Økonomisk prognose. Forskere ved de amerikanske universitetene Harvard og MIT går langt i å spå fremtiden. I boken «The Atlas of Economic Complexity» prøver de å navigere mot økonomisk suksess og fiasko i 128 land. De studerer varene som landene eksporterer, og tegner så deres økonomiske vei inn på et kart over verdensøkonomien. Slik skal vi lettere kunne se hvor verden er på vei.

«Jeg liker å tenke på det som grunnleggende meteorologi, men for økonomier i stedet for været», sier César A. Hidalgo, universitetslektor ved MIT, og en av forfatterne bak atlaset.

De økonomiske prognosene for Norge er enkle nok. Det blåser en grådig fønvind innover landet, som vil tørke ut vår hittil eneste suverene eksportartikkel: petroleum.

Det blåser en grådig fønvind innover landet, som vil tørke ut vår hittil eneste suverene eksportartikkel: petroleum.

Den nye verdensrankingen. Forskerne ser på hvor mange produkter et land eksporterer. De ser også på hvor mange andre land det selger produktet til. Ved å bruke disse målene, kommer de frem til et rankingsystem for verdens land som de kaller Economic Complexity Index (ECI). Det er et mål på et lands økonomiske kompleksitet.

For å forstå hva det handler om, kan man tenke seg ordspillet Scrabble. Der har alle spillerne noen bokstaver, som de kan sette sammen ord av. De sjeldne bokstavene får man flere poeng for, men bare hvis man klarer å sette sammen sjeldne ord av bokstavene. Slike bokstaver er som sjeldne naturressurser, som diamanter eller olje. Men det hjelper ikke stort på helheten dersom spillerne bare klarer å selge dem som råvarer.

Dette nye målet for økonomisk utvikling gir nedslående resultater for Norge. Storbritannia og Irland er forventet å ligge på topp når det gjelder BNP-vekst i våre naboland i Vest-Europa. På bunnen av listen finner man Hellas og Norge. Hvordan er det mulig, når Norge er et av verdens rikeste land? Og når handel med råolje utgjør 5–10 prosent av verdenshandelen?

Hvorfor vi blir fattigere. «Norge er et høyt utviklet land, men i senere år er dere blitt mer og mer avhengig av eksport av naturressurser. Naturressurser kan bringe mye penger, men de krever færre ferdigheter og mindre kløkt. Det blir viktig for Norge å begrense denne økende avhengigheten. I det lange løp kan høy inntekt fra naturressurser redusere kreativiteten og skarpsinnet til en befolkning. Å holde de andre sektorene i økonomien godt i gang, til tross for oljeboomen, er den største økonomiske utfordringen for Norge», mener Hidalgo.

Norge faller fra toppen av verdens rikdomsrankinger med denne nye forskningen. Atlaset viser lister over verdens land og deres økonomiske fremtid. På en liste over forventet vekst i BNP pr. innbygger mot 2020, hviler Norge på 119.-plass, like under Nigeria og tett fulgt av Libya. På listen over forventet BNP mot 2020, rykker Norge ned på jumboplass som nummer 128 av 128 land. Norge kommer med andre ord ikke til å utvikle økonomien stort de neste ni årene, ifølge forskerne i USA. Andre land vil dra fra oss.

«For å forstå prosessen til økonomisk utvikling, og dermed hvorfor noen land er rikere enn andre land, trenger vi en vitenskap som kan forklare hvem som lager hva, og hvilke mønstre som utvikler seg. Vi trenger en vitenskap av «hvakonomi» i stedet for av «økonomi». En som tar for seg hva som lager et land, i stedet for hvor mye et land lager», sier Hidalgo.

Økonomisk suksess avhenger av det forskerne kaller «produktiv kunnskap». Hvor kompleks en økonomi er, henger sammen med hvor mye unik og nyttig kunnskap som finnes
i samfunnet.

Komplekse økonomier har det til felles at de kan veve store mengder relevant kunnskap sammen, via store nettverk av mennesker, for å lage en variert miks av produkter. Dette kan være røntgenapparater eller jetmotorer. Simplere økonomier har en mindre base med produktiv kunnskap, mindre nettverk, og simplere produkter. Det kan være kaffe, fisk eller olje.

Forskjellene mellom rike og fattige land ligger i mangfoldet og kvaliteten på produktene som landene lager. Noen land har skjønt hva som skal til for å få en solid økonomi. Andre har det ikke. Norge havner i den siste kategorien, med land som Hellas. Land som det nå viser seg at har levd over evne i årevis.

Noen land har skjønt hva som skal til for å få en solid økonomi. Andre har det ikke. Norge havner i den siste kategorien, med land som Hellas. Land som det nå viser seg at har levd over evne i årevis.

Norge etter oljealderen. «Atlaset viser at råvareproduksjon på sikt ikke vil produsere nasjonal velstand. I så måte peker det på noe som etter mitt syn er en stor svakhet ved norsk økonomisk politikk, nemlig at vi ikke investerer tilstrekkelig av petroleumsinntektene i å oppgradere fastlandsindustrien. Det er bare dersom vi flytter produksjonen mot mer kompleksitet, inkludert oppgraderingen av infrastruktur, at vi vil klare å skape arbeidsplasser på fastlandet som kan konkurrere internasjonalt», sier Erik S. Reinert, økonomiprofessor ved Tallinn University of Technology.

