Uforutsette faktorer og systemsvikt

«Nød lærer sulten mann å koke», sa den norske forfatteren Vera Henriksen. Om koking ikke lenger er noen stor utfordring, er behovet for å spise opp maten vi har, enormt.

Og kanskje er det nøden som vil vise veien. Global matvaresikkerhet er mer omtalt enn noensinne, og tall fra FN viser at hele 2,3 milliarder mennesker slet med å skaffe nok mat og gikk tidvis sultne i 2021. Ved årsskiftet var det rundt 828 millioner mennesker som sultet.

Mye skyldes uforutsette faktorer. Blant dem er klimaendringer med større variasjon i værforhold, økte råvarepriser og mangel på kunstgjødsel. De siste månedene har krigen i Ukraina forverret situasjonen.

Men eksperter peker også på et globalt matvaresystem som er lite egnet for å håndtere kriser.

Ensretting og færre, større aktører

– Vi har puttet alle eggene i én kurv, sier Eirin Marie Skjøndal Bar, førsteamanuensis ved Institutt for bioteknologi og matvitenskap ved NTNU.

– Det globale matvaresystemet har gått mot en ensretting over lang tid. Vi har færre og færre – og stadig større – aktører med spesialiserte storproduksjoner, såkalte monokulturer*.

* Dyrking av samme planteart eller kulturvekst på samme jordstykke i år etter år, uten å skifte med andre arter eller vekster.

– I dag får vi nesten alle kalorier vi putter i oss, fra 12 forskjellige planter og fem ulike dyr, selv om vi har godt over 5000 kjente spiselige planter å velge mellom, påpeker Bar.

– Den type ensretting og oppskalering av produksjonen har vært hensiktsmessig for å fremskaffe nok kalorier til etterkrigstidens økende befolkning. Samtidig har ensrettingen overutnyttet systemet og gjort produksjonen mer sårbar.

Et lite variert og sterkt sammenkoblet produksjonssystem fører til stort frafall dersom et område får dårligere forhold og endrede værsystemer. Og når vi får en krise ett sted, vil konsekvensene forplante seg. I tillegg viser statistikk for de senere år at når innsatsfaktorene har økt, har ikke utbyttet økt tilsvarende.

– Vi har hatt en brutto økning av utbyttet, men vi har kompensert med enda større innsatsfaktorer, som kunstgjødsel og sprøytemidler. Vi må stadig øke tilførselen fordi monokulturer utarmer jorden, sier Bar.

Blant viktige innsatsfaktorer i gjødselproduksjon er naturgass, nitrater, fosfor og kalium. Prisen på disse råvarene har økt sterkt i løpet av det siste året grunnet økt etterspørsel og usikkerhet.

– Det er mange sammenfallende ting som gjør at vi må tenke annerledes. Vi er sårbare for endringer, som vi vet kommer. Derfor må vi se på matsvinnet, sier Bar bastant.

En tredjedel i søpla

FN anslår at en tredjedel av all mat som produseres på verdensbasis, kastes. I Norge havnet over 450 000 tonn mat – nok til å mette en million mennesker – i søpla i 2020. Det tilsvarer rundt en femtedel av maten vår, ifølge en rapport publisert av regjeringen i 2021. Og hva vi gjør her hjemme spiller en rolle.

– Vi har en selvforsyningsgrad på rundt 40 prosent. Resten kommer fra import. Når vi kaster mat i Norge, må vi erstatte disse kaloriene. Det gir et unødvendig avtrykk på et allerede presset system, sier Bar.

– Matproduksjon er klimaintensivt og står for en tredjedel av verdens klimautslipp. På vei mot et mer rettferdig lavutslippssamfunn er reduksjon av mat-svinn et av de billigste og mest effektive klimatiltakene, sier Emil Beddari, fagrådgiver i Framtiden i våre hender.

