Verdens farligste dyr? Det er ørlite. Kun fem millimeter stort. Det trives i sumper og vannpytter og liker å holde seg varmt. Anopheles-mygghunnen kan overføre en parasitt som forårsaker malaria. Man anslår at denne tropesykdommen tar livet av mer enn 600 000 mennesker i året, de aller fleste i Afrika.
Én ting må sies med en gang: Ingen trenger å dø, for malaria kan i utgangspunktet kureres lett som bare det. Men sykdommen blir for ofte ikke oppdaget og behandlet i tide.
Mer enn 600 000 dødsfall som følge av malaria – tallene er sjokkerende. Men denne historien er ikke ment å skremme. Den skal vise hvordan menneskeheten ønsker å sette myggen på plass, hvordan menneskeheten oppnår suksess.
| Fakta |
Malaria> Navnet kommer av italiensk mal aria, 'dårlig luft', da man tidligere trodde sykdommen skyldtes et smittestoff i luften, miasme, som særlig fantes i sumpområder. > Malaria er en infeksjonssykdom som skyldes parasitter som kalles plasmodier, og det finnes en rekke ulike arter, og fem som smitter mennesker. Parasitten er en bitte liten organisme som kan overføres til mennesker via myggstikk fra hunn-mygg av slekten Anopheles. > Malaria er utbredt over store deler av den tropiske verden, i Asia, Sør- og Mellom-Amerika, men problemet er størst i Afrika, hvor ca. 92 prosent av malariatilfellene forekommer. > Ubehandlet malaria er en farlig og potensielt dødelig sykdom. > Det kan gå fra en uke til flere måneder etter smitte før du blir syk. > Det vanligste symptomet er feber som kommer i sykluser. Andre symptomer er hodepine, muskelsmerter, oppkast eller diaré. Uten rask behandling kan man utvikle hjernemalaria og bli forvirret (delir). Alvorlig malaria kan gi krampeanfall, besvimelse eller koma. > Den beste måten du kan forebygge malaria på, er å unngå å bli stukket av mygg. Legemidler (malariaprofylakse) kan også forebygge malaria, men ingen behandling kan beskytte deg helt. Ulike legemidler anbefales til ulike områder av verden, og de kan gi ulike bivirkninger. > Klimaendringer har ført til bekymring for at malaria kan komme tilbake i Sør-Europa. Hellas ble erklært malariafritt i 1974, men siden 2009 er det rapport-ert tilfeller av malaria blant personer som ikke hadde reist i malariaområder. > Verdens malariadag markeres 25. april hvert år. Kilder: Store medisinske leksikon, Helsenorge, FHI
|
En titt på den historiske malariastatistikken tjener dette formålet: Mellom år 2000 og 2009 falt antall dødsfall med nesten 40 prosent. Og gang på gang har Verdens helseorganisasjon erklært malaria for utryddet i enkelte land: I Kina i 2021, og nå senest i Aserbajdsjan og Tadsjikistan.
Suksess etter 100 år med forskning
«Vi har gjort utrolige fremskritt de siste 20 årene», sier Michael Ramharter, som leder den kliniske forskningen ved Bernhard Nocht Institute for Tropical Medicine i Hamburg.
I dag kan malaria diagnostiseres raskere, det finnes bedre impregnerte myggnett, nye insektmidler og nye behandlingsformer. I 2019 kom verdens første malariavaksine som er blitt anbefalt av Verdens helseorganisasjon – og først i oktober 2023 kom det en ny. Vaksinene gis til barn under fem år, som er de som oftest dør av sykdommen.
Dette er små seire. Faktisk anser malaria-ekspert Peter Kremsner verdens første malariavaksine, Mosquirix, som en milepæl:
«Hundre års forskning på malariavaksiner har ikke gitt noen resultater – og nå har vi Mosquirix.»
Kremsner var involvert i de kliniske forsøk-ene og forsker på egne malariavaksiner ved Universitetssykehuset i Tübingen i Tyskland.
«Disse er mye mer komplekse enn vaksiner mot virussykdommer som skyldes sars-cov-2 (koronavirus)», forklarer han. «Når det gjelder malaria, finnes det nemlig ikke bare noen få, men tusenvis av mulige innfallsvinkler for antigener.»
Vaksiner som et nytt verktøy mot malaria kommer akkurat i tide. For det hører også med til historien at fremskrittene står i stampe. Som følge av koronapandemien og nedstengningene døde flere mennesker av malaria igjen enn tidligere år, blant annet fordi det ble delt ut færre myggnett. Man ser utviklingen av resistens mot legemidler og insektmidler. En ny myggart sprer seg i byene. Og klimaendringene kan bære malariaen med seg nordover.
