Dokumentarist. Holroyd Anthony Ray-Jones ble født i Somerset i 1941. Faren var maler og grafiker, moren var fysioterapeut. Han hadde valgt sin fars fotspor, og studerte grafisk design ved London School of Printing da han tidlig på 1960-tallet fikk et stipend for videreutdanning ved Yale University of Art i USA. Døråpneren var en portfolio med fotografier han hadde tatt ut av vinduet fra en drosje under en tur i Nord-Afrika. Oppholdet i USA foredlet Tony Ray-Jones' åpenbare talent som fotograf, men det var på hjemmebane han gikk inn i historien som en av de mest bane-brytende og innflytelsesrike britiske dokumentaristene.
Som en astronaut. I USA studerte han under eksilrusseren og fotografen Aleksej Brodovitsj, som foraktet «det gamle» og var opptatt av stadig fornyelse. Brodovitsj oppfordret elevene sine til å møte den fotografiske fremtiden med samme lidenskap og mot som astronauten Jurij Gagarin hadde da han stupte ut i det ukjente. Mantraet var kort og greit: «Overrask meg!»
Da Tony Ray-Jones returnerte til England i 1965, tok han tak i britenes manglende interesse for ikke-kommersielt fotografi. Og han var ikke skyggeredd eller fremmed for å gå i felten for egne visjoner og meninger.
Han presenterte seg selv for redaktøren av det engelske Creative Camera Magazine med ordene «Magasinet ditt er dritt!». Selvsikkerheten var urokkelig, og utdrag fra notatboken hans forteller historien om en fotograf som var klar over hva han lette etter før han trykket på utløseren.
Han overlot lite til tilfeldighetene, og han verdsatte kontakten med menneskene og miljøene han skulle dokumentere: «Snakk med folk», «Hold på samtalen og temaet», «Vær tålmodig», «Varier komposisjoner og vinkler», «Gå nærme», «Ikke ta for mange bilder», «Ikke gjør noe halvveis» og «Ta ikke kjedelige bilder!».
Sosialantropolog med kamera. Tony Ray-Jones ble på mange måter en sosialantropolog med kamera og skråsikkert blikk for situasjoner og detaljer. Han tok tak i det britiske sosiale landskapet på flere nivåer, og pekte seg særlig ut den britiske sørkysten med det engelske folkedypet i feriemodus i sine små pittoreske badebyer, samt «Den engelske sesongen» – et knippe britiske sosiale og sportslige arrangementer som finner sted hver vår og sommer, som Chelsea Flower Show, Epsom Derby eller Glynderbourne Opera Festival. Selv omtalte han arbeidet sitt slik: «Målet mitt er å formidle noe av den engelske sjelen og mentaliteten, deres vaner og livsstil, samt ironien i hva de holder på med. Dette vil jeg finne i tradisjonene og miljøene deres. For meg er den engelske 'livsstilen' veldig spesiell, og jeg ønsker å registrere den fra mitt ståsted før den blir altfor amerikansk og forsvinner ...».
Tony Ray-Jones’ fotografiske karrière varte ikke mer enn drøyt ti år. Han ble aldri anerkjent av samtiden, men har hatt en enorm innflytelse på britisk fotografi fra sin død og frem til i dag.
Kjente fotografer som Martin Parr og Chris Steele-Perkins fra det prestisjefylte byrået Magnum er blant mange som ser Tony Ray-Jones som sin store inspirasjon. Tony Ray-Jones gjorde selv to forsøk på å bli en del av Magnum.
Hvorfor han ikke slapp inn i stallen, er fremdeles et mysterium.