Østerrikske og tyske forskere har analysert rundt 12 000 engelskspråklige sangtekster i topp 40-slagere fra tidsrommet 1970 til 2020. De har vurdert innholdet i lyrikken etter parametre som kompleksitet, struktur, følelse og popularitet. Fem musikksjangre (pop, rock, R&B, country og rap) inngikk i studien, som er publisert i Scientific Reports.
Konklusjonen er at tekstene over tid er blitt enklere oppbygd og lettere å forstå. Både den leksikalske kompleksiteten (for eksempel ordforrådet) og den strukturelle kompleksiteten (for eksempel antall gjen-tagelser) er redusert.
Analysen bekrefter også funn fra andre studier – som at tekstene i større grad handler om negative følelser og er mer personlig orienterte. Noen vil kanskje heller si mer selvopptatte? Faktum er i alle fall at ord som «meg» og «mitt» forekommer stadig oftere.
Påvirket av lyttevaner?
«Det er flere linjer med rim og mer refreng», sier hovedforfatteren av studien, Eva Zangerle fra Universität Innsbruck, til Scientific American. «Og rappen er blitt sintere.»
Forskerne har også forsøkt å kartlegge publikums interesse for selve lyrikken, ved å se på hvor ofte folk bruker internett til å finne bestemte tekster. Der viser det seg at rockefansen er mest interessert i eldre tekster, mens countryfansen helst søker opp nyere materiale.
Zangerle antyder at utviklingen er påvirket av lyttevanene våre. Strømmingen favoriserer fengende enkeltlåter, ikke album.
Kulturpsykologen Michael Varnum tror selve mengden med ny musikk kan forklare tendensen: «Når folk får mye å velge i, har de en tendens til å foretrekke det som er enkelt og ukomplisert.»
At musikk ofte brukes som bakgrunnslyd mens vi jobber, trener eller gjør andre ting, trekker i samme retning, mistenker han.
Analytisk feilkalibrering?
Det kan imidlertid være en svakhet ved analysen at sorteringen og kategoriseringen av ord og uttrykk ble utført av et dataprogram. Forskerne har ikke selv vurdert hver enkelt tekst.
«Det er vanskelig å analysere følelsesmessig intensjon og mening bare ut fra teksten», sier musikkfilosofen Robin James til Scientific American.
Hun bruker slangordet «slay» («drepe») som eksempel. Ordbokbetydningen er voldelig, men uttrykket brukes samtidig til å formidle en positiv mestringsfølelse.
Kompleksitet kan også være vrient å kvantifisere, ifølge James: «Tekster som til å begynne med virker som reinspikket vrøvl, kan faktisk være smarte ordspill», sier hun, og viser til rapartisten Missy Elliots låt «Work It», der deler av teksten fremføres baklengs.
Kommentaren fra musikkforskeren Kaleb Goldschmitt ved Wellesley College er kort og kontant:
«Kompleksitet er ikke ensbetydende med kvalitet. Om så var tilfellet, ville vi alle sammen lyttet til progrock.»
Stort tolkningsmonn Glenn Frey, Joe Walsh, Don Henley, Don Felder og Randy Meisner fotografert i 1976, samme år som utgivelsen av albumet «Hotel California». Foto: Redferns/Getty Images
Komplisert hotellopphold
«Hotel California» av The Eagles regnes som en av de mest lyrisk komplekse sangene innen klassisk rock. Teksten er rik på symbolikk og metaforer som er blitt tolket på ulike måter opp gjennom årene.
Noe av det som gjør teksten kompleks:
Den forteller en surrealistisk, drømmeaktig historie om et metaforisk «Hotel California» som det er vanskelig å forlate når man først har sjekket inn. Hotellet er blitt tolket som et bilde på det amerikanske samfunnets mørke bakside,
musikkindustrien eller bare det å bli fanget i en meta-fysisk sirkel.
Den inneholder levende bilder og detaljer som bidrar til den mystiske atmosfæren, som «Her mind is Tiffany-twisted» og «They stab it with their steely knives but they just can't kill the beast».
Teksten refererer til begreper fra litteratur og filosofi, som blant annet Jungs idé om «sjelens vanskelige reise» og en «fornektelse av døden».
Betydningen er svært åpen for tolkning, og bandmedlemmene selv gir ulike forklaringer på hva det egentlig handler om, noe som bidrar til mystikken.
Kilder via Perplexity.ai: Hooktheory.com, Soundonsound.com