Skepsis i strømjungelen.
Like før vi planla denne månedens hovedsak om det sinnrike norske strømmarkedet, ble jeg oppringt av en herværende strømleverandør som ikke bare lovet meg markedets billigste strøm, men attpåtil garantert opphav fra fornybar norsk vannkraft.
En dæsj «prisvinnende kundeservice», «tips og konkurranser» og «etterskuddsvis fakturering» var også blant ingrediensene i lokkematen som skulle vippe meg inn i tilbudet. Nå settes vel strømprisen uansett etterskuddsvis. Men prisvinnende kundeservice skal man jo ikke kimse av – og kanskje er de alene om den, slik andre strømleverandører er om å tilby unike mobilabonnement eller prosentavslag på XXL.
På lik linje med en rekke pågående strømtilbydere der ute – og det er mange av dem – fremsto også denne de andre overlegne. Det var ingen «liten skrift» – men så er da problemet så å si heller fraværet av slik skrift i tilbudene. Viktige detaljer utelates, og virkeligheten tilsløres – som at forbrukere forledes til å tro at man kan betale for en slags direktelinje til fornybar energiproduksjon.
Men strøm kan ikke spores fysisk i nettet. Vi kan kanskje bidra til å demonstrere en etterspørsel etter fornybar energi – men der stopper også vår påvirkningsmulighet. Å bruke dette som selling point blir dermed som det kjente sparket mot åpne dører, for i Norge har vi den samme strømmiksen – i all hovedsak fornybar – i stikkontakten uansett hvem vi kjøper strøm fra.
Så hvordan kan det være et marked for et hundretall slike aktører som har like liten kontroll på sluttproduktet sitt som budeia på kjøttkvaliteten? Forbrukerrådet, som går oppsiktsvekkende langt i sine karakteristikker av strømleverandørmarkedet, hevder at de useriøse aktørene utnytter manglende kunnskap blant forbrukerne, og at slike tilbud rett og slett er forbrukerfiendtlige. Mange strømselskaper tilbyr nye kunder strøm som er billigere enn innkjøpspris, i en kortere introduksjonsperiode – uten at det blir kommunisert at prisen kommer til å øke.
Forbrukerrådet gjør forsøk på å rydde opp i jungelen, blant annet gjennom sammenligningstjenesten strompris.no. Den er imidlertid forsøkt manipulert av aktører som med kreativ skreddersøm av vilkår sikter mot høyest mulig rangering. Bransjen har endog laget en rekke parallelle, kommersielle tjenester i forsøk på å kontrollere sine budskap og plasseringer – strømduellen.no, strom.no, elskling.no er bare noen av dem.
Strømtilbyderne legger ikke skjul på at det er stor konkurranse om å få kunder, og innrømmer gjerne at antallet avtaletilbud kan være i overkant krevende å forholde seg til. Konkurransen er dog ikke til større hinder enn at bransjen tiltrekker seg stadig nye aktører, uten annen funksjon, skal vi tro kraftsalven fra én aktør i bransjen, enn å sende ut regninger med ymse pris-påslag – og å innkassere gevinsten.
At strømleverandøren dermed er et overflødig ledd, er den neste kraft-påstanden i månedens hovedsak. Spørsmålet som stilles, men av naturlige grunner ikke så lett kan besvares, er om strømmen ville vært billigere dersom de som fysisk frakter og leverer strømmen inn i stikkontaktene våre, nett-selskapene, også kunne tatt seg av faktureringen for strømforbruket vårt.
Det skulle tjent markedet når nettleie og strømforbruk ble delt i to og faktureres separat, men har mest av alt bidratt til forvirring – og banet vei for de nevnte useriøse aktørene.
Grønn strøm er altså, uansett aktør, noe vi er beriket med i Norge. I så måte viser én strømleverandør vei ved å ha byttet ut «opprinnelses-garanti» med «fornøydgaranti». Vårt strømforbruk ble på tampen av fjoråret anslått å øke dramatisk de neste årene, ikke minst på grunn av elbil-lading og databruk. Om vi gjør alvor av forbrukerrådet om å vise større interesse for hvordan strømmarkedet fungerer, kan aktører tjene godt på en omlegging av reklamebudskapet som i eksemplet over. Rene ord for penga kommer ikke til å få mindre verdi i 2020-årene.
Og er vi ute etter enda litt mer schwung i sakene, har vi alltids operatøren som skilter med «100% Happy Garanti».
Hva nå dét måtte innebære av ekstra fordeler.
Tine Skarland, redaktør
Kilder: ssb.no, norskoljeoggass.no, Miljødirektoratet, tu.no, independent.co.uk, aftenposten.no, dn.no
