I det krystallklare vannet som omgir Malayahalvøya i det sørlige Thailand, pågår en til dels ukjent og annerledes matauk. Maneter, mest av alt fryktet som plagsomme, til dels dødelige skapninger, anses her som kilde til sunn og næringsrik supermat.

Utnyttelse av maneter i matlagning har lange tradisjoner i Øst-Asia, blant annet i Kina, Japan og Korea. Kineserne skal ha benyttet noen manetarter til både mat og som afrodisiakum i mer enn 1700 år. I nyere tid har migrasjon og nysgjerrighet på nye kulinariske opplevelser gitt de dissende skapningene økt oppmerksomhet også utenfor Asia, og da spesielt i USA.

Krevende fiske

Hver dag drar de erfarne thailandske manetfiskerne ut på havet. Utstyrt med spesiallagde garn fanger de manetene når de kommer flytende i store kolonier forbi båtene, rett under havoverflaten. Båtene, som lastes tungt med maneter, kantrer ofte i bølgene. Alle her kjenner fiskere som aldri kom tilbake.

Det er kun enkelte manetarter som er spiselige. Å sikre fangst av friske eksemplarer av høy kvalitet er en krevende øvelse som krever teft og presisjon. Etter at fangsten er vel om bord, ligger den i saltvann i bunnen av båten frem til den landes.

Der, på stranden, venter en vel så viktig jobb. Alt må foregå raskt og presist. Maneter forringes raskt ved romtemperatur, så behandlingen starter like etter at de er fanget. Rutinerte arbeidere tar seg av den videre bearbeidingen og konserveringen, der blant annet slimet og tentaklene fjernes, da det er den øvre «kuppelen» som vanligvis brukes til matlaging.

Manetene saltes og snus i flere omganger for å renne helt av seg, og det å bearbeide maneter til et tørket matprodukt kan ta fra tre til seks uker. I Malaysia og Thailand er det også vanlig å tilsette litt natron under behandlingen, noe som bidrar til dehydrering og øker sprøheten.

Siden sendes fangsten videre til pakking og utsendelse til markeder eller til eksport. Manetene selges ferske, tørkede eller i prosesserte varianter.

Manetfiskeriene har lenge vært småskala og gått til lokalt forbruk, men nå er Thailand blant landene som tar del i veksten i det globale markedet. Manetfisket byr på nye inntekter og har kommet godt med etter svikt i mye av det tradisjonelle fisket etter krabber, makrell, sardiner og tunfisk.

Uheldige konsekvenser

Maneteksporten fra Thailand er i sterk vekst, men den kommersielle suksessen har en mørk side, ikke bare for fiskere, som opplever å bli utnyttet og underbetalt, men for miljøet og de marine økosystemene. Manetgarnene drar også ofte med seg andre, truede arter.

Maneter har, som de fleste artene i havet, sin funksjon i de finstemte økosystemene: Noen manetarter lever av småfisk og plankton.

Påvirkningen av disse bestandene, får konsekvenser også for forekomsten av andre arter i næringskjeden. Maneter er samtidig en viktig næringskilde for andre arter, som blant annet havskilpadder, krabber, hval og sjøfugler.

Beriker vannsøylen og havbunn

Maneter bidrar også til sirkulering av næringsstoffer i havet. Drivende gjennom flere lag i vannsøylen, bidrar de til å transportere næringsstoffer som nitrogen og fosfor gjennom havet.

Når manetene dør, synker og brytes ned, frigjøres de samme næringsstoffene i vannsøylen eller på havbunnen som resirkuleres og skaper en betydelig kilde til mat for andre organismer. Også bunnsedimenter berikes av det organiske materialet dette skaper.

Endringer i havforholdene, som ved eutrofiering (forurensning/overgjødsling av næringsstoffer som følge av menneskelig aktivitet), utilstrekkelige oksygennivåer eller økende havtemperaturer antas å være hovedårsakene til en økende tendens til betydelig vekst i bestanden av nesledyr, i form av store manetoppblomstringer. De kan potensielt ha skadelige konsekvenser for fiskeriene ved at rekrutteringen av larvefisk svekkes, og at manetene utkonkurrerer økonomisk mer betydningsfulle fiskearter.

