Mektig sukkerlobby. På 1960- og 70-tallet betalte sukkerindustrien forskere for å «bevise» at det ikke fantes noen sammenheng mellom sukker, diabetes og overvekt. I stedet la de skylden på fett. Målet var å hindre at sukkerinnhold i mat og drikke skulle bli regulert. Slik kunne sukkerbaronene tjene millioner på bekostning av folks helse.
Påstandene kommer fra dokumentarfilmen «Sugar Coated» fra 2016 og er basert på tusenvis av dokumenter etterlatt på et lokalt bibliotek etter at sukkerfabrikken Great Western Sugar Co. i USA stengte dørene på 1970-tallet. Den nysgjerrige tannlegen Cristin Kearns fant frem kassevis med bevis på hvordan den mektige sukkerlobbyen jobbet. Sukkerlobbyen?
| Fakta |
Sukker i Norge./ I Norge forsøker myndighet-ene å begrense sukkerforbruket på tre måter: regulere markedsføring av sukkervarer, samarbeid med produsentene for å redusere sukkerinnhold i maten og sukkeravgift. Det er først og fremst avgiften som skaper bråk. / I 2018 økte regjeringen sukkervareavgiften på sjokolade og sukkervarer med 83 prosent og med 43 prosent på brus. Bedriftene protesterte mot økningen og mente arbeidsplasser ville gå tapt. Alle bedrifter i NHO Mat og Drikke trakk seg fra samarbeidet om sukkerreduksjon i maten i protest. / I budsjettet for 2019 satte regjeringen ned avgiften for sjokolade og sukkervarer, men beholdt den for saft og brus. / 9. april overleverte det såkalte «sukkerutvalget» sin rapport til finansdepartementet med en redegjørelse om hvordan avgiftene bør utformes slik at de tar hensyn til helse- og ernæringsmessige formål.
|
De fleste har fått med seg hvordan alkohol- og tobakksindustrien jobber for å sikre sine økonomiske interesser. At sukkerindustrien er like mektig og bruker samme metoder, er mindre kjent.
For sukker er big business: Hvert år produseres 185 millioner tonn sukker – til en verdi av nær 100 milliarder dollar. Og det er bare den ene siden av inntjeningen – sukkeret kjøpes opp av produsenter og blir til brus, godteri, kaker og alt annet syndig vi lar oss friste av. Her ligger de virkelig store pengene. Jo bedre maten smaker, jo mer kjøper vi og jo mer tjener produsentene. Smaksløkene våre elsker sukker, selv om resten av kroppen ikke er like begeistret.
WHO lot seg ikke presse. Derfor var det dårlig nytt for sukkerindustrien da Verdens helseorganisasjon (WHO) gikk til kamp mot dårlig kosthold og anbefalte mindre tilsatt sukker i maten.
Som generaldirektør i Verdens helseorganisasjon fikk Gro Harlem Brundtland smake på sukkerlobbyens makt:
– Det er riktig at det fra USAs side, og spesielt gjennom sterkt press fra deres mektige sukkerindustri, ble fremmet et langt høyere anbefalt sukkernivå i dietten. WHO konkluderte med maksimalt 10 prosent sukker, mens amerikanske retningslinjer da lå på 25 prosent, sier Brundtland til Aftenposten Innsikt.
Presset av sukkerindustrien, truet USA i 2003 med å trekke hele sin økonomiske støtte til WHO dersom de publiserte sin anbefaling. Som en av de viktigste bidragsyterne til organisasjonen – var det ingen tom trussel. Brundtland forteller at sukkerindustrien var like ille som tobakksindustrien når det kom til å utøve press.
– Men vi lot oss ikke presse, og anbefalingene ble opprettholdt på 10 prosent, sier hun.
Sukret forskning. Sukkerindustriens forsøk på å bevise at sukker ikke er dårlig for helsen, og deres kamp mot inter-nasjonal regulering, er langt fra over. Den norske professoren Knut Inge Klepp har tidligere fortalt til Aftenposten Innsikt at da Norge i 2007 forsøkte å få på plass et internasjonalt regelverk for å forby reklame for usunn mat og drikke for barn under 18 år, reiste representantene fra USA seg opp i salen og utbrøt «You must be kidding!»
Så sent som i 2016 publiserte forskere i det anerkjente legetidsskriftet Annals of internal medicine en artikkel som beviste at sukker ikke er skadelig for helsen.
Men forskerne var betalt av ILSI, International Life Sciences Institute, et forskningsinstitutt finansiert av næringsindustrien selv. En av forskerne bak undersøkelsen var i tillegg rådgiver for The British Sugar Company. Det medisinske tidsskriftet lot seg ikke lure, og avslørte bindingene på lederplass i samme utgave. Det finnes mange flere eksempler.
Erstattet fett med sukker. – Det ligger en lang historie bak slaget om sukkeret, forteller Brundtland. – Helt tilbake til da jeg var ung lege på Harvard School of Public Health, i midten av 1960-årene, fikk etter hvert en professor som forsket på farlig fett, økonomisk støtte fra sukkerindustrien.
Fettforbruket måtte ned på grunn av faren for hjerte- og livsstilssykdommer.
– Men det førte til at matprodusentene økte karbohydratinnholdet (sukkeret) så maten smakte bedre når fettet forsvant. Det tragiske er at det tok så altfor lang tid før forsknings-resultatene viste tilstrekkelig sterkt at det var
ny fare på ferde. Sukkerøkningen bidro sterkt til økt hyppighet av hjertesykdom.
Mange husker «low fat»-bølgen fra 1990-tallet – men få forbrukere var klar over at lavt fettinnhold ofte betydde dobling eller tredobling av sukkerinnholdet.