Reduksjon av matsvinn er forankret som et tiltak i rapporten «Klimakur 2030», der ulike berørte direktorater har utredet hvordan Norge kan få til minst 50 prosent reduksjon av ikke-kvotepliktige utslipp i 2030 sammenlignet med 2005. Rapporten anslår at matsvinn fra jordbruket har et reduksjonspotensial på 1,5 millioner tonn CO₂-ekvivalenter.

– Matproduksjon tar dessuten opp store landområder, og innsatsfaktorene i landbruket er kostbare og knappe. Det å investere så mye tid, penger og ressurser i maten for deretter å kaste den, er et åpenbart feilsteg, sier Beddari. Han peker også på det han mener er en urettferdig ressursfordeling.

– Det er økende ulikhet i det norske samfunnet. Samtidig kaster vi spiselig mat, mens prisene øker og det er mangel på mat internasjonalt. 

Frivillig samarbeidsavtale

Matsvinn skjer i samtlige ledd i verdikjeden, men noen kan tillegges mer ansvar enn andre, mener fagrådgiveren i Framtiden i våre hender. I dagens marked har nemlig maten mange stoppesteder før den havner på middagstallerkenen. Reisen starter i primærnæringen – bønder, fiskere og havnæring. Deretter går den eksempelvis til foredling og pakkerier, via grossist til distribusjon, og videre til dagligvarehandel eller restauranter, før den til slutt havner hos forbrukerne.

Leddene i verdikjeden og for de ulike produktene har alle forskjellige utfordringer, ifølge Beddari. Disse blir forsøkt kartlagt i Bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn, som myndighetene og en rekke interesseorganisasjoner i matbransjen inngikk i 2017.

Avtalen er pr. i dag det mest omfattende norske initiativet for å slå ned på matsvinn. Gjennom å kartlegge og rapportere matsvinn innen sin matsektor, skal partene få grunnlag til å innføre tiltak som skal forhindre kasting av mat gjennom hele verdikjeden. Målet er å redusere matsvinn med 30 prosent innen 2025 og å halvere det innen 2030, sammenlignet med 2015.

Forbrukerne er de største synderne. I 2020 ble hele 216 000 tonn mat kastet av norske husholdninger. Det utgjør nær halvparten av totalen på 454 350 tonn som er innrapportert. Etter husholdningene følger matindustrien (bedrifter som videreforedler mat), dagligvarehandel, og jordbruk, med henholdsvis 86 000, 67 400, og 41 700 tonn.

– Ja, forbrukere kaster mest, men systemet er ikke rigget for så mange andre alternativer – det er enten å spise eller å kaste. Industrien har derimot flere mulige utveier, sier Beddari.

Men hva kastes det mest av? Dette varierer også ut fra hvilket ledd som undersøkes. I matindustrien troner frossen mat øverst på listen, med hele 37 prosent av svinnet. I dagligvarebransjen er det baker-varer og frisk frukt og grønt som dominerer, med henholdsvis 42 og 34 prosent av maten som går i søpla.

Også i jordbrukssektoren er det frukt og grønt som utgjør det desidert største tapet, med over 27 000 tonn forkastede produkter. Melk står for 2050 tonn, mens det i 2020 ble kastet 1600 tonn kjøtt.

Behov for mer regulering

Dette er et eksempel på at regulering av markedet gir mindre matsvinn, påpeker Eirin Bar ved NTNU.

– I Norge er det henteplikt på melk og kjøtt, men ikke på frukt og grønt. I melkeproduksjonen blir det regulert hvor mye melk som er lov å produsere via et kvotesystem. Det er styring av produksjonen for å unngå over- eller underproduksjon, og melk kan videreforedles til ost og smør med lengre holdbarhetstid.

– Frukt og grønt er mindre regulert, og det ser vi tydelig av svinnet.

Beddari i Framtiden i Våre Hender minner om at dagens frukt- og grøntmarked er dominert av bransjestandarder for størrelse, kvalitet og estetikk. Disse må oppfylles for at bonden skal få full pris for produktet – eller for at noe overhodet skal bli brukt som menneskemat.

Produkter som faller utenfor bransjestandarden for konsum, kan enten bli solgt som billigere alternativer eller gå til industriforedling, dyrefôr eller forbrenning.