Reinert prøver selv å beskrive velstandsutvikling og rike og fattige lands økonomiske utvikling, i en bok som heter «How rich countries got rich – and why poor countries stay poor». Han har lenge ment at oljeavhengighet fortrenger andre økonomiske aktiviteter. I atlaset ligger Norge på 96.-plass over land som har forbedret sin økonomiske kompleksitet mellom 1964 og 2008 – og dermed sine økonomiske fremtidsutsikter. Det varsler ikke godt.

«Hvis Norges oljerikdom fører til at andre industrier blir stengt ned, da vil kunnskapen som finnes i de andre industriene forsvinne, og de vil slutte å være en viktig kilde til fremtidig vekst. Sverige har stor eksport av maskiner, telekommunikasjonsutstyr og medisiner. Norge har ikke dette. Det vil forhindre Norge fra å skape innovasjon på disse områdene, fordi innovasjon kommer fra forlengelser av ting man allerede kan. Hvis du ikke har nettverket av folk som vet hvordan de skal jobbe med visse typer teknologi, er det vanskelig å innovere», sier professor Ricardo Hausmann ved Harvard University. Han er den andre hovedforfatteren av atlaset over økonomisk kompleksitet.

Forskerne ser på økonomisk utvikling som en sosial læringsprosess. Land samler produktiv kunnskap ved å lage flere og varierte produkter, som er mer og mer komplekse, over lang tid. Norge har ifølge forskerne lite av denne kunnskapen. Vi begynner dermed å få dårlig tid til å utvikle den, etterhvert som oljealderen går mot
slutten.

Kunnskapen bak oljen. Det vil bli kaldere og dyrere å være norsk, hvis det går slik de amerikanske forskerne spår. En sterk innvending er all den produktive kunnskapen som ligger bak oljeindustrien.

«Forskerne ved Harvard og MIT presenterer noen resultater som er temmelig absurde, inkludert Norges. Norges ranking blir klart trukket ned av oljeavhengigheten, noe som burde blitt kompensert for ved at den norske formen for oljeutvinning er svært kunnskapsintensiv», mener Erik S. Reinert.

Han får støtte fra Torger Reve, professor ved Handelshøyskolen BI og leder for forskningsprosjektet «Et kunnskapsbasert Norge». Prosjektet hans forsøker å måle kunnskap i og mellom næringer. For det er i skjæringspunktene mellom ulike aktører og ulike kunnskapsstrømmer at nyskapingen er sterkest, mener de norske BI-forskerne.

Norsk offshoreindustri er et godt eksempel på dette. Den vokste frem mellom oljeselskap, leverandørindustri og maritim virksomhet. Resultatet er blitt at Norge har vært et kunnskapsmessig laboratorium innenfor olje og gass. Dette tar ikke amerikanerne hensyn til, mener Reve.

«Det er mye som bæres av oljen, men det er ikke oljen som er viktigst for Norge som kunnskapsnasjon. Det handler heller om det som oljen har skapt av teknologi og kompetanse. Mye av kunnskapen vi eksporterer ligger på leverandørsiden, ikke i oljeselskapene. Forskere må se på teknologien bak oljeindustrien for å forstå verdiskapningen i norsk næringsliv», sier Reve.

«Forskere må se på teknologien bak oljeindustrien for å forstå verdiskapningen i norsk næringsliv.»
Torger Reve

Den norske konkurranseevnen er høyest i verden når det gjelder leveranse av blant annet offshore fartøy, boreteknologi og undervannsteknologi. Norske leverandører driver frem offshoreindustri i store land som Australia og Brasil. Det synes ikke i de store tallene i eksportstatistikken. Reve tror at kunnskapen som kommer fra oljevirksomheten, vil bære norsk eksport lenge etter oljealderen.

«Verden kommer til å trenge olje og gass ganske lenge, men det er andre ting man kan bruke teknologien til når oljen tar slutt. Det ligger en sterk fornybar ressurs i kompetansen i denne industrien, dersom vi fortsatt investerer i kompetanse og teknologi», sier Reve.

Han peker på offshore vind. Vindmøller skal nå bygges på plattformer utenfor England og Tyskland, med den samme kunnskapen som ble brukt for å bygge oljeplattformer.

«Det er ikke tilfeldig at norskbaserte selskaper er de eneste som klarer å møte teknologikravene til dypvannsområdene utenfor Brasil. Dette er norsk teknologieksport. Den mekanismen tror jeg ikke amerikanerne oppdager dersom de bare ser på makrotall.»

Men professor Ricardo Hausmann står på sitt. Norge er på vei ut i uføret, og vil ikke lenger være verdens rikeste land så snart oljen slutter å mate statskassen.

«Oljeeksporten er så stor at hvis den ikke vokser reelt, vil resten av økonomien ha problemer med å kompensere. Norsk eksport av ikke-petroleumsvarer er bare halvparten så stor som hos de skandinaviske naboene, og den er ofte mindre sofistikert i Norge. De andre skandinaviske landene vil lettere vokse, selv om Norge allerede er 50 prosent rikere enn dem i BNP pr. innbygger», mener han.

«Hvis oljeeksport ikke vokser i fremtiden, er det logisk at disse andre landene vil komme til å ta igjen Norge økonomisk», spår Hausmann.