Mexicos mareritt
Å måtte avlyse en feriereise til Kreta, Mallorca eller Malaga fordi det skulle være overhengende fare for å bli utsatt for drap, kidnapping, bilkapring eller væpnet ran, er heldigvis en fjern tanke. For solhungrige amerikanere som har sitt «Syden» i Mexico, er imidlertid dette hva de nylig ble advart om.
Med det krystallklare reiserådet «Do Not Travel» har USAs utenriksdepartement utstyrt flere av Mexicos mest populære turistmål med det høyeste tilgjengelige av fire farenivåer. Til sammenligning er skjøre stater som
Pakistan, Libanon, Niger, Tsjad og Kongo på nivået under. Det setter i perspektiv det som fortoner seg som et meksikansk mareritt.
Og dette marerittet representerer selvsagt noe langt mer alvorlig enn tapte turistinntekter. Fanget i en dødelig voldsspiral i regi av ultrakriminelle karteller, anses amerikanernes desiderte feriefavoritt som et av verdens mest utrygge land å vokse opp i. Hvert år siden 2017 er det registrert mer enn 30 000 drap i Mexico, med store mørketall som følge av svært krevende forhold for rapportering, etterforskning og straffeforfølgelse.
I et land der personlig berikelse hevdes å være sentralt for hele det politiske systemet, har de kriminelle kartellene hatt det nødvendige spillerommet for å feste grepet om det meksikanske