Bølger av lyd

For to hundre år siden eksperimenterte oppfinnere med å fange effekten av lydbølger, og den første lydopptakeren ble patentert av den franske oppfinneren Édouard-Léon Scott de Martinville i 1857.

Hans fonoautograf var et historisk gjennombrudd, men den registrerte bare lydbølgene langs en linje på et papir eller glass. Det var først Thomas Edison som klarte å rekonstruere selve lyden, med sin fonograf i 1877.

Siden den gangen er musikk og støy blitt en stadig større del av det å være menneske. Kanskje det er derfor stillheten kan være så tiltrekkende, som roen hjemme etter en intens konsert, eller fravær av mas etter en lang barnebursdag.

Men når er det egentlig stille? Er det indre eller ytre stillhet vi søker når vi reiser opp i fjellet for å slippe stress? Stillhet kan defineres som fravær av lyd eller maksimal intern sonisk harmoni. For noen representerer det følelsesmessig balanse.

Den ukrainskamerikanske professoren i nevropsykologi ved George Washington University, Leo M. Chalupa, mener at hjernen vår svekkes av den urbane støyen, og at vi behøver minst en hel dags stillhet for at hjernen skal virke optimalt.

Å høre stillhet

Ifølge grønlandsk tradisjon finnes sann innsikt bare i den store stillheten, fjernt fra mennesker. Det er noe jeg mener å ha opplevd, i alle fall noe som føltes slik. Altså, ikke innsikten, men stillheten.

Sahara, Death Valley, Romsdalshorn, australsk villmark. Øyeblikk med imponerende stillhet. Men jeg var sjelden alene, det var alltid minst en kamel eller en guide eller en turpartner i nær-heten. Og vind, alltid vind.

Det finnes langt stillere steder – en undervannshule på Yucatan i Mexico, en saltslette i Botswana og Landmannalaugar på de islandske høyslettene regnes blant verdens stilleste naturlige områder. 

Absorberer lyd Det ekkofrie kammeret ved høyttalerfabrikken Seas ved Rygge er bygget i 1975. Foto: Anlov P. Mathiesen

Men på tross av grønlandsk visdom er de aller stilleste stedene hverken i villmarken eller fjernt fra mennesker. De kalles ekkofrie kamre og er designet for å absorbere lydrefleksjon og elektromagnetiske bølger. De benyttes oftest som lydlaboratorier for forskning eller utvikling av hi-fi-utstyr.

Bygning 87, Microsofts ekkofrie kammer i Washington, konkurrerer med Orfield Laboratories i Minnesota om å være de stilleste stedene på Jorden.

Det sies at det er mer uvant enn man skulle tro, at dine egne lyder er høyere enn man aner. I Norge finnes slike rom ved NTNU, Haukeland sykehus og i en høyttalerfabrikk ved Rygge.

Atmosfærisk

Men ingenting slår verdensrommet.

– Ordet Big bang er jo litt komisk. Det er bare blitt hengende igjen, men det var jo ingen atmosfære, så det var heller ingen lyd.

Sverre Holm er professor i akustisk avbildning og signalbehandling ved Universitetet i Oslo. Han har forsket på lyd i en mannsalder og var såpass glad i god lyd at han bygget sine egne høyttalere.

– Men etter at jeg begynte med høreapparat, er jeg glad bare jeg hører noe i det hele tatt, ler han.

Sverre Holm, professor i akustisk avbildning og signalbehandling ved Universitetet i Oslo.

I verdensrommet hjelper hverken høreapparat eller god hørsel.

– Det er ingen lyd utenfor atmosfæren. Det har vært mikrofoner med på romferder, men det er først når vi går ned på en planet, at det er noen lyd å snakke om. Ikke så mye spennende, bare susende vindlyder.

Variasjon i trykk

Spennende eller ikke, hva er egentlig lyd?

– Lyd er variasjon i trykk. Vi har jo et sånt omgivende atmosfærisk trykk, så lyd er bitte små variasjoner i det. Lyd utbrer seg ikke uten at det er et medium, og det mediet er luft, forteller Holm.

Trykkforandringer måles i Hertz, som er antall svingninger pr. sekund. Vi oppfatter best lyder ved 3000 Hertz, men kan oppfatte dem ned mot 20 og opp mot 20 000. Infralyd er under og ultralyd over.

I luft beveger trykkbølgene seg med en hastighet på 344 meter pr. sekund og påvirkes av lufttrykk, temperatur og fuktighet. Om du har vært under vann, så har du hørt hvordan lyden endrer karakter. Det er fordi hastigheten under vann er nesten fire ganger raskere. Øvre grense er 36 000 m/s, som forekommer i hydrogen i fast form.

