«Alle» vet følgende: Det underforståtte idealet for unge voksne er at de skal komme seg vekk fra plassen de vokste opp. De skal ut og prøve vingene, se hvor høyt de kan komme og hvor langt det kan bære.
For noen ender forsøket med et kræsj – eller mageplask. 39-åringen Anni (Hanne Skille Reitan) i Julie Skaufels «Heim» ramler ned i sistnevnte kategori. Hun er på vei til «å bli noe i media», nærmere bestemt innen barne-TV, da hun fullstendig mister det i en direktesending.
Følgene blir sparken og en skamfull retrett til hjembyen Steinkjer. Akk, skjebne!
Der venter gamle bekjentskaper, små forhold og en halvglemt fortid. Og her må den mislykkede, arbeidsløse, blakke og single Anni prøve å komme på rett kjøl igjen. Er det håp? Hvilke muligheter kan Steinkjer by på?
Foto: Øystein Moe/Blaane/SF Norge
Relevante klisjeer
Publikum bør nok forvente at «noe» eller «noen» dukker opp. «Heim» er tross alt en romantisk komedie, og grunnrisset i plottet er en favoritt innen sjangeren.
Det bør ikke automatisk avskrives som overfladisk. Ofte behandles relevante temaer underveis.
Statusfall (slik Anni opplever) og sosiale gnisninger mellom ulike sosiokulturelle miljøer er ofte fruktbar mark for talentfulle manusforfattere. Vendingene kan være velprøvde uten å ose for mye av klisjé, så lenge de er troverdige.
Forløsningen i dramaet, som gjerne handler om å bli realitetsorientert, gjenoppdage noen viktige prinsipper, anlegge et nytt perspektiv på livet eller lignende, er i seg selv ingen billig gimmick. Livet kommer til å gjøre de fleste av oss litt mer ydmyke på ett eller flere tidspunkter.
Disse erfaringene er universelle, og nettopp derfor brukes de i glossy Hollywoodfilmer. Selv «Hjem, kjære hjem» (2002) berører temaer som klassereise, snobberi, livsløgn og forsoning. Melanie (Reese Witherspoon) rømte fra småbyen i sørstatene og ble motedesigner i New York. Nå har en av storbyfiffens mest ettertraktede ungkarer fridd til henne, og hun tvinges hjem for å ordne opp i sin egen sivilstatus. Skilsmissen med ungdomskjæresten Jake (Josh Lucas) ble aldri fullført.
«Hjem, kjære hjem» (2002)
Der romantikken lurer
Protagonistene bør passe på, for premisset er ofte at kjærligheten gjemmer seg på gamle trakter. De kan bli overrumplet. Enkelte er imidlertid proaktive – eller bare desperate.
I «Young Adult» (2011) møter vi Mavis Gary (Charlize Theron) en tidligere skoleballdronning fra Mercury i Minnesota som nå bor i Minneapolis og skriver romaner for tenåringssegmentet. Dessverre skriver hun ikke under eget navn, og bokserien skal snart avsluttes. Den fraskilte skyggeforfatteren har for lengst søkt trøst i alkoholen.
«Young Adult» (2011)
Da Mavis mottar en e-post med foto av den nyfødte datteren til tenåringskjæresten Buddy (Patrick Wilson) og hans kone, tolker hun dette som en invitt til å vende hjem og kapre ham. Så spørs det om gamle glør fortsatt ulmer, eller om Mavis bare oppfører seg påtrengende – og umodent.
Billy Brown (Vincent Gallo) i kultfilmen «Buffalo '66» (1998) er enda mer pågående, men drives av andre motiver. Fengselsfuglen har akkurat sluppet ut etter fem års soning. Nå planlegger han å besøke foreldrene, men skjønner at det langvarige fraværet bør få en god forklaring. På impuls haler han med seg Layla (Christina Ricci), og får henne til å spille rollen som ektefelle. Billy døper henne Wendy Balsam. Det anspente møtet med «svigers» går forbausende bra, men Billy har flere uoppgjorte ting på agendaen.
