Mangelen på vann

De asiatiske økonomiene er på vei ut av koronaresesjon. Men Kina møter på utfordringer som kan skade landets langsiktige vekstevne. Den kinesiske vannstrategien, som går ut på å bygge demninger, reservoarer og elvesystemer, vil møte på et stort og vedvarende problem: Mangel på vann. Planen om å bygge et gigantisk damanlegg langs Brahma-putra (Yarlung Tsangpo) er muligens den største utfordringen så langt.

Kina dominerer Asias vannkart etter å ha lagt under seg hjemlandet til etniske minoriteter, ikke minst den vannrike tibetanske høysletten og Xinjiang. Kinas territorielle ekspansjon i Sør-Kina-havet og Himalaya er blitt fulgt av mer skjulte forsøk på å tilegne seg vannressurser i internasjonale elvebassenger.

Denne strategien har også gått ut over vennligsinnede og føyelige naboland, som Thailand, Laos, Kambodsja, Nepal, Kasakhstan og Nord-Korea. Kina har ikke nølt med å bruke sitt «hydro-hegemoni» mot sine 18 nedstrøms naboland.

Dette har alvorlige konsekvenser. Kinas 11 gigantiske damanlegg langs Mekong – en viktig vannvei i Sørøst-Asia – har ført til gjentagende tørke lenger ned langs elven og har gjort elvebassenget til et sikkerhetspolitisk og miljømessig konfliktområde.

Samtidig, i det tørre Sentral-Asia, har Kina omdirigert vannet fra elvene Ili og Irtysh, som har sitt utspring i det kinesisk-annekterte Xinjiang. Omdirigeringen av vannet fra Ili gjør at Balkhasjsjøen i Kasakhstan står i fare for å ende opp som Aralsjøen, som nærmest har tørket inn i løpet av mindre enn 40 år.

Kan kvele Indias økonomi

Med tanke på Kinas fremferd, er planene om å demme opp Brahmaputra i nærheten av det omstridte og tungt militariserte grenseområdet til India, kanskje ingen overraskelse. Det kinesiske kommunistpartiets publikasjon Huanqiu Shibao, med referanse til en artikkel som sto på trykk i Australia, anmoder indiske myndigheter om å se for seg følgende:

Hvordan kinesiske myndigheter kan bruke kontrollen over internasjonale vannressurser som våpen og potensielt «kvele» den indiske økonomien. Med Brahmaputra-prosjektet har Kina vist hvordan dette kan skje.

Det planlagte prosjektet (på 60 gigawatt) vil innlemmes i Kinas neste femårsplan (som startet i januar). Den nye demningen vil angivelig få De tre kløfters demning – den største demningen i verden – til å virke liten.

Prosjektet vil generere nesten tre ganger så mye strøm ved å utnytte kraften fra et fall på 2800 meter, like før elven krysser grensen til India.

Yan Zhiyong, som leder statseide Power Construction Corp, kaller dette en «historisk mulighet» for landet. Men prosjektet vil være ødeleggende for India.

Rett før elven krysser grensen til India, tar Brahma-putra en skarp sving rundt Himalaya, der den har skapt verdens lengste og bratteste kløft – dobbelt så dyp som amerikanske Grand Canyon. Denne kløften inneholder Asias største uutnyttede vannressurser.

Erfaring tilsier at det foreslåtte gigantprosjektet setter disse ressursene på spill og utgjør en fare for Kinas nedstrømsnaboer. Kinas tidligere oppstrømsaktiviteter har utløst styrtflommer i de indiske delstatene Arunachal og Himachal. Den senere tiden har disse aktivitetene gjort vannet i den tidligere friske og rene Siang-elven – Brahmaputra i Arunachal Pradesh – skittent og grått.

Egnet pressmiddel

Rundt et dusin små og middels store kinesiske demninger er allerede tatt i bruk langs den øvre delen av Brahmaputra. Men det gigantiske Brahmaputra-prosjektet vil gjøre Kina bedre i stand til å manipulere de grensekryssende vannveiene.

Dette kan kinesiske myndigheter bruke som pressmiddel når de gjør hevd på den tilstøtende indiske delstaten Arunachal Pradesh, som er nesten tre ganger så stor som Taiwan. Kina og India er allerede involvert i en intens fastlåst militær situasjon som har pågått i flere måneder.

