Spøkelsesflyplass. Hver ukedag ruller et enslig tog inn på perrongen under flyplassen Berlin Brandenburg. Dørene åpnes ikke, men det gjør ingenting. Det er ingen passasjerer som skal av. Togene som skulle vært fulle av reiselystne fra alle verdenshjørner, er tomme. Deres eneste funksjon er å bidra til at frisk luft sirkuleres i det som skulle bli Berlins nye hovedflyplass, men som heller ble en av Tysklands største verkebyller i nyere tid.
Mest kjent fra den berømte talen USAs daværende president Ronald Reagan holdt med Berlinmuren og Brandenburger Tor som bakteppe da han besøkte Vest-Berlin i 1987, er utfordringen han kom med til Sovjetunionens president Mikhail Gorbatsjov – «riv denne muren». Noen minutter senere skisserte Reagan en fremtid hvor Vest-Berlin skulle være et luftfartsknutepunkt for Sentral-Europa.
Det første steget på vei mot den fremtiden ble tatt noen måneder etter at Vest- og Øst-Tyskland var gjenforent, da et selskap ble opprettet med det mål å planlegge byggingen av en ny flyplass. I september 2006 startet arbeidet. Planen var at drømmen skulle bli virkelighet 30. oktober 2011. Slik gikk det ikke.
Lyset på hele døgnet. Siden juni 2010, da selskapet Flughafen Berlin Brandenburg (FBB) kunngjorde at åpningen av den nye flyplassen ville bli utsatt fra oktober 2011 til juni 2012, er åpningen blitt utsatt gang på gang.
Nå er planen at flyplassen skal åpne i oktober i år. Listen over feil og mangler har vært lang. Punktene har vært av ulik alvorlighetsgrad. Enkelte av feilene kunne potensielt satt liv i fare. Andre har vært av den mer spesielle sorten. Totalt har det vært snakk om over en halv million feil som måtte utbedres.
Den alvorligste feilen ble avdekket i 2012, under én måned før flyplassen skulle åpnes etter den første utsettelsen. Under en inspeksjon viste det seg at brannsikkerhetssystemet ikke fungerte. Flyplassen fikk dermed ikke utstedt sikkerhetssertifikatet den trengte for å kunne åpne.
I tiden og årene etter, da man gikk flyplassen etter i sømmene, gikk alt fra vondt til verre. Det viste seg at store deler av det elektriske anlegget var feilinstallert, 4000 dører var feilnummerert, og det var for få innsjekkingsskranker. Enkelte av rulletrappene var dessuten for korte, noe som ville betydd at passasjerer måtte ha gått flere ekstra trappetrinn etter å ha kommet til toppen av rulletrappen. På et tidspunkt sto enkelte lys i terminalen på 24 timer i døgnet, fordi en datafeil gjorde at man ikke fikk slått dem av.
De mange årene som har gått siden flyplassen skulle ha vært åpnet, har budt på nye utfordringer. I 2018 måtte alle de 750 skjermene som daglig skulle gitt tusenvis av passasjerer informasjon om når flyet deres skulle gå, og gitt ventende informasjon om når deres kjære hadde landet, byttes ut før en eneste passasjer hadde kastet et blikk på dem, grunnet slitasje. Prislappen var på 500 000 euro.
Flyplassen skulle etter planen koste 2 milliarder euro. Dersom den åpner i oktober i år, vil den endelige prislappen trolig ligge et sted rundt 8 milliarder euro.
Pengesluk. Konsekvensen av den lange listen med feil har vært overskridelser i milliardklassen. Flyplassen skulle etter planen koste 2 milliarder euro. Dersom den åpner i oktober i år, vil den endelige prislappen trolig ligge et sted rundt 8 milliarder euro.
Overskridelsene er blitt gjenstand for mye harselas i Tyskland, blant annet i form av et brettspill. I «UnberechenB€R», som markedsfører seg som «det gale flyplass-spillet», skal man få åpnet en flyplass ved å fullføre åtte prosjekter. Underveis stikker ulike hindringer kjepper i hjulene. Når spillet er fullført og flyplassen åpnet, er vinneren den som har brukt mest av skattebetalernes penger. «Penger spiller ingen rolle!» er slagordet til det satiriske brettspillet.
Andre ser ingen grunn til å le av at det som skulle bli Berlins nye stolthet, heller er blitt et gigantisk pengesluk. Deutsche Welle-journalisten Timothy Rooks tok i en kronikk i 2018 til orde for å rive hele Berlin Brandenburg og begynne prosessen på nytt. «Å svi av penger på prestisjeprosjekter er alltid uakseptabelt, men i denne saken er det nå så mange grenser som er blitt krysset, at noen er nødt til endelig å si det høyt og tydelig: Riv flyplassen og begynn på nytt!», skrev Rooks i sin kronikk.
Andre har forsøkt å finne svar på hvorfor prosjektet ble en skandale. I podkasten «How To Fuck Up An Airport», som er blitt sendt på RadioEins og den engelskspråklige radiokanalen Radio Spaetkauf, peker produsent Joel Dullroy og hans kolleger på det at planene for hvordan flyplassen skulle bygges til stadighet ble endret, også etter at byggingen var påbegynt, som en av årsakene. Et eksempel er at man krevde at det skulle bygges utganger som toetasjes fly av typen Airbus A380 kunne bruke – selv om det ikke var noe flyselskap som hadde ytret et ønske om slike utganger.
Dieter Faulenbach da Costa, en arkitekt og ingeniør som har vært med på å bygge 45 flyplasser over hele verden, er en av Berlin Brandenburgs fremste kritikere. Han mener at noe av årsaken til at prosessen sporet helt av, var at prosjektet fremsto som overveldende både for noen av dem som var ansvarlige for planleggingen, og for noen av arkitektene. Faulenbach da Costa har ikke lagt skjul på at han er en av dem som mener flyplassen burde vært revet, og at man burde ha startet på nytt.
Begynnelsen på slutten? Nå ser det imidlertid ut som om flyplassen er i rute til den planlagte åpningen i oktober i år. Da skal Berlin Brandenburg bestå av Terminal 1 og Terminal 2. Sistnevnte ble oppført sommeren 2019 – en viktig milepæl for flyplass-selskapet FFB.
Når den ekstra armen står ferdig, skal flyplassen kunne håndtere mellom 28 og 30 millioner passasjerer. I 2018 var nesten 35 millioner passasjerer innom de to flyplassene som er i drift i Berlin i dag – Tegel (22 millioner) og Schönefeld (12,7 millioner). Planen er at Schönefeld skal drives videre som en selvstendig flyplass frem til 2025 og senere bli en ny terminal på Berlin Brandenburg, som da vil få en kapasitet på over 40 millioner passasjerer.
Skulle FBB lykkes på sjette forsøk og 2020 bli året hvor Berlin Brandenburg endelig åpner, kan Berlin begynne på ferden mot å bli et luftfartsknutepunkt, over 30 år etter at Ronald Reagan først skisserte det som et mulig scenario. Det forutsetter at det ikke dukker opp nye uforutsette hindringer. Det er det nok ingen som hverken kan eller vil garantere.
«Er dette begynnelsen på slutten, eller slutten på begynnelsen?» spurte Deutsche Welle i en artikkel for to år siden. I løpet av året får vi svaret.
Kilder: historyplace.com, dw.com, flughafenspiel.de, morgenpost.de, berlin-airport.de, aviation24.be