«Buffalo '66» (1998)
Rykninger i familiebånd
Foreldre, særlig om de er gamle og syke, motiverer mange hjemreiser. Nyheten om at det nærmer seg slutten for mor eller far, er ofte katalysatoren i disse fortellingene.
Slik er det i «Five Easy Pieces» (1970), filmen som ga Jack Nicholson hans definitive gjennombrudd. Her spiller han løsarbeideren Robert Dupea, en urolig sjel som bytter jobb og kvinner med stor hyppighet. Mon tro om han er på flukt fra noe? Inntil videre heter kjæresten Rayette (Karen Black).
Da Robert får vite om farens slagtilfelle og drar hjem, krangler hun seg med – bare for å bli etterlatt på et motell. Robert kommer nemlig fra en finkulturell overklassefamilie og vil helst unngå å introdusere Rayette. Men hun følger etter ham, noe som utløser en latent identitetskonflikt i Robert.
«Five Easy Pieces» (1970)
Myrtle «Tilly» Dunnage (Kate Winslet) slites også mellom ulike kulturelle sfærer og statusnivåer i «The Dressmaker». Hun vokste opp i Dungatar, en avsidesliggende bygd ute i den australske villmarken, men tok seg til Paris der hun ble syerske ved et av de store motehusene. Nå er hun tilbake for å ta seg av sin syke mor (Judy Davis).
«Tilly» vekker oppsikt og begjær i landsbyen. Hun kler og ter seg som en femme fatale. Samtidig kretser «The Dressmaker» rundt kontrasterende temaer som hevn og kreativitet. Sentralt i handlingen står en gammel mordanklage.
Regissøren, Jocelyn Moorhouse, har beskrevet filmen som «Clint Eastwoods ‘Nådeløse menn’ med en symaskin». Samtidig er den klassifisert som en dramakomedie.
«The Dressmaker» (2015)
Heltens hjemkomst
Hevn i forbindelse med hjemkomster er ikke noe ferskt motiv i vår fortellertradisjon. Det utgjør selve klimakset i et av de eldste greske eposene, «Odysseen».
«The Return» (2024), med Ralph Fiennes i hovedrollen, konsentrerer seg nettopp om Odyssevs dramatiske hjemkomst til Ithaka. Han har vært borte i et par tiår. Nå oppdager han at en flokk med ubehagelige beilere har tatt seg til rette i hans fravær. De antar at han er død og krever at hustruen Penelope (Juliette Binoche) velger en av dem til ny make. I tillegg truer frierne ekteparets sønn, Telemakos (Charlie Plummer), på livet.
«The Return» (2024)
Variasjonene over temaet «helten vender tilbake og møter en fare» dukker opp selv i svenske filmer lagt til Norrbotten.
«Jegerne» (1996) er en av svensk films største suksesser i moderne tid. Her møter vi Erik Bäckström (Rolf Lassgård), en politimann som har jobbet mange år i Stockholm.
Da han flytter hjem igjen, er det med en forventning om å få litt roligere arbeidsdager. I stedet gjør han seg upopulær fordi han insisterer på å stanse tjuvjakten som foregår.
Snart må Erik innse at gamle venner kan være skumle folk.
«Jegerne» (1996)
Hjemstavnens mørke sider
Vi har altså tatt steget over i krimmen. Her er det mange titler som knytter sammen oppvekst, hjemkomst og forbrytelser.
Miniserien «Top of the Lake» (2013) utspiller seg på New Zealand og følger kriminaletterforskeren Robin Griffin (Elisabeth Moss).
Hun er tilbake i småbyen Laketop for å se til sin syke mor, men påtar seg samtidig å avhøre 12-årige Tui (Jacqueline Joe), datteren til stedets narkokonge. Hun er gravid i femte måned og vil ikke si med hvem. Så forsvinner hun.
