Haifa, Israel. Et lysende juletre står ved siden av en jødisk hanukka-lysestake, til venstre en muslimsk halvmåne – og i bakgrunnen skimtes bahaienes flombelyste, mektige tempel i hageanlegget på Karmelberget. Stjernene på himmelen har fått selskap av ledbelysningens stjernemylder.
– Feiring og deltagelse i hverandres høytider på den mørkeste tiden av året griper fatt i lyset, det er selve premisset for livet. Det gir oss alle håp når mennesker, som lever i et område der konfliktene ofte er religiøst begrunnet, klarer å finne møtesteder knyttet til tro og tradisjon, sier Jone Salomonsen, professor i teologi ved Universitetet i Oslo.
| Fakta |
Haifa./ Israels tredje største by med 281 000 innbyggere. / Havneby der folk med ulike religioner har levd i fredelig sameksistens. / Stor russisk befolkning. / I et israelsk ordtak heter det: «I Jerusalem ber man, i Tel Aviv fester man, i Haifa arbeider man».
Jul (Christmas)./ To milliarder kristne i 160 land feirer Jesu fødsel 24. eller 25. desember, den ortodokse kirke feirer fødselen den 6. januar. Høytiden markeres med gudstjeneste, gaver og måltider i familien, men er også blitt en global shoppingfestival – X-mas. Hanukka (chanukka)./ I år feirer cirka 15 millioner jøder over hele verden hanukka/chanukka i åtte dager fra 22. desember til 30. desember for å minnes mirakelet i Tempelet i år 165 da en dags rasjon lampeolje brant i åtte dager og jødene vant frigjøringskampen mot syrisk overherredømme. Høytiden og særlig gavene til barna har fått større plass i jødisk praksis på grunn av påvirkning fra X-mas. Kwanzaa./ I underkant av to millioner afroamerikanere, cirka 5 prosent av den svarte befolkningen, markerer den nyskapte ukelange festivalen for grøde, familie, fellesskap og takknemlighet, og finner sted i romjulen. Ramadan./ Rundt 1,6 milliarder muslimer over hele verden feirer fastemåneden ramadan, en av islams fem pilarer. Høytiden, som i 2019 startet 5. mai, følger månen og avsluttes med festen id. Det serveres mye god mat og det gis gaver til barna. Bahai-tempelet./ For verdens cirka syv millioner bahaier representerer tempelet og hagene i Karmelberget, der profeten Bab hviler, et hellig sted. Under «Holiday of Holidays» er det storslåtte anlegget til den 200 år gamle religionen opplyst. |
Det kan virke merkelig. Alle religioner har sine fester og festivaler: Jøder har sin lysfest hanukka. Muslimer, hinduer og buddhister har egne storslåtte festivaler for å feire lyset. De kristne feirer jul for å hedre minnet om Jesu fødsel i Betlehem, verdens lys. Riktignok handler julefeiringen i dag for de fleste mer om familie, mat og shopping enn om kirkegang, men ingen annen religiøs høytid har sprengt seg slik ut over sin egen tros grenser. Det som engang var kristmesse er blitt til en global festival, X-mas, kapital og kultur i konstant endring – her er den i skjønn forening.
Møtes i hverandres bydeler. «Holiday of Holidays» startet for et kvart hundre år siden, etter at Oslo-avtalen mellom israelere og palestinere hadde tent håp om en ny og fredeligere fremtid for folkene i Midtøsten.
I 1993 falt muslimenes hellige måned, ramadan, sammen i tid med den jødiske lysfesten hanukka og den kristne julefeiringen. Byens arabisk-jødiske kultursenter, Beit Hagefen, og Haifa kommune la til rette for at alle innbyggerne i den multireligiøse havnebyen kunne møtes i en lysfestival for å feire sine store høytider med hverandres mat – og kulturtradisjoner.
De viktigste møtestedene ble lagt til Wadi Nisnas, den arabiske gamlebyen, den 160 år gamle misjonsstasjonen German Colony og hovedgaten Ben Gurion. Den starter der bahai-religionen åpner sin hageport til trappene og stiene som fører opp til Tempelet, det helligste stedet for den yngste av de store verdensreligionene.
