Houston, Texas
Den tyske astronauten Matthias Maurer hadde bare vært om bord på den internasjonale romstasjonen ISS i tre dager da hans verste mareritt var i ferd med å bli virkelighet. Det var 15. november 2021, og han og resten av besetningen ble vekket tidlig om morgenen av et alarmanrop fra Nasas kontrollsenter i Houston i Texas.
«Fragmenter av romsøppel suser mot romstasjonen og truer med å ødelegge den og astronautene om bord», lød advarselen.
| Fakta |
Om satellitter> En satellitt er et objekt som går i bane rundt en planet. Naturlige satellitter refererer typisk til måner og asteroider fanget av tyngdekraften, men siden russerne sendte opp den første menneskeskapte satellitten ved navn «Sputnik 1» i 1957, er det oftest de menneskeskapte satellittene som forbindes med ordet. > De siste tre årene har antallet satellitter økt eksponentielt, slik at det i dag er opptil 5000 operative satellitter i omløp. I tillegg er det rundt 3000 «døde» satellitter, som ikke lenger er i bruk, men som fortsatt går i bane rundt Jorden. > Elon Musks romselskap SpaceX har alene skutt opp mer enn 2000 såkalte Starlink-satellitter, som blant annet hjelper ukrainerne under krigen mot Russland. Mange andre aktører beveger seg inn i markedet, og det anslås at det innen 2030 kan være 100 000 satellitter på himmelen. > Konsekvensene kan være mange, fordi det mangler felles kjøreregler og fordi utviklingen går ekstremt fort. Risikoen for kollisjoner øker, og hvis vi når det såkalte Kessler-syndromet, kan en ond sirkel av konstante kollisjoner bli umulig å bryte. Kilder: NASA, DTU Space, University of Texas
|
«Vi ble helt stille. Du kan forestille deg det ... Man har trent så lenge – i mitt tilfelle i 13 år – og så plutselig, etter få dager, er kanskje alt over», forteller Maurer om de dramatiske timene i et intervju med Financial Times.
Marerittet uteble heldigvis, og det ble ingen ødeleggende kollisjon med romstasjonen. Men astronautene måtte gå i dekning i sikkerhetsrommet mens omtrent 1500 småbiter av romsøppel passerte dem flere ganger med 90 minutters mellomrom – det er tiden det tar for satellitter og romavfall å sirkle rundt Jorden i 25 000 kilometer i timen.
Noen uker etter at Matthias Maurer våren 2022 kom tilbake fra sin 177 dager lange romreise, holdt han et foredrag ved Houston Space Center og var fortsatt preget av hendelsen.
Sjokket ble ikke mindre da det viste seg at romsøppelet ikke var et resultat av en tilfeldig kollisjon mellom en satellitt og noe annet romsøppel, slik som av og til skjer. Nei, det var derimot Russland som bevisst hadde avfyrt et missil mot deres inaktive Cosmos 1408-satellitt for å demonstrere sin militære makt overfor omverdenen.
«En hensynsløs og farlig handling», kalte Nasa-sjef Bill Nelson det etterpå og påpekte at man «ikke vil tolerere oppførsel som setter internasjonale interesser i fare».
Mot 100 000 satellitter om få år
Russlands nedskyting av en nedlagt satellitt i fjor møtte verdensomspennende fordømmelse. Men hendelsen satte også i gang en diskusjon som vil bli viktig i årene som kommer. Nemlig hva man må gjøre for å unngå farlige kollisjoner i verdensrommet, alt mens antall satellitter mangedobles – hver eneste måned.
Den lave jordbanen var ellers et ensomt sted frem til 1957, da sovjetkommunistene kom før amerikanerne med oppskytingen av verdens første menneskeskapte satellitt, «Sputnik 1». Under den kalde krigen begynte man å ta i bruk spionsatellitter, og i 1960 lyktes amerikanerne med å sende de første spionsatellittene ut i verdensrommet. De tok bilder av hele Jorden – inkludert av Sovjetunionen – for å samle informasjon om sovjeternes militære aktiviteter.
«Spionsatellitter kom til å spille en helt avgjørende rolle i nedrustningsavtalene mellom Sovjetunionen og USA. De ble garantien for at motparten overholdt avtalene», forklarer astrofysiker Michael Linden-Vørnle ved DTU Space*.
Nestenulykke Den tyske astronauten Matthias Maurer ble skremt da den internasjonale romstasjonen nesten ble truffet av romsøppel. Foto: Nasa
På 1970- og 1980-tallet gikk det langsomt fremover med antall aktive satellitter som rundet 500 i tiden rundt Berlinmurens fall. I de påfølgende tiårene fortsatte antallet å øke i et rolig tempo, og i 2019 hadde vi rundet 2000 satellitter.