– Dette kan gjelde fullt spiselige produkter, påpeker Beddari.

– Råte eller annen skade kan gjøre noe uspiselig. Men også fullgode matvarer som ikke når den spesifikke standarden som er bestemt av bransjen, er del av svinnet. Norske poteter kan bli underkjent for konsum hvis de er for små, men samtidig importerer vi dyre perlepoteter fra utlandet. 

Mer aksept enn tidligere

Som Norges ledende agentur for frukt, bær og grønnsaker, håndterer Bama årlig over flere hundre tusen tonn ferske produkter fra hele verden.

Kommunikasjonsansvarlig i Bama, Pia Gulbrandsen, bekrefter at det ikke er markedsregulering av frukt og grønt i Norge, og at det dermed ikke er mottaksplikt på produkter. Likevel søker markedet å balansere produksjonen med langsiktige leverings- og samarbeidsavtaler, og nøye planlegging av produksjonsvolumer og prissetting.

– Denne markedsmodellen i grøntnæringen har fungert meget godt i snart 25 år. Den har sikret produsentene markedstilgang, bidratt til balanse i et komplisert marked for ferskvare og sikret økt norsk-andel for frukt og grønt.

Hun mener også at det er mye større aksept for forskjellige produktkvaliteter nå enn tidligere.

– Verdikjeden for frukt og grønnsaker har som mål å bruke så mye av norske avlinger som mulig. Gartnerhallen, Bama og kundene våre samarbeider om spesifikasjoner som revideres fra år til år ut fra hva slags avlinger som foreligger, sier Gulbrandsen.

Hun ønsker å kommentere det Framtiden i Våre Hender mener er strenge bransjekrav.

– Vi skiller mellom alvorlige og mindre alvorlige avvik. Blant alvorlige er temperaturskader, fremmed smak og lukt, råte og mugg. Dette handler om mattrygghet for forbrukerne, og der råder nulltoleranse.

For farge, form, størrelse, modenhet og skitt, har Bama en toleranse på opptil 10 prosent avvik. Gulbrandsen trekker blant annet frem poteter, hvor de pakker alt i størrelse mellom 28 og 67 mm.

– Det finnes en nedre grense for hva som er mulig å høste fra åkrene. Men vi sorterer og pakker stadig flere kvaliteter, størrelser og forpakninger. Det som ikke når den høyeste kvaliteten, kan bli lavprisalternativer med andre krav. I tillegg kan ukurante varer enten gå til storkjøkken eller industriell foredling, sier hun.

Det som blir faktisk matsvinn, blir stort sett utnyttet som dyrefôr. Bama hadde selv et svinn på 0,97 prosent av total omsetning i 2021. Av dette gikk 85,5 prosent til dyrefôr. 6 prosent gikk til forbrenning. Den lave andelen på 0,97 prosent kan delvis forklares av bransjeavtalens definisjon av hvor svinnet skal tilskrives: «Blir ikke råvaren akseptert og omsatt i videre ledd i matkjeden, teller den som matsvinn i jordbrukssektoren».

Dette vil si at hvis et fruktmottak underkjenner et eple grunnet utseende, størrelse eller råte, skal svinnet registreres hos eplebonden.

Mer og mindre suksess

Men hvordan ser det ut videre i verdikjeden?

En undersøkelse gjort av Norsk institutt for bærekraftsforskning, Norsus, viser at matindustrien fra 2015 til 2020 faktisk økte matsvinnet sitt med 2300 tonn. Korrigert for befolkningsøkning er det likevel en nedgang. Også uforutsigbar produksjon som følge av koronapandemien trekkes inn som medvirkende faktor.

Av 86 000 tonn svinn i matindustrien i 2020, gikk 70 prosent til dyrefôr, og 20 prosent ble brent. Resten gikk til biogass og kompost.