«Top of the Lake» (2013)
Amir (Khalid Abdalla) i «Drageløperen» (2007) vet akkurat hvilke farer som venter ham da han vender tilbake til barndommens trakter. Han vokste opp i 1970-tallets Afghanistan og returnerer under Talibans styre. Målet er å redde sønnen til barndomsvennen Hassan.
Amir er ikke spesielt godt rustet for en slik ekspedisjon. Han er ingen kriger. Likevel er det tvingende nødvendig at han våger reisen. Det er siste sjanse til å rette opp gammel urett og sone for egen feighet.
«Drageløperen» (2007)
Å endre verden
Hvis man har tro på at enkeltindivider kan gjøre en forskjell, må man tro at hjemkomsten til den rette personen kan få stor betydning på et lite sted. Enkelte filmer forteller slike historier – om de som beveger sin egen lille bit av kloden.
«Antonias verden» (1995) er kalt «en feministisk eventyrfortelling», men kan like gjerne omtales som en fabel om mellommenneskelig samhold.
Den døende Antonia (Willeke van Ammelrooy) bruker sin siste dag på jorden til å fortelle historien om hvordan hun etablerte en matriarkalsk familie i etterkrigstidens rurale Nederland.
Fortellingen byr på kunnskapstørste vidunderbarn, uortodokse familieforøkelser, kalibrerte opprør mot overgrep og dobbeltmoral, samt en hel del underfundige innslag.
«Antonias verden» (1995)
På film kan selv sang ha en magisk effekt på et lokalsamfunn. «Så som i himmelen» (2004) følger hjemkomsten til den internasjonalt anerkjente dirigenten Daniel Daréus (Michael Nyqvist). Han må avbryte karrieren på grunn av hjertetrøbbel, men i barndomsbyen sier han seg villig til å jobbe litt med det lokale kirkekoret. Resultatene kan snart måles både musikalsk og menneskelig. Daniels livsprosjekt ser ut til å kunne realiseres likevel.
En bedre hjemkomst kan vel ingen håpe på?
«Så som i himmelen» (2004)
Her ser du de omtalte filmene
«Heim» (Regi: Julie Skaufel, 2025): Kinopremiere 13. juni.
«Hjem, kjære hjem» («Sweet Home Alabama». Regi: Andy Tennant, 2002): Apple TV, Blockbuster, Disney +, SF Anytime, 2 Play, Viaplay, Youtube.
«Young Adult» (Regi: Jason Reitman, 2011): Apple TV, Blockbuster, Prime Video, SF Anytime, 2 Play, Youtube.
«Buffalo '66» (Regi: Vincent Gallo, 1998): Import-DVD og import-Blu-ray. Låne-DVD på bibsok.no.
«Five Easy Pieces» (Regi: Bob Rafelson, 1970): Apple TV, import-Blu-ray, låne-DVD på bibsok.no.
«The Dressmaker» (Regi: Jocelyn Moorhouse, 2015): Apple TV, Filmo-teket, Rakuten TV, SF Anytime, Viaplay, Youtube.
«The Return» (Regi: Uberto Pasolini, 2024): Import-Blu-ray.
«Jegerne» («Jägarne». Regi: Kjell Sundvall, 1996): Apple TV, Blockbuster, SF Anytime, Telia Play, Youtube.
«Top of the Lake» (Regi: Jane Camp-ion mfl., 2013): SF Anytime, 2 Play.
«Drageløperen» («The Kite Runner». Regi: Marc Forster, 2007): Apple TV, Blockbuster, SF Anytime, Telia Play, 2 Play.
«Antonias verden» («Antonia's Line»/«Antonia». Regi: Marleen Gorris, 1995): Apple TV, Blockbuster, Filmoteket, SF Anytime, Telia Play.
«Så som i himmelen» (Regi: Kay Pollak, 2004): Apple TV, Blockbuster, Filmoteket, Netflix, SF Anytime, SkyShowtime.
Du kan også søke hvor filmer og serier strømmes, her: filmweb.no/streamingguide