Men hør nå godt etter: Det anslås at det om mindre enn åtte år – innen år 2030 – kan være ikke færre enn 100 000 satellitter i bane rundt Jorden.
«Inntil nylig var det slik at når man kikket på stjernene, så kunne man i vrimmelen plutselig se en enkelt satellitt. Om noen år kan det godt være omvendt. Man går ut og ser på satellitter og får så øye på en stjerne», sier Linden-Vørnle.
Det er spesielt ett selskap som har en andel i den eksponentielle økningen av satellitter på nattehimmelen. Det er snakk om SpaceX, Elon Musks romselskap, som i 2019 for alvor satte i gang vår tids satellittrevolusjon. Om bord på en SpaceX-rakett var de første Starlink-satellittene, som det nå tre år senere er 2000 av.
Elon Musk og Starlink har ett overordnet mål: At hele Jordens befolkning skal ha sikker, rask og billig tilgang til Internett. Og verdens rikeste mann er ikke den eneste på banen. Amazon har lignende planer med Jeff Bezos' prosjekt Kuiper. Britiske OneWeb, kinesiske China Satellite Network Group og amerikanske Swarm er også involvert. Sistnevnte har til og med sendt noen satellitter i bane uten å spørre om tillatelse først, noe som understreker at dette til tider er et anarkistisk marked 600 kilometer over hodet vårt.
Økende problem Astrofysiker Michael Linden-Vørnle er bekymret for det raskt økende antallet satellitter og mengden romsøppel som går i bane rundt Jorden. Foto: DTU Space
Satellitter kan bli et våpen i verdensrommet
Ifølge Michael Linden-Vørnle er den rombaserte infrastrukturen allerede en forutsetning for at vårt moderne samfunn i det hele tatt kan fungere.
«Satellittene brukes særlig til navigasjon – det vil si sys-temer som GPS – og til å overvåke Jorden på ulike måter samt kommunikasjon. Blant annet med bilder tatt fra verdensrommet, slik at man kan se bevegelser på Jorden i stor detalj», sier han.
Ifølge astrofysikeren snakker man generelt om en dobbel funksjon – dual use – ved de fleste satellitter. Det betyr at vanlige satellitter kan tilpasses og brukes militært ved behov. Og nettopp fordi satellitter også kan brukes til å overvåke fienden – for eksempel ved å avskjære radiokommunikasjon og lokalisere tropper – vil verdensrommet i fremtiden bli en del av krigens slagmark.
«Hvis det var en krig mellom Russland og USA eller Russland og Europa, ville en del av en slik krig vært å sabotere hverandres satellitter for å svekke fienden», sier Michael Linden-Vørnle.
Han spår at det vil skje ved for eksempel å forstyrre satellittens kommunikasjon ved scrambling eller jamming. Det er metoder som brukes for å ødelegge satellittenes evne til å kommunisere uten å sprenge dem.
«Det er dumt hvis man skyter ned hver-andres satellitter, for det vil nemlig skape stor fare for alle satellitter dersom flere tusen vrakdeler plutselig svever rundt i verdensrommet i 40 000 kilometer i timen», påpeker astrofysikeren.
Elon Musk endrer krigen i Ukraina
Krigen i Ukraina var bare noen få dager gammel da en ukrainsk minister ga Elon Musk en hard tid. Ukrainas digitaliseringsminister, Mykhajlo Fedorov, skrev på Twitter 26. februar 2022:
«Mens du prøver å kolonisere Mars, prøver Russland å okkupere Ukraina. Vi ber deg sende Starlink-stasjoner til Ukraina».
Enda mer oppsiktsvekkende var det at det ikke gikk mer enn et halvt døgn før Elon Musk var klar med et svar:
«Starlink-tjenester er nå aktive i Ukraina. Flere terminaler er på vei.»
Avgjørende teknologi Ukrainas digitaliseringsminister, Mykhajlo Fedorov, ba Elon Musk og Starlink om hjelp til å sikre kommunikasjonen da Russland invaderte landet. Foto/skjermdump: Ukrainas digitaliseringsdepartement/Twitter
Siden da har satellittene sørget for at det alltid er internett på Ukrainas sykehus og militærbaser. I mars ble Starlink-appen den mest nedlastede i Ukraina.
Satellittselskapet har gitt de ukrainske styrkene mulighet til å kommunisere med hverandre, uavhengig av om noen av dem har vært fanget bak fiendens linjer. Samtidig har russerne ikke klart å hacke systemene eller hindre kommunikasjon mellom bakken og Starlinks satellitter.
Den amerikanske militæranalytikeren Trent Telenko fra University of Texas mener at tjenestene som Elon Musks prosjekt har levert, har gjort en enorm forskjell i krigen.