For dagligvarehandelen peker pilene i en mer positiv retning. Fra 2015 til 2020 har bransjen redusert årlig matsvinn med 10 prosent, som utgjør hele 14 950 tonn. Og av bransjens svinn gikk 45 prosent til biogass, 21 prosent ble dyrefôr, 6 prosent ble kompostert, mens resten er ukjent.

Norgesgruppen, Norges største dagligvarekonsern med kjeder som Meny, Kiwi og Joker, har som helhet minsket sitt matsvinn med 34 prosent fra 2015 til første halvår i 2022.

– Det mest effektive tiltaket har vært å senke prisen på varer som nærmer seg utløpsdato i butikkene. Kiwi var først ute med dette, og de har senket svinnet med 48 prosent i samme periode, sier Ingrid Solberg Gundersen, kommunikasjonssjef for bærekraft i Norgesgruppen.

Flere butikker har avtaler med Kirkens Bymisjon og andre veldedige organisasjoner, som kan gi ut overskuddsmat til trengende, forteller Gundersen.

Dette bekreftes av undersøkelsen til Norsus, som viser at dagligvarebransjen i 2020 klarte å utnytte 31 900 tonn overskuddsmat gjennom ulike slike tiltak. 87 prosent ble nedpriset, 8 prosent ble brukt av butikkene selv, og 4 prosent ble donert.

Bak skjema

Matbransjen ser altså ut til å ha stor oppslutning om å redusere matsvinnet langs hele verdikjeden, og utviklingen ser ut til å gå i riktig retning. Men for norske husholdninger står det på stedet hvil. Det kastes fortsatt over 450 000 tonn mat hvert år, og totalt matsvinn i Norge er kun redusert med 9 prosent siden 2015*. 

*Bransjeavtalens rapport fra 2020.

Beddari i Framtiden i Våre Hender mener arbeidet går altfor sakte.

– Vi skulle oppnådd 15 prosent innen 2020, så vi er allerede bak skjema. Myndighetene og bransjen tror reduksjonen skal gå raskere og raskere frem mot 2030, men etter at de første, store tiltakene er iverksatt, vil det bli stadig mer utfordrende å redusere svinnet.

Det kan også gis inntrykk av at maten som kastes, er vel anvendte ressurser når den utnyttes til dyrefôr, biogass eller kompostering. Bar ved NTNU mener imidlertid at all mat som ikke når en menneskemunn, er sløsing med innsatsfaktorer.

– Jo lenger ned i gradene av utnyttelse maten kommer, jo mindre har man fått ut av innsatsfaktorene i produksjonen som landareal, kunstgjødsel og økonomi. Å mette menneskemunner vil alltid være den beste utnyttelsen, sier Beddari.

Mørketall i definisjonene

Hvordan vi definerer matsvinn har mye å si for målingen av suksess, ifølge Bar. Hun mener bransjeavtalen inneholder definisjoner som kan skape mørketall. Eksempelvis sier avtalen at mat som blir forkastet før høsting eller slakting, ikke skal regnes som svinn.

– Om bonden bestemmer seg for å pløye ned gulrøttene fordi de ikke når en viss standard, eller om det ikke lønner seg å ta dem opp, blir dette ikke registrert som svinn etter bransjeavtalens definisjon.

Framtiden i Våre Hender, som i september ble tildelt Bergesen-prisen på 2 millioner kroner for sitt arbeid mot matsvinn, undersøker med hjelp av rådgivere i Green House det skjulte svinnet som faller utenfor dagens matsvinndefinisjon. 

– Det som faller utenfor, ser ut til å være like stort som det registrerte svinnet. Bransjeavtalens rapport peker på 456 000 tonn, men det kan være opptil dobbelt så mye dersom man teller med underutnyttede matressurser, sier Beddari.

Herunder lister han blant annet verpehøns, snåle grønnsaker og korn som egentlig egner seg fint som menneskemat, men likevel ender som dyrefôr. Mat som det ikke er kultur for å spise i Norge, bidrar også til mørketall.

– Fiskehoder teller ikke med, selv om det anses som en delikatesse i en rekke land. Torskerogn regnes som svinn i sesong, men ikke utenfor.