Et plantestoff som grunnlag for dagens behandlingsformer
Menneske mot mygg – det har bestandig vært en konstant frem og tilbake: Mennesket finner opp et medikament, sykdomsfremmende organismer blir resistente mot det, mennesket svarer med et nytt medikament. For eksempel ble en malariasykdom i flere tiår behandlet med klorokin, inntil det ikke lenger virket. Ved tusenårsskiftet kom løsningen med såkalte artemisininbaserte kombinasjonsterapier (ACT).
«De er fremdeles svært effektive i dag, til tross for de første isolerte tilfellene av artemisinin-resistens i Sørøst-Asia», sier Peter Kremsner.
Artemisinin er et stoff som finnes i planten Artemisia annua, eller søtmalurt. Den kinesiske farmakologen Tu Youyou og hennes team isolerte stoffet allerede på 1970-tallet. I 2015 mottok hun Nobelprisen i medisin «for sine oppdagelser av en ny behandling mot malaria». Siden 1990-tallet har ACT vært den mest brukte behandlingen for pasienter med malaria.
Malaria er en kompleks og komplisert infeksjonssykdom å bekjempe. Parasitten går gjennom ulike stadier i menneskets lever og blod. En enkelt mygg kan smitte hundrevis av mennesker, og malaria ble i 2022 rangert som verdens fjerde mest smittsomme sykdom, etter covid-19, tuberkolose og hiv/aids. Den som har vært syk én gang, kan bli syk igjen umiddelbart etterpå. For å bli i det minste delvis immun, må man sannsynligvis smittes «minst fem til ti ganger ganske raskt etter hverandre», forteller Kremsner.
Pilotprosjekter i Afrika
Vaksinasjon med Mosquirix kan forhindre at folk blir alvorlig syke i første omgang. Men vaksinen er ennå ikke særlig utbredt. Så langt er den bare gitt til barn i tre pilotområder i de afrikanske landene Malawi, Kenya og Ghana.
En stekende varm aprildag viser sykepleier Edna Domenya rundt på barneavdelingen på Ewim helsesenter i byen Cape Coast, på kysten av Ghana i Vest-Afrika. Utenfor på plaststoler venter mødre og bestemødre med spedbarn. Inne i avdelingen løper personalet rundt, mens pasientjournalene hoper seg opp på trebord. Vaksinen oppbevares i en fryser.
Pilotprogram Sykepleier Edna Domenya (t.v.) og kollegene ved Ewim helsesenter har tilbudt malariavaksiner til barn siden 2019, som del av et vellykket pilotprogram i regi av WHO, som mener prosjektet har vist at vaksinen er trygg og enkel å administrere. Alle foto: Benjamin Breitegger
Sykepleierne vaksinerer med Mosquirix fire ganger: Den første delvaksinasjonen gis til barn i den sjette levemåneden, den andre i syvende måned, den tredje i niende måned, og den fjerde, boosteren, gis til barn etter 24 måneder. Edna Domenya forteller at mødre spør henne om barnet deres noen gang vil få malaria.
«Dere må fortsette å sove under myggnett og spraye rommet når dere ser mygg», sier hun til dem, «vaksinen er bare et ekstra tiltak.» Ifølge WHO viser pilotprosjektet at malariavaksinen kan hjelpe barn. Den er trygg og enkel å administrere.
Bedre utsikter På barneavdelingen ved Ewim helsesenter i Cape Coast på kysten av Ghana er denne lille jenta en av de mange barna som rutinemessig veies og undersøkes, og nå også får ta del i et vaksineprogram mot malariasmitte. Over 1,7 millioner barn i land som deltar i dette pilotprosjekt i Ghana, Kenya og Malawi, har fått minst én vaksinedose. I 2024 skal vaksinen tilbys i flere andre malariabelastede land. Foto: Benjamin Breitegger
Billig ny vaksine?
I april 2023 kunngjorde Ghana og Nigeria at de foreløpig hadde godkjent en annen malariavaksine. Navnet er R21, og den er utviklet ved Oxford University. Legemiddelmyndighetene i de vestafrikanske landene hadde fått se resultatene fra de kliniske studiene. I oktober 2023 fulgte Verdens helseorganisasjon (WHO) opp med sin anbefaling.
«Som malariaforsker har jeg alltid drømt om den dagen vi får en trygg og effektiv vaksine mot malaria. Nå har vi to», uttalte WHOs generaldirektør Tedros Ghebreyesus.
R21 ligner på Mosquirix, men har noen viktige fordeler: Den kan produseres i millioner av eksemplarer – og den forventede kostnaden er bare noen få amerikanske dollar pr. dose.
Andre vaksiner er på trappene: Biontech, for eksempel, som er kjent for sin covid-19-vaksine, arbeider for tiden med mRNA-baserte malariavaksiner.