Fra 0 til 130

Lydstyrken måles i desibel (dB), som vi forbinder med volumknappen. Høreterskelen er like over null desibel, svak støy fra hus 30, en samtale 60 og et trykkluftbor 100. Smerteterskelen ligger på 130.

– Desibel står alltid i forhold til noe, og null er bare grensen for hva som er mulig å høre, sier Holm.

Hvor er det beste stedet å oppleve stillhet i hverdagen?

– Jeg kjøpte en oppvaskmaskin med 40 dB lydnivå, det er veldig lavt. 20 dB er et stille rom. Hvor det beste stedet er, det er et vanskelig spørsmål ... kanskje steder der det er snø. Sånn sett er det nok bedre med hytte på fjellet enn ved sjøen. Og med lue på hodet hører man enda dårligere.

Luen er en spøk, men snøen har en god evne til å dempe lyd. Og han snakker ikke om faktisk stillhet, men om opplevd stillhet. Såkalt psykoakustikk, som er læren om hvordan vi tolker lyd.

For selv om du fikk anledning til å oppleve absolutt stillhet, ville kroppen din fortsatt lage lyd.

– Vi ville fortsatt høre våre egne hjerteslag.

Absolutt stillhet er altså ikke mulig å oppleve, med mindre du har mistet hørselen. Selv om vi fjernet kroppslydene, så får vi ikke fjernet materien. De laveste lydene i universet kommer fra selve partiklene. Men det er lov å prøve.

Foto: Anlov P. Mathiesen

Følelsen av stillhet

Desibelmåleren svinger mellom 50 og 70, avhengig av hvor hardt jeg tråkker i bakken. Grusen er spesielt bråkete. Heldigvis avtar den idet jeg kommer inn i skogen og lydene demper seg mellom trærne. Bakgrunnsstøyen forsvinner, og det kjennes stillere.

Men fuglene forsvinner ikke, og dB-måleren spretter opp mot 110. En annen fugl svarer før en tredje bidrar med et forbausende langt innspill. Debatten stopper akkurat lenge nok til å kjenne på fraværet av lyd. Skjønt, fraværet av menneskeskapt lyd betyr egentlig bare dét: fravær av menneskeskapt lyd. Når fuglene tier, er summingen for øvrig konstant. Insekter, vind, kratt og lyng lager minst like mye bråk som menneskene på kjøpesenteret.

Jeg går langt, og det er sent, men lydene forsvinner aldri. Skogen bråker rett og slett mer enn hva friluftsfolket mener å vite.

Det føles likevel stille, det skal de ha. Noe vi kan takke psykoakustikken og hjernen for, som tolker naturlydene som rolige lyder. Men det gjør dem ikke stille.

Nødvendig stillhet

«I dette larmende samfunn blir ungdommen mer og mindre virvlet med i fornøyelsessyken (...) ikke tid til å finne seg selv, sin egen personlighet. Det er sjelden eller aldri de får stanse og stå ansikt til ansikt med den store stillhet.»

For snart hundre år siden mente Fridtjof Nansen det samme som mange mener i dag; samfunnet er for bråkete og hurtig for vårt eget beste.

For stillhet er ikke bare en luksus, men en nødvendighet. Hjernecellene behøver ro for å virke godt. Stillhet er godt for hjertet og hjernen, og stimulerer kreativitet, hukommelse og evnen til å fatte beslutninger.

Foto: Anlov P. Mathiesen

For mye støy gir stress og nervøsitet, og problemer med søvn og konsentrasjon. Rundt 80 prosent av alle støyplager stammer fra veitrafikk, noe som medfører hjerte-karsykdommer hos et par tusen nordmenn hvert år.

Og roens erkefiende er selvsagt områdene der vi klumper oss sammen i synd og stress. For det er der vi bråker mest, i byene. Så mye at hørselen eldes raskere. De mest bråkete byene, som Delhi, Paris og Kairo gir deg hørselen til en som er inntil 20 år eldre. I roligere byer, som Oslo, er hørsels-tapet omtrent halvparten.

Så hva kan bymennesker gjøre for å avhjelpe det ustoppelige angrepet på hørselssystemet?

Individuell støy

– 24 timer i et kloster der stillhet er obligatorisk, svarer nevropsykologen Leo M. Chalupa, kjent for spissformuleringen om at mennesker behøver én dags stillhet for at hjernen skal være i stand til å hente seg inn fra den moderne støy som omgir oss. Poenget hans er slett ikke hentet fra indiske guruer, men fra laboratorier og nevrovitenskap.

Forskningen hans tyder på at overdreven lydstimulering virker utmattende på den ytre delen av frontallappen, som kalles prefrontal cortex og er knyttet til kognitive funksjoner, og alle inntrykkene påvirker nervesystemet og evnen til å tenke. Derfor anbefaler Chalupa stillhet for å hjelpe hjernen til å fungere best mulig.