Etterlengtet lovforslag

Både Bar og Beddari peker på manglende regulering i verdikjeden, og at løsningen må være systemiske endringer. Mange tror på en såkalt matkastelov. En slik lov er for lengst innført i Frankrike og Italia. Der er det forbudt for supermarkeder å kaste usolgt mat, og spiselig mat må enten gå til veldedighet eller dyrefôrproduksjon.

Dette er lenge blitt etterspurt og jobbet for i Norge, og nåværende regjering har i Hurdalsplattformen lovet å utarbeide en matkastelov. Foreløpig har lite skjedd.

Da Aftenposten Innsikt spurte Landbruksdepartementet om siste status for utarbeiding av loven, ble vi henvist til svaret som stortingsrepresentant Lan Marie Nguyen Berg (MDG) mottok fra landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp) om saken.

Ministeren peker på betydningen av bransjeavtalen og svarer:

«Bransjeavtalen for reduksjon av matsvinn er vårt viktigste virkemiddel for å nå FNs bærekraftsmål nr. 12.3 om at Norge skal halvere matsvinnet pr. innbygger innen 2030.»

Om arbeidet rundt matkasteloven var svaret mindre håndfast:

«Når det gjelder matkastelov, er det fortsatt behov for å vurdere hvordan en eventuell matkastelov bør innrettes for å bidra til måloppnåelse. Her har vi ikke konkludert ennå. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om arbeidet på egnet måte.»

Lan Marie Nguyen Berg er skeptisk til prosessen.

– Både denne og forrige regjering har trenert matkasteloven. Selv om det står i Hurdalsplattformen at regjeringen skal legge frem et lovforslag, har Borch de siste månedene begynt å snakke om en ‘eventuell’ matkastelov og sår hele tiden tvil om det i det hele tatt kommer noe lovforslag.

Ønsket om en matkastelov er også bredt forankret i befolkningen, mener Berg.

En undersøkelse foretatt av selskapet bak overskuddsmat-appen Too Good To Go viste at 84 prosent av forbrukere ønsker en slik lov.

– Her er det ingen grunn til å vente.

Mange er spent på utformingen av loven.

I Norge foregår det mye donasjon fra dagligvarehandelen på frivillig basis. Den franske loven på-fører derimot en bindende avtale om distribusjon av spiselig mat. Dette kalles også en donasjonslov.

Bar ved NTNU er i bunn og grunn positiv til en matkastelov, men hun er bekymret for konsekvensene dersom en lov utformes på denne måten.

– Det vil ikke nødvendigvis kunne være en pådriver for å regulere produksjonen. En slik lov påvirker konsekvensen, men ikke årsaken til mat-svinnet. I tillegg er det fare for at de som mottar maten, blir en søppelbøtte og endestasjon for dårlig mat, sier hun.

Bar mener det bør stilles krav til når man skal gi vekk maten, og at den ikke blir dårlig før den når frem til en forbruker.

Donasjonslov, eller systemiske endringer?

Framtiden i Våre Hender er pådriver for å lage en helhetlig modell av en fremtidig matkastelov, og Beddari har håp for loven.

– Vi ønsker oss hverken en donasjonslov eller en lov som bare behandler symptomene. Vi trenger noe som forebygger og går mer systematisk til verks. Vi må ha reguleringer som hindrer matsvinn fra å oppstå. Loven kan utformes etter modell av andre produsentansvarsordninger som allerede finnes i Norge, der man regulerer hele verdikjeden og stiller krav til avfallshåndteringen. Da kan vi nå en halvering innen 2030, sier han.

«Aktører må forplikte seg til åpenhet, rapportering og tiltak til at det skal minske.»

Dette og mer står beskrevet i Framtiden i Våre Henders forslag til matkasteloven, som ble publisert i april i år.

Lan Marie Nguyen Berg i MDG stiller seg bak forslaget.

– Regjeringen kan ta utgangspunkt i dette, og de kan se til Frankrike, Italia, Japan og Canada for inspirasjon, sier hun.