Det tyske selskapet planlegger å produsere vaksinen lokalt i Rwanda, Senegal og Sør-Afrika i fremtiden. Selskapet startet kliniske studier i desember 2022.
Vellykket satsing James Frimpong, pensjonert avdelingsdirektør for det nasjonale malariakontrollprogrammet i Ghanas hovedstad Accra, har registrert en stor nedgang i antall malariadødsfall blant barn under fem år. Myggen får sitt smittestoff via et smittet menneske. Hver eneste malariapasient kan dermed indirekte smitte hundrevis av andre mennesker via myggstikk.
Det er viktig å merke seg at heller ikke vaksiner er noen mirakelkur mot malaria. Den eksisterende Mosquirix-vaksinen er ikke perfekt – WHO oppga en reduksjon på 30 prosent i dødelig alvorlig malaria da den ble anbefalt for to år siden. R21 er blitt markedsført av utviklerne som mer effektiv, men WHO har ennå ikke sett noen bevis på dette.
I områder der malariasmitten stort sett er begrenset til fire eller fem måneder i året, er begge vaksinene svært effektive når de gis rett før malariasesongen.
En trippel vaksinasjonsserie med R21 viser ifølge WHO en reduksjon på 75 prosent i symptomatiske malariatilfeller det første året. En fjerde vaksinasjon (booster) etter ett år opprettholder beskyttelsen. Mosquirix, som gis sesongmessig, er like effektiv.
Og disse vaksinene forventes også snart å nå ut til flere barn: Mosquirix vil bli introdusert i noen afrikanske land tidlig i 2024, og R21 vil være tilgjengelig fra midten av året.
Minst 28 land i Afrika planlegger nå rutinemessig vaksinasjon mot malaria, slik Ghana allerede gjør som en del av sitt pilotprosjekt.
Effektiv, men ingen mirakelkur Malariavaksinen i pilotprogrammet gis til barn under fem år, som er de som er mest utsatt for sykdomssmitte fra myggen. Det finnes nå to ulike effektive vaksiner mot malaria, men de er ennå bare et av flere tiltak for å redusere smitte. Alle foto: Benjamin Breitegger
Kan malaria bekjempes?
For ekspertene gjenstår det store spørsmålet: Kan malaria bekjempes en gang for alle? To fagkommisjoner har tatt for seg dette spørsmålet, forteller Michael Ramharter. Resultatene er motstridende. I det anerkjente medisinske tidsskriftet The Lancet kom et team på 41 forskere i 2019 frem til konklusjonen: Dette vil være mulig innen 2050.
Noen uker tidligere hadde WHO publisert en forkortet versjon av sin egen rapport. Resultatet var mer pessimistisk. Malaria kan ikke utryddes i overskuelig fremtid, var konklusjonen. Og advarselen: Å sette urealistiske mål kan bare føre til frustrasjon og motreaksjoner.
Michael Ramharter tilhører selv den skeptiske siden: Akkurat nå finnes det ikke verktøy til å eliminere malaria i høyendemiske områder, sier han. Så hva må til? «En vaksine med 80 til 100 prosent beskyttelse.»
Peter Kremsner er av samme oppfatning: Det vil kreve en vaksine som er nesten 100 prosent effektiv og svært godt tolerert. Ideelt sett bør den være effektiv i flere år, helst livet ut. Så langt har vi ikke kommet ennå. Vaksinasjon kommer i tillegg til velprøvde tiltak, som å sove under myggnett og sprøyte med insektmidler. Det beste er at myggen ikke stikker i første omgang.
Hvis den likevel stikker og overfører parasitten, kan den smittede kureres. Teoretisk sett. Man vet nemlig mye om malaria, og det finnes effektive medisiner.
At hundretusener av mennesker likevel dør hvert år, er først og fremst et forsyningsproblem, sier Ramharter. Med andre ord: Helsesystemene i de berørte landene er for svake. Hurtigtester og behandling er ikke alltid mulig, og det er for langt til nærmeste helsesenter.
Viktig tilbud Den lille babyen er ferdig med dagens helsesjekk og får et smil av sykepleier Edna Domenya. Et barn må gis fire doser med malariavaksine i sine to første leveår for optimal beskyttelse. Plakatene på veggen bak gir informasjon om betydningen av å vaksinere seg ikke bare mot malaria, men også polio og covid-19.
På Ewim helsesenter i Ghana har barnesykepleiere vaksinert mot malaria siden 2019. Alle spedbarn får den første vaksinen i sjette levemåned. Det er fortsatt takket være det heldige sammentreffet at foreldrene bor i området og sokner til poliklinikken i Cape Coast.
I årene som kommer, trenger det ikke lenger å være tilfeldigheter. Da vil barn i Ghana og senere i hele Afrika kunne vaksineres mot malaria, like naturlig som de i dag vaksineres mot meslinger.