– Optimal funksjonalitet er avhengig av hvilke oppgaver vi skal uføre. For eksempel kan høye skrik fra publikum bidra til ’optimal funksjonalitet’ hos en musiker, mens en sjakkspiller er mer avhengig av stillhet.

Selv om bysamfunnet er en utfordring, mener Chalupa likevel at vi er tilpasningsdyktige nok til ikke å drukne i støyen, takket være den individuelle opplevelsen, psykoakustikken.

– Hvis du har vokst opp i et urbant miljø, filtreres støyen ut av det auditive systemet. Da er du vant til den urbane støyen og i stor grad uvitende om at den finnes. Det avhenger av tidligere erfaring, som naturlig nok er annerledes om du har vokst opp i lavdesibel-omgivelser.

– Som kontrast til det vil en person som har vokst opp i et landlig miljø, bli negativt påvirket av støyen. Det gjør at du kan bli skremt av uvanlige lyder, få problemer med å sove om natten og ha vanskelig for å konsentrere deg i samtaler, sier han.

Ull og science fiction

Skogen bråkte for mye. Det samme gjør motorveien, men jeg må kjøre for å finne stillhet. Til et sted som Chalupa neppe ville kvalifisert som kloster, men som er desto mer stille. Beleilig nok passerer jeg et skilt mot Øredalen før jeg parkerer i det hamrende regnet. dB-måleren vibrerer.

Industribygget er anonymt nok, men på innsiden kan de det meste om lyd. Chris Sørensen er musiker og ekspert på rørforsterkere. Han er ansatt som teknisk rådgiver ved høyttalerfabrikken Seas. For ham er rommet jeg skal besøke, et hverdagslig verktøy i arbeidet med høyttalere. 

Tung dør Når ståldøren glir igjen, stenges alle lyder ute. Chris Sørensen er musiker og teknisk rådgiver ved høyttalerfabrikken Seas. 

– Rommet ble bygget i 1975. Det er en betongkonstruksjon som hviler på fjærer for å dempe støy fra vibrasjoner i bakken, forteller han.

Den kolossale ståldøren åpner seg til et 9 meter langt science fiction-rom. Sidene er dekket av kartonglignende flak av mineralull, plassert i forskjellige retninger ut fra veggen, som antagelig har noe med å dempe ekko å gjøre. Gulvet er en stålnetting over luft, og det er 7 meter opp til taket.

Chris lukker døren, som tydeligvis suger lyden med seg ut av rommet. dB-måleren faller.

– Det ble bygget et klangrom også, rett ved siden av her. Det var noe som ble brukt den gangen, men nå er det bare et lager.

Stemmen hans er ikke langt borte, men mangelen på ekko får den til å høres ensom ut, ikke som en del av rommet, men noe der borte for seg selv. Mest av alt kjennes det ut som jeg har dotter i ørene, uten at jeg har det. Han lar meg være alene i rommet. Det sies at det er mer spesielt enn man forventer, og jeg forstår hvorfor. Ingen fugler eller diffus bakgrunnsstøy her.

Som professor Holm sa, lydene fra meg selv slipper jeg ikke unna. Summingen er forbausende høy; hodet produserer tydeligvis langt mer støy enn jeg var klar over.

20 minutter i noe som ligner stillhet har en effekt. Hjernen er skjerpet, og ute i verkstedet er lydene uvanlig skarpe. Professor Chalupa har muligens et poeng.

Ekko-fritt Veggene i Seas' ekkofrie kammer er dekket av kartonglignende flak av mineralull, plassert i forskjellige retninger ut fra veggen, for å dempe ekko. Foto: Anlov P. Mathiesen

Truet ressurs

Det har også Nansen, som muligens ville anbefalt å tvinge alle ungdommer inn i ekkofrie kamre. Selv fikk han aldri oppleve moderne trafikkstøy eller klubbkonserter uten ørepropper. Men drømmen om den store stillheten ville vært den samme.

Kanskje har norske politikere arvet Nansens sensibilitet. For i stortingsmelding nr. 39 fra 2000–2001 omtales stillhet som et knapt gode. Samfunnet beskrives som preget av «støy, stress og mas».

«Regjeringen vil legge stor vekt på å ivareta muligheten til å oppleve stillhet, fred og ro. Stillhet kan på mange måter ses på som en truet ressurs.»

Hvordan regjeringen ville oppnå dette, vites ikke.

Du kan kvitte deg med andres bråk, men ikke ditt eget. For stillheten kan være så stor den bare vil, men det nærmeste vi kommer, er et lukket rom.