I likhet med Bar er Berg også bekymret for at regjeringen vil legge opp matkasteloven som en ren donasjonslov.

– Det aller viktigste er å jobbe for redusert matsvinn i hele verdikjeden. Da må loven sørge for at dagligvarebutikker, matvareprodusenter og grossister forebygger matsvinn gjennom forpliktelser og incentiver. For aktører i matbransjen må det lønne seg å ta vare på maten og bruke den, heller enn at den kastes.

I dag er det forbrukere som kaster mest. Emil Beddari mener likevel at bransjen kan ha stor innvirkning på dette siste leddet. Dagligvarebransjen ligger midt i verdikjeden og har makt overfor både bønder og forbrukere, mener han.

– Vi må ha produkter som passer til ulike husholdninger. Norge har flere og flere enkelt-husholdninger, og mat må komme i mindre forpakninger. Tilbud må unngå å basere seg på kvantumsrabatt, der man ofte kjøper mer enn man trenger for å føle at man gjør et godt kjøp.

Behov for mer oppslutning

Matvett, matbransjens eget selskap for å forebygge matsvinn, var en av hovedarkitektene bak bransje-avtalen. Anne Marie Schrøder, kommunikasjonssjef i Matvett*, har tro på at den skal gjøre vei i vellinga.

– 10 prosent totalreduksjon er fortsatt mye. De fleste bedriftene som er tilsluttet avtalen, har redusert svinnet med 15 prosent og mer. Det skjer veldig mye, selv om mange synes det går for sakte. Når flere tiltak er på plass, vil vi nok se en stor nedgang, sier Schrøder. 

Hun mener suksessen ligger i å koble aktører tettere sammen, så prognoser og bestillinger kan bli mer nøyaktige – og at en lov aldri ville kunne løse dette.

En viktig suksessfaktor fremover blir ifølge Schrøder å få med flere bedrifter. Også miljøorganisasjoner og andre som jobber med matsvinn i Norge, vil kunne bidra til å øke oppslutningen om bransje-avtalen, som 106 bedrifter fra matindustri, dagligvarehandel, hotell, kantine og restaurant har tilsluttet seg så langt.

– Avtalen ble signert i 2017, så vi må hele tiden se på forbedringsområder og nye løsninger for å nå målene, sier Schrøder.

Hun ser også et stort forbedringspotensial i å tilrettelegge bedre for forbrukerne.

– Mye kan gjøres med holdningskampanjer og kunnskapsløft om at datomerkingen ikke betyr at maten er utrygg å spise. Matbransjen må fortsette å tilrettelegge med smart emballasje, tydelig merking og god informasjon om riktig oppbevaring. De må samarbeide om felles tiltak.

Matvett var initiativtager til innføring av supplerende holdbarhetsmerking som «Best før, ofte god etter», som nå finnes på en rekke matvarer.

– Dette er et eksempel på godt samarbeid i matbransjen for å hjelpe forbrukerne til å kaste mindre mat, sier Schrøder.

I dag finnes flere kanaler og butikker som omsetter overskuddsmat og mat med kort holdbarhet, som Holdbart.no, Plateful, Too Good To Go og Matsentralen. Schrøder har også tro på en videre digitalisering av dagligvarehandelen, eksempelvis med å bake inn holdbarhetsdato i strekkodene på produkter i form av QR-koder.

– Da kan produktet prate direkte til kjøleskapet eller en app på telefonen til forbrukeren. I tillegg kan varen prises ned automatisk i butikk når den nærmer seg utløpsdato.

Handler om mer enn miljø og økonomi

Myndighetene ser ut til å gå for gulrot fremfor pisk for å redusere matsvinnet, og de anser den frivillige bransjeavtalen som det viktigste virkemiddelet. Med økende mat-vareusikkerhet og miljøbevissthet mener imidlertid en rekke aktører at man ikke kommer utenom en strengere regulering gjennom en matkastelov.

