrollerer overflaten på korken som utgjør hjertet av cricketballene. Kork er kompakt, men har samtidig en viss elastisitet, noe som gir den best mulige kombinasjonen av spenst og holdbarhet, som er viktige egenskaper i en cricketball.
I en liten produksjonsbedrift med 24 ansatte i Meerut i Uttar Pradesh gjøres jobben med å dyppe cricketballene i et oppvarmet voksbad før de tørkes med en juteklut. Denne delen av produksjonen skal forhindre vann eller fukt fra å trenge inn i ballen, og gjør at den bevarer sin form og holder lenger.
En arbeider syr de to halvdelene av lær rundt kjernen av kork. Det må til rundt 80 sting på hver ball, som fordeles jevnt takket være arbeiderens trente øye. Syingen tar cirka 45 minutter for hver ball.
De berømte røde ballene brukes som regel bare i den øverste ligaen og ved internasjonale kamper i India. Ballene lages eksklusivt av Sanspareils Greenlands (SG) ved deres fabrikk i Meerut i delstaten Uttar Pradesh. Hvite baller brukes imidlertid ofte i kamper spilt i flombelysning, fordi de gir bedre kontrast til bakken i gult lys.
Arbeidere ved Sanspareils Greenlands-fabrikken fjerner overflødig bladgull og polerer ballene før pakking og utsending.
To menn spiller cricket på Juhu-stranden i Mumbai, et av de få stedene i millionbyen der man ikke trenger å reservere tid eller betale for å spille. Mumbai anses som hovedsete for indisk cricket. Alle foto: Frédéric Noy
Bak Mumbais Oval Maidan, omkranset av palmer, ligger bygningen fra kolonitiden som i dag huser Mumbais høyesterett. På begynnelsen av 1800-tallet, da britene på et tidspunkt fryktet et fransk angrep, ble området ryddet for å utplassere forsvarsartilleri. Etter hvert som slike trusler avtok, ble plassen et sted byens befolkning kunne bruke til rekreasjon og trening.