Happy holidays. Siden sluknet drømmen om fred, men festen i havnebyen Haifa består. Festivalen «Holiday of Holidays» er den eneste i sitt slag i Israel, og i de travle desemberhelgene kan mer enn 70 000 mennesker gjeste den opplyste byen for å dele hverandres mat- og kulturtradisjoner knyttet til høytidene. Selv om ramadan følger månens kalender, er månesigden og stjernen klart til stede når Haifa møtes til fest i mørketiden.
Og får du en julehilsen fra USA, kan det stå det tradisjonelle «Merry Christmas!», men budskapet kan like gjerne være «Happy Holidays!» for i likhet med folk i Haifa er det lyset og håpet vi feirer rundt vintersolverv.
Vintersolverv. Religionshistorikerne mener det knapt var tilfeldig at Romas kristne på 300-tallet valgte å legge feiringen av Jesu fødselsdag til 25. desember, solvervs-dagen i den romerske kalenderen. Det var festdagen for soldyrkerne, som var de kristnes kanskje sterkeste konkurrent.
Kristmesse, Christmas, ble en suksess, og med på lasset fulgte også tradisjoner fra de gamle festene romerne feiret i ukene rundt solverv. Siden, da kristendommen og julefeiring kom til vår del av verden, skjedde mye av det samme: Gamle skikker skled inn i de nye, selv vårt ord «jul» er egentlig navnet på en førkristen norrøn fest, som vi vet lite om.
Skikken med å pynte med granbar, misteltein og andre eviggrønne planter var vanlig i førkristen tid på den mørkeste tid av året. Vikingene «drakk jul» før kristendommen kom til landet. Og vår kjære fjøsnisse hadde opphav i urgammel folketro som prestene lenge bekjempet etter beste evne.
Fest i konstant endring. De siste par hundre årene har festen fått ny form. Julen ble barnas fest da den borgerlige kjernefamilien ble vanlig. Postvesenet ga oss julekort, jernbanen gjorde det mulig å reise «hjem til jul», økende velstand og stormagasiner gjorde julegaver vanlig, radio og tv skapte nye tradisjoner.
1900-tallets autoritære tankeretninger forandret også festen: Nazistene forsøkte å omdanne julen til en «germansk fest» – uten stort hell. Kommunistene i Sovjetunionen hadde større suksess: Juletre, julegaver og den lokale nissen, Far Frost, kledd i blått, ble flyttet til nyttårsfeiring, og slik er det langt på vei ennå.
Barnetegning fra Beit Hagefen arabisk-israelske senter i Haifa. Foto: LIV BERIT TESSEM
Festsmeltedigelen. Den store festsmeltedigelen var likevel innvandrerlandet USA. Amerikanere av nederlandsk opphav bidro til å omforme den gamle helgenfiguren St. Nikolas til den moderne Santa Claus, og i etterkrigstiden vokste ønsket frem om å gjøre den hektiske julemåneden til en mer inkluderende fest.
Jødisk hanukka, med tradisjoner som lystenning i åtte dager ved solnedgang, spill med snurrebass (dreidel), gaver og søte kaker skled inn i «the holiday season». Siden slutten av 1960-tallet har et økende antall afroamerikanere feiret kwanzaa i romjulen: Syv dager hvor fellesskap, selvstyre, samvirke og tro står sentralt.
I 2019 er Haifas «Holiday of Holidays» festival-smeltedigel for 26. gang. Bahaier, jøder, kristne og muslimer strømmer til byen for å oppleve musikk, poesi, dans, teater og billedkunst som samler folk, mens raketter og harde ord dominerer landets politikk.
Gjennom festivalen formes de ulike religiøse høytidene og tilpasser seg våre behov for samlende ritualer.
– Festivalen gir alminnelige mennesker mulighet til å lære av hverandre i trygge rammer. Når folk våger å samhandle og stille hverandre spørsmål, er det mulig å skape endring, selv i måten vi feirer våre tradisjonelle religiøse høytider på, sier professor Salomonsen.