Eirin Bar ved NTNU er tydelig på at det bør skje før, heller enn senere:

– Dette dreier seg ikke kun om miljø eller økonomi, men om at alle samfunnsgrupperinger – både nasjonalt og globalt – skal ha tilgang på mat.

– Det er faktisk en menneskerettighet.

* Matvett er mat- og serveringsbransjens selskap for å forebygge og redusere matsvinn. Selskapet eies av NHO Mat og Drikke, NHO Reiseliv, Virke, DLF (Dagligvareleverandørenes forening, en interesseorganisasjon for uavhengige merkevareleverandører i dagligvare- og serveringsmarkedet) og DMF (Dagligvarehandelens miljøforum med tre medlemsbedrifter: NorgesGruppen, COOP Norge og REMA 1000).

Redder mat med en app

Appen Too Good To Go er en markedsplass hvor forbrukere kan kjøpe overskuddsmat til en rimelig penge og samtidig gjøre noe bra for miljøet.

Det sier daglig leder i Too Good To Go Norge, Johan Ingemarsson.

– Vi fokuserer på matsvinn fra butikker, dagligvarehandelen, hoteller, kafeer, restauranter og andre serveringssteder. Foreløpig har vi 4000 aktører landet rundt som bidrar med overskuddsmat, sier han.

Appen har nettopp passert 8 millioner reddede porsjoner. Dette tilsvarer rundt 8000 tonn mat.

Ingemarsson mener bransjen har tatt mange gode grep for å redusere matsvinn, selv om det er et stykke igjen til 2030-målet er nådd.

– Too Good To Go er ett grep, men vi ser også gode resultater fra nedprising i butikk, eksempelvis ved å selge gårsdagens brød rimeligere. En kjede som Meny steker også brød i butikken, noe som gjør det enklere å justere produksjonen. Salg av 'uperfekt' frukt og grønt er også et tiltak, som man kunne omfavnet i større grad.

Too Good To Go-sjefen er positiv til en matkastelov hvis den tar for seg hele verdikjeden. Han mener også det er mye å hente i økt kunnskap hos forbrukerne.

– Mange velger å kaste mat fordi de er usikre på holdbarheten. Da må vi øke kunnskapen. Vi kan også gi tips, som å lage krutonger av brødskalker, eller lage smoothie av syltetøyrester. Nå samarbeider vi med mat-bedrifter om å putte slike tips på produktemballasjen.

Målrettede tiltak i serveringsbransen

Matvett har i fem år ledet et stort prosjekt inn mot serveringsbransjen, kalt KuttMatsvinn2020. Det bidro til å kartlegge og redusere matsvinnet på norske hoteller, restauranter, kantiner, i servicehandelen og offentlige virksomheter. I 2021 gikk sentrale aktører og innkjøpskjeder sammen med Matvett om å lede arbeidet videre med «KuttMatsvinn Servering» mot 2030.

Buffet er verstingen

Hotellkjedenes største kilde til matsvinn kommer fra frokostbuffeter, og flere hoteller så en halvering av matsvinn under buffetforbudet under pandemien.

Siden 2016 har flere kjeder også sluttet seg til markedsplassen for overskuddsmat Too Good To Go (omtalt på side 28), for å donere overskuddsvarer fra de bugnende buffetbordene. Ifølge tall fra Too Good To Go solgte Scandic, Thon Hotels og Nordic Choice i løpet av 2021 henholdsvis 46 268, 20 131, og 16 188 måltider gjennom appen.

Tok grep på Hurtigruten

Hurtigruten, som transpor-terer flere hundre tusen passasjerer årlig, opplyser å ha jobbet kontinuerlig med å få ned matsvinn siden 2019.

Det er iverksatt flere løsninger som mindre tallerkener, gjenbruk av rester, mengdeberegning i oppskrifter og mer nøyaktige innkjøp og uttak fra lager.

Tiltakene skal ifølge Hurtigruten ha resultert i en reduksjon av matsvinn med rundt 30 prosent så langt i 2022 sammenlignet med tilsvarende periode i fjor.