En Tesla Model X smeller forbi meg. I høyre fil og langt over fartsgrensen. ‘Kjører som et RASS-HØØØL bare fordi du liksom redder verden med den derre vingedør-bilen diiin’, roper jeg ut over rattet på min dieseldrevne Ford Focus med helt vanlige dører.

Men så ser jeg plutselig blålys i bakspeilet. Idet politibilen passerer, lyser wunderbaumene mine opp som juletrær. Jeg smiler. Et par minutter senere kjører jeg inn på en bensinstasjon. Der sitter Tesla-eieren i bilen sin og ser opp på politimannen med et bedende blikk. Jeg parkerer ved siden av dem og ruller ned vinduet.

Denne samtalen skal det bli en fryd å høre.

Egen suksess er vel og bra, men andres fiasko er heller ikke å forakte, sier et norsk ordtak. Lenge ble det hevdet at de eneste språkene i verden som har ordet skadefryd i seg, er dansk, norsk og tysk. Det er feil. Leedvermaak, škodoradosť, xìng zāi lè huò. Der har du det på nederlandsk, slovensk og mandarin.

På øya Nissan utenfor Papua Ny-Guinea brukes ordet banbanam for å beskrive denne allmennmenneskelige gleden. I en studie fra 1986 beskrev en amerikansk antropolog hvordan mennene på øya kunne finne på å danse på graven til døde rivaler. Med tøysestemme minnet de den avdøde på alle de gode tingene i livet han ikke lenger kunne nyte, og ga seg hen til ekstatisk dans.

Men på engelsk finnes det ikke et eget ord for skadefryd. Filosofen Thomas Hobbes skal ha etterlyst et eget ord for følelsen på 1600-tallet. Hobbes er kjent for sine tanker om at menneskets naturtilstand var en alles kamp mot alle, men han spurte seg likevel følgende:

Hvordan har det seg at mennesker kan føle glede når de står på land og ser et skip fanget i stormen? I psykologien finnes det tre måter å forstå skadefryd på.

Rettferdighet / Vi fryder oss når en moralsk balanse gjenopprettes

Da undertegnede var ti år gammel, så jeg en jevngammel gutt legge en planke med en rusten spiker på, midt i en trapp. Så kom det en mann som tråkket på den. Spikeren gikk langt inn i fotsålen til fyren. Han skrek og ramlet baklengs ned trappen, mens jeg lo høyt. Jeg så filmen «Home Alone» (1990), og mannen som tråkket på spikeren, var en av de slemme innbruddstyvene.

Skadefryd er en følelse som knyttes til rettferdighetssansen vår, og dermed finnes den overalt i populærkulturen – også i filmer og litteratur myntet på barn. Noen av de beste historiene om Donald var de der hans heldige fetter Anton en sjelden gang hadde uflaks. Og hva med Alle barna-vitsene fra 1990-tallet? «Alle barna flyktet fra kannibalene. Unntatt Arne. Han ble til chili con carne».

Misunnelse / Vi fryder oss når noen blir jekket ned

Den danske filosofen Søren Kierkegaard mente dog at skadefryd var misunnelsens «enda mer avskyelige slektning». Han var inne på noe, og det viser seg at begge deler er vanligere hos mennesker med dårlig selvfølelse.

En nederlandsk psykologiprofessor arbeidet ut fra denne teorien da han i 2012 gjennomførte en studie som fikk tittel-en «So You Wanna Be a Popstar? Schadenfreude following anothers misfortune on TV». I eksperimentet deltok en større gruppe med studenter. Hver og én av dem fikk utdelt et sett med oppgaver og ble fortalt at svarene på disse, ville vise hvor smarte de var.

Forskerne manipulerte så resultatene. For å fremkalle en følelse av misunnelse fikk halvparten av studentene beskjed om at de hadde gjort det veldig dårlig sammenlignet med de andre. Deretter fikk alle sammen se en audition fra «Idol» hvor en jente som sang falskt, ble latterliggjort av dommerne. Til slutt ble samtlige spurt om hvorvidt de kjente seg igjen i utsagnet «jeg er fornøyd med det som skjedde med jenta». Gruppen med studenter som hadde blitt fortalt at de var dummere enn resten, følte klart mer skadefryd enn de andre deltagerne.

Gruppementalitet / Vi fryder oss når rivaler påføres et nederlag

I 2015 ble en gruppe tyske fotballsupportere bedt om å delta i en studie. Deltagerne fikk elektroder festet til ansiktet, og deretter fikk de se videoer av tyske landslagsspillere som scoret på straffer, samt av nederlandske spillere som bommet på straffer.

Muskelresponsen som ble målt i smilemusklene, indikerte at gleden var enda større når de så nederlendere drite seg ut, enn når deres landsmenn lyktes. Da Brasil ble ydmyket i fotball-VM på hjemmebane i 2014, sto min daværende kjæreste og hoppet av glede i stuen til bilder av brasilianere som gråt på tribunen. Det var ikke det at Tyskland vartet opp med syv flotte mål som gledet henne. Hun dreit i fotball, men hun hadde en brasiliansk sjef som hun virkelig ikke kunne fordra.

*

‘Kan jeg ikke bare være så snill å få en stor bot isteden da?’ ber Tesla-føreren.

‘Jonas ... jeg tenker vi sier at du skal få en stor bot i tillegg, jeg’, svarer politimannen.

Mens Jonas ringer hjem for å bli hentet, feirer jeg med å fylle opp dieseltanken på min slitne Ford Focus, en bil med helt vanlige dører.

Alle mennene kjørte sin egen bil til jobben. Unntatt Jonas. Han mistet lappen og måtte sitte på i konas.

Kilder: «Discomfiting laughter – Schadenfreude among Melanesians» (Steven Nachman, 1986), «So You Wanna Be a Popstar? Schadenfreude following anothers misfortune on TV» (Wilco van Dijk, 2012), «Schadenfreude – The Joy of Another's Misfortune» (Tiffany Watt Smith, 2018).