Det landet som vil bli hardest rammet av Brahmaputra-prosjektet, er ikke India, men derimot det tett befolkede og Kina-vennlige Bangladesh, som har Brahmaputra som sin aller største kilde til ferskvann.

Dersom det blir lagt ytterligere press på landets vannforsyning, vil det kunne utløse store flyktningstrømmer til India. Der har millioner av illegale innvandrere fra Bangladesh slått seg ned fra før.

Skadede økosystemer

Brahmaputra-prosjektet er også et slag i ansiktet for Tibet, som er blant de områdene i verden med størst biologisk mangfold og som har en kultur med en dypt rotfestet respekt for naturen. Kløften er hellig land for tibetanerne: De store fjellene, kløftene og grottene man finner i dette landskapet representerer kroppen til landets guddommelige vokter, gudinnen Dorje Pagmo, og Brahmaputra representerer ryggraden hennes.

Hvis ikke noe av dette er nok til å avskrekke Kina, burde den skade dette prosjektet gjør på det kinesiske folk og dets fremtidsutsikter, gjøre det. Kina har demmet opp for mange av landets egne elver. Dette har gjort stor skade på landets økosystemer – ikke minst ved å fragmentere elve-systemet og forstyrre den årlige flomsyklusen, som bidrar til å holde landet fruktbart ved å spre slam utover jorden.

I august var rundt 400 millioner kinesere i faresonen etter at rekordhøye vannstander satte De tre kløfters demning i fare. Hvis den gigantiske Brahmaputra-demningen brister – noe som kan skje, med tanke på at den blir bygget i et område der det forekommer jordskjelv – kan millioner av mennesker miste livet nedover langs elven.

Sårbare isbreer

Det store Himalaya-vannskillet er et område med tusenvis av isbreer. Dette er kilden til Asias største elvesystemer, som er livsnerven til nesten halvparten av Jordens befolkning. Hvis man tillater isbreene å skrumpe inn – for ikke å snakke om at denne prosessen fremskyndes av Kinas miljøødeleggende aktiviteter – vil også Kina rammes.

For sin egen del – og av hensyn til resten av Asia – må Kina akseptere institusjonalisert samarbeid om grensekryssende elvesystemer. Dette må også inkludere tiltak for å beskytte økologisk sårbare soner. Man må også bli enige om at man ikke skal demme opp relativt frittflytende elver, som er avgjørende for å dempe virkningene av klimaendringene.

Dette krever at kinesiske myndigheter legger bånd på sine vanvittige damprosjekter, er åpne og ærlige om sine prosjekter, aksepterer multilaterale tvistemekanismer og forhandler frem vannavtaler med sine naboland.

Dessverre er det liten grunn til å tro at dette vil skje. Tvert imot: Så lenge det kinesiske kommunistpartiet sitter ved makten, vil nok landet fortsatt føre skjulte vannkriger som ingen kan vinne.

© Project Syndicate, 2020. project-syndicate.org. Oversatt av Marius Gustavson

Om artikkelforfatteren: Brahma Chellaney er professor i strategiske studier ved Center for Policy Research i New Delhi. Han er også tilknyttet Robert Bosch Academy i Berlin. Han har skrevet ni bøker, deriblant «Asian Juggernaut, Water: Asia’s New Battleground» og «Water, Peace, and War: Confronting the Global Water Crisis».

Brekollaps i India

Chamoli-distriktet i delstaten Uttarakhand nord i India ble 7. februar rammet av flom etter at en isbre i Himalaya kollapset.

Store vannmasser, jord og gjørme veltet nedover Dhauliganga-elven, en av de store sideelvene til Ganges.

69 personer var bekreftet omkommet, og 135 personer var fremdeles savnet i slutten av februar. Blant de omkomne er landsbyboere og arbeidere som holdt på å bygge to demninger og et vannkraftverk. Flere arbeidere ble fanget inne i en tunnel, men ble reddet ut. To større demninger, veier, broer og bolighus ble skyllet bort av de store vannmassene.

Fenomenet er blitt kalt GLOF: Glacier Lake Outburst Flood, eller «fjell-tsunami». Dette inntreffer når isen i en bre smelter. Smeltevannet skaper en innsjø ved breen, som vokser seg stadig større. Kanten som demmer opp, kollapser til slutt etter presset fra vannmassene.

Det finnes over 200 slike bresjøer i Himalaya, ifølge Foreningen for Internasjonale Vannstudier (FIVAS).

Kilder: Aftenposten, Hindustan Times