Manetoppblomstring

Manetoppblomstringer sammenfaller imidlertid generelt med nedgang i fiskebestander, og demonstrerer det komplekse samspillet i økosystemene. Manetfiskeri i de riktige områdene til riktig tid kan være en strategi for å kontrollere oppblomstring, men er ikke nødvendigvis sammenfallende.

Negative effekter av manetoppblomstring merkes også i akvakulturnæringen. Kolonier av maneter føres med strømmen og finner veien inn i oppdrettsanlegg, der de påfører fisken dødelige skader.

Næringsrike på flere måter

Maneter består av en rekke viktige næringsstoffer og er spesielt ettertraktet på grunn av nesledyrets høye protein-, vitamin- og mineralinnhold. Den delikate, nøytrale smaken og sprø teksturen gjør maneter til en svært allsidig ingrediens. Mens mange fortsatt anser dem utelukkende som plagsomme skadedyr, oppdages maneter i økende grad også som supermat. De inneholder få kalorier, nesten ikke fett, og rundt 5 prosent proteiner.

Maneter har gjort sitt inntog på menyen ikke bare i asiatiske gatekjøkken, men også i enkelte vestlige stjernerestauranter, der det eksperimenteres med å utnytte de dissende sjøskapningene som ingredienser i gourmetretter.

Maneter inneholder også kollagen, kjent for sin virkning for hud og ledd og er i tillegg en rikholdig kilde til antioksidanter. Noen steder i Asia, spesielt i Kina, brukes maneter i behandling av en rekke lidelser og plager, blant annet skjelett- og muskelsmerter.

Manetens ferd fra thailandske farvann til stjernerestauranter og verdens største matmarkeder i Asia og USA, er nok et utslag av den intensiverte jakten på nye, næringsrike matmuligheter hentet ut av det store blå.

Fremtiden for maneter som supermat inngår som for de fleste arter fra havet, i et økologisk regnskap der de næringsmessige fordelene står mot et miljømessig og sosialt forsvarlig uttak.

Lange tråder Manetfisket i Thailand er blitt en viktig inntektskilde for mange som tidligere drev med vanlig fiske.

Hot Spicy manetsalat med lime, chili, fiskesaus, selleri, løk, sukker, salt. pepper, persille- og korianderblader. Dette er en av de mest populære rettene på menyen i en lokal restaurant sørvest for Bangkok. Alle foto: Karl Mancini

Tungt fiske Man må være to for å fiske etter maneter: Én drar manetene inntil båten med en håv, mens den andre får dem inn i garnet og om bord i båten. De vannholdige manetene kan veie opptil 10 kg stykket. Hver båt kan fiske 200 maneter på hver tur, og fiskerne drar gjerne ut på to til fem turer hver dag.

Sterke kvinner Når fiskerne kommer tilbake med fangst, som her i Songkhla-provinsen, lengst sør i Thailand på østkysten mot Thailandbukten, står et strandskift klar til få manetene over i bøtter og få dem renset og klar til veiing og videre bearbeiding.

Fra salt til mer salt Etter å ha blitt satt inn med salt, slik at manetene ikke mister næringsinnhold, separeres tentaklene fra hattene med en kniv, slik at delene kan selges separat. Straks etter denne delingen, plasseres de i separate beholdere fylt med saltvann. Alle foto: Karl Mancini

I transitt Flyttbare bassenger fylt med saltvann er satt opp på stranden for å samle og oppbevare de nyfiskede manetene. Ett av bassengene rommer hele maneter, mens to andre er avsatt til oppbevaring av hattene og tentaklene hver for seg straks de er delt.

Gode penger En innkjøper i Songkhla-provinsen sør i Thailand skriver ned vekten på et nyankommet parti med maneter. Han regner ut hvilken pris det kan videreselges for på markedet, en jobb han gjør på vegne av et eksportfirma. En av de beste tidene for manetfiske er regntiden. Da gjør regnet overflatevannet kjøligere, noe manetene tiltrekkes av. Men det er blitt vanskeligere å planlegge fisket etter årstidene, fordi klimaendringer gjør været mer uforutsigbart.

