San Francisco, California. På den ene siden av fotballbanen på Memorial stadion beveger tribunene seg sakte nordover. På den andre er de på vei sørover. Fotballtilhengerne ved stadionet i Berkeley, California, kjenner ikke at jorden under dem beveger seg, men hvis en ser nærmere på tribunene, kan en se skjøtene og sprekkene som er blitt reparert.
«Selv et skjelv på rundt 6 på Richters skala vil være veldig farlig i et byområde, og her bor det to millioner mennesker så å si rett over forkastningen. Og vi er ikke godt nok forberedt», forklarer David Oppenheimer ved US Geological Survey (USGS).
Stadionanlegget i Berkeley er bare ett av mange bygg som ligger rett over Hayward-forkastningen ved San Francisco-bukten. Bolighus, parkeringsplasser og veier ligger over de to tektoniske platene som flytter seg rundt fem millimeter i året. USGS har uttalt at en gjentagelse av jordskjelvet som rammet dette området i 1868, før det var noe særlig bebyggelse her, vil kunne føre til et betydelig antall omkomne og omfattende skader. Hvor skjelvet rammer, er vel så viktig som styrken på det.
Jordskjelvet ved Haiti i januar 2010 ble målt til 7 på Richters skala, men siden det rammet ved et tett befolket område med dårlig bygningsstandard, ble skadene og antall døde omfattende. Jordskjelvet i Chile måneden etter målte hele 8,8 på Richters skala, men her var det til sammenligning få omkomne.
Vet det kommer. Jordskjelvekspertene ved USGS har regnet seg frem til at det er 99 prosent sjanse for at California vil oppleve et jordskjelv på over 6,7 innen 2038. Hvis et større jordskjelv skulle ramme de tett befolkede områdene rundt San Francisco-bukten eller lenger sør i Los Angeles, kan hundretusener bli rammet.
Jordskjelvekspertene ved USGS har regnet seg frem til at det er 99 prosent sjanse for at California vil oppleve et jordskjelv på over 6,7 innen 2038.
«Det siste store skjelvet ved Hayward-forkastningen var i 1868, og den forkastningen har ligget på et snitt med rundt 140 år mellom hvert store skjelv. Vi er altså på overtid», sier Oppenheimer.
Skolebarn trener jevnlig på å legge seg ned, finne noe å gjemme seg under og holde seg fast til skjelvet er over. For mange voksne er jordskjelv noe de forbinder med San Francisco-buktens historie. Det er få som snakker om risikoen for at de selv kommer til å bli rammet av et større jordskjelv.
Stadig flere rammes. California har en lang historie med kraftige jordskjelv, men siden bebyggelse av regionen først tok fart på 1800-tallet, har det vært et begrenset skadeomfang hittil. Med Silicon Valley som ett av flere trekkplastre, har befolkningen ved San Francisco-bukten gått fra noen hundre tusen innbyggere til rundt seks millioner.
«Det blir ikke flere jordskjelv på jorden, selv om det kanskje kan virke slik, men vi vil se flere omkomne og omfanget av skadene kommer til å bli verre», sier Oppenheimer.
Migrasjon til de store byene langs kysten skjer både i USA og i andre land rundt Stillehavet. I Kina forventer man at flere hundre millioner kommer til
å flytte til kystbyene langs Stillehavet de neste tiårene.
«Folk flytter inn til byene og bosetter seg ofte i boliger med dårlig standard. Og selv om det har kommet moderne forskrifter, vil ikke det si at gamle bygninger er blitt oppgradert til å stå imot et jordskjelv», sier Oppenheimer.
Vann, brann og radioaktivitet. I det store jordskjelvet San Francisco opplevde i 1906, var det brannene i etterkant som gjorde mest skade. Hovedvannledningen hadde sprukket, og det var ikke vann til brannmennenes slukningsarbeid.
Et mulig scenario i dag er at et kraftig jordskjelv ikke bare vil ramme hovedvannledningene, men også gassrørledninger. Da en gassrørledning sprakk sør for San Francisco i fjor, ble over 50 hus ødelagt i brannene som fulgte. Hvordan situasjonen hadde utartet seg hvis brannvesenet ikke hadde hatt nok vann til å slukke brannen, kan man bare forestille seg.
I Japan er det kombinasjonen av et kraftig jordskjelv, tsunami og atomkraftverk i et jordskjelvområde som har gjort situasjonen så dramatisk. I California er frykten for tsunami noe mindre, da platene som delstaten ligger på beveger seg sidelengs, og ikke presses over eller under hverandre. Men simulering av tsunamieffekten av et større jordskjelv utenfor USAs vestkyst i år 1700 (med 9 i styrke, samme som i Japan), viste at bølgene kan ha vært hele ni meter høye.
Og som i Japan, ligger Californias to atomkraftverk langs kysten. Ett sør for San Diego, det andre midt mellom Los Angeles og San Francisco. Begge ble bygget på 1970-tallet, og i nærheten av forkastninger. Kraftverkene har ifølge Newsweek blitt opprustet for å kunne stå imot et skjelv rundt 7–7,5 på Richters skala. Det er langt svakere enn jordskjelvet som rammet San Francisco i 1906, som var på 8,3.
På skjelvende grunn. Ekspertene ved USGS tar sine egne forholdsregler. Én forteller at han ga sin datter klar beskjed om at hun ikke måtte finne på å flytte inn i en leilighet i et bygg med såkalt myk underetasje i San Francisco. Mange av bolighusene har garasje i hele underetasjen, og få bærebjelker til å støtte opp de andre etasjene hvis noe skulle skje. Bilder av sammenraste hus etter jordskjelvene i 1906 og 1989, viser tydelig at det er en velbegrunnet frykt. Et annet problem er at flere nabolag er bygget på sand, fyllinger og mykt fjell. Blir trykket høyt nok, kan grunnen her gi etter slik at hus synker ned i grunnen. Myke underlag vil også riste mer enn solid fjell.
Flere nabolag er bygget på sand, fyllinger og mykt fjell. Blir trykket høyt nok, kan grunnen her gi etter slik at hus synker ned i grunnen.
«Folk vil ha korttidsvarsel for når det store skjelvet kommer, men det vi kan gi dem, er sannsynlighet over tid. Og den er høy», sier Oppenheimer.
Spørsmålet mange stiller seg, er dette: Når beredskapen i Japan ikke var god nok, er det da grunn til å tro at USAs beredskap er det?