«Dette er den første Starlink-krigen. Hæren som har tilgang til satellittene, har overtaket i krigen», skisserer han.
Ved DTU Space har professor John Leif Jørgensen også fulgt med på satellittenes betydning for krigen. Han mener hovedårsaken til at Ukraina ikke ble overkjørt de første ukene av invasjonen, er at USA delte etterretning fra verdensrommet med Ukraina.
«Amerikanerne viser bilder fra det private selskapet Maxars satellitter, men de har sannsynligvis enda bedre data, som ikke deles med pressen», forklarer han.
«Å lamme en fiendes evne til å overvåke fra verdensrommet er derfor veldig attraktivt fra et militært synspunkt. Og både USA, Kina, India og Russland har vist at de kan skyte ned enkelte satellitter med missiler fra bakken», sier Jørgensen.
Dessverre går denne typen handlinger utover alle i hele verden, så inntil nå har alle nasjoner avstått fra å bruke slike midler i større skala, forklarer professoren.
«Men dersom en større konflikt blir varm, må vi nok regne med at mange svært verdifulle rombaserte systemer vil bli rammet eller kraftig forstyrret», sier Jørgensen.
Frykten for Kessler-syndromet
Uansett vil det økende antallet satellitter der oppe få konsekvenser. Og så er vi tilbake ved romsøppelet som astronauten Matthias Maurer har forferdelige mareritt om.
Ifølge Nasa er verdensrommet allerede fullt av rundt 9000 tonn søppel. 65 år etter «Sputnik 1» svever etterlatte romfartøyer, eksploderte motordeler og tusenvis av andre metalldeler rundt planeten vår i enorme hastigheter.
Det er for tiden rundt 5000 operative satellitter i bane, hvorav omtrent 4000 leverer tjenester fra lav bane rundt jorden. Ytterligere 3000 «døde» satellitter går også i bane rundt planeten.
Rundt halvparten av de aktive satellittene er skutt opp de siste tre årene, og de neste årene vil veksten som nevnt akselerere. Dette bringer oss til scenarioet presentert av Nasa-forsker Donald J. Kessler i 1978, det såkalte Kessler-syndromet:
Hvis romforurensning rundt Jorden blir stor nok, vil det resultere i en ond sirkel der romsøppel vil treffe satellitter som blir til mer søppel. Til slutt vil vi ikke lenger ha fri tilgang til verdensrommet fordi risikoen for at en satellitt kolliderer med romsøppel, blir for stor.
«Hvis du hadde spurt meg for ti år siden, ville jeg og de fleste romforskere sannsynligvis ha svart at vi aldri vil nå Kessler-syndromet. Men hvis man fortsetter å sende satellitter opp og ikke får kontroll på problemet med romsøppel, er det dessverre en mulig fremtid vi kan se inn i», påpeker Linden-Vørnle.
Mister vi tilgangen til satellittene våre, vil en stor del av vår verden bli påvirket, da vi også mister tilgangen til blant annet kommunikasjon, navigasjon og overvåking.
John Leif Jørgensen legger til:
«Menneskeheten må håpe at veien som følges internasjonalt for øyeblikket, ikke fører til en militarisering av verdensrommet», sier han.
«Rommet er et skattkammer av muligheter for oss alle, men Kessler-syndromet vil på kort tid kunne gjøre rommet ubrukelig i mange generasjoner», konstaterer professoren.
Jorden i perspektiv Matthias Maurer hadde god utsikt over Jorden da han var om bord i ISS. Foto: Esa
Når man ser alt ovenfra
Tilbake hos Nasa i Houston forteller Matthias Maurer om en annen grenseoverskridende opplevelse fra sin tid på romstasjonen ISS. Godt 400 kilometer over Jordens overflate kunne han med det blotte øye se ned og observere Russlands invasjon av Ukraina:
«Krig sett ovenfra er hundre ganger mer irrasjonell enn fra bakken. Hvorfor holder ikke vi mennesker sammen?» spør den tyske astronauten og nevner at han blant annet fikk øye på de store svarte røyksøylene over havnebyen Mariupol, som russerne bombarderte i mars.
Tilbake på Jorden bekymrer Maurer seg også for risikoen for snart å gjøre Kessler-syndromet til virkelighet.
Han mener vi bør holde igjen det store satellittkappløpet, som ifølge ham allerede har løpt løpsk, og som vil sette et negativt avtrykk på verdensrommet.
«Det gjør meg utrolig trist å se at vi er i ferd med å gjenta i verdensrommet det vi allerede har gjort her på vår egen planet, sier han.
Aftenposten Innsikt retter
I en tidligere versjon av denne artikkelen kom det ikke frem at sitatet fra den tyske astronauten Matthias Maurer ble uttalt til Financial Times. Det er nå rettet. Artikkelen ble endret 19. april 2024.