Proteinrik En manetarbeider viser frem en enorm, saltet manethatt som er gjort klar for salg til en fabrikk som viderebehandler den for eksport. De blå kassene er stappfulle med saltede maneter som er gjort klar for salg til eksportbedriftene. Alle foto: Karl Mancini

Sølete forhold På innsiden av en kaibygning på havnen i Ranong, like ved grensen til Myanmar, på vestkysten mot Andamanhavet, renses, saltes og veies tonnevis med maneter fisket i Myanmar. På grunn av den høye etterspørselen importerer Thailand store partier maneter fra nabolandet. De går både til innenlands konsum og til eksport. For mange av arbeiderne er det populært å legge kollagenrike manet-«skinn» på huden mens det jobbes. Alle foto: Karl Mancini

Presisjon Win Nyunt (sittende) jobber i sjømatbedriften Chockdee i Samut Sonkhram, sørvest for Bangkok, og under oppsyn av en inspektør legger hun saltede maneter som skal eksporteres til Sør-Korea, i store trekasser.

Eksklusivt På Institutt for marinbiologi ved Burapha universitet i Chonburi øst i Thailandbukten, oppbevares ulike lokale manetarter i krukker i forskningsøyemed. I krukken i midten ligger det eksemplarer av kubemaneter, hvis tentakler slipper ut gift som kan være ekstremt dødelig for mennesker. Blant tusener av ulike manetarter anses kun 11 å være egnet som menneskeføde.

Utforskes En forsker ved Burapha University studerer en manets struktur under mikroskopet. Manetkroppen har lavt fettinnhold og er rik på proteiner og kollagen, noe som gjør den attraktiv som både supermat og til bruk i kosmetikk.

Stor kapasitet I en stor lagerbygning i havnen i Ranong vest i Thailand, på grensen mot Myanmar, har man rom til å ta imot tonnevis med maneter hver dag. Myanmar, Kina, Indonesia, Malaysia og Filippinene driver et tilsvarende manetfiske som Thailand. I Kina oppdrettes også manetlarver i innsjøer, som settes ut i havet for å vokse. Også Japan, Korea og Vietnam er viktige markeder for maneter til bruk i matlagning. Enkelte asiatiske flyselskaper har manetsalat som del av serveringen om bord. Alle foto: Karl Mancini

Driver stort i manetindustrien Chaleamchai Ongtamakul eier Tat kak-utstikkeren i havnen i Ranong. Alle som jobber for ham, laster hver dag av flere tonn med maneter fisket i nabolandet mot nord, Myanmar. De store partiene med renset og saltet vare fraktes til Bangkok i store containere, der den videreselges for eksport. De største mottagerlandene er Sør-Korea, Japan, Kina, Russland, Malaysia, Sri Lanka og USA.

Tregt tradisjonelt fiske For bare få år siden var maneter av liten interesse for fiskerne i Thailand. Når de fikk maneter i garnene som bifangst, ble de gjerne kastet på sjøen. Etter at forskere har begynt å snakke varmt om de helsemessige fordelene ved å spise maneter, har interessen økt voldsomt. Flammemanet (Rhopilema esculentum) er en av de mest brukte artene i matlaging. Båtene på bildet over t.v. har nettopp avlevert en stor last med nyfangede maneter til mottaket i Ranong.

Kinesisk favoritt Manetprodukter er del av sortimentet i utsalg for tradisjonell kinesisk medisin, som her i Chinatown i Bangkok. Kinesisk medisin mener maneter innehar legende virkning blant annet mot artrose, ryggsmerter, astma og brannsår. Det er større enighet om at manetene også inneholder kollagen som anses å ha pleiende effekt på huden.

Velanrettet I Kina har maneter vært på bordet i 1700 år. Maneter er også mer etterspurt i nye land utenfor Asia. I finere restauranter i Bangkok, Seoul, Taipei og Tokyo serveres maneter vanligvis som en relativt kostbar salat. Denne manetsalaten med japansk tarabakrabbe og østerssaus med chili er komponert av den kinesiske kjøkkensjefen i restauranten Hui XiaoYang, beliggende på en takterrasse i Bangkok. Det er stor etterspørsel etter retten fra godt bemidlede stamgjester. Alle foto: Karl Mancini

Manetmoro Den eksklusive takterrassebaren Tichuca på toppen av T-One-bygningen i Bangkok sentrum er også kjent som «Manetbaren» på grunn av formen på den spektakulære baren, laget av opplyste bambuspinner som henger ned som tentaklene på en manet. Fra takbaren har man storslått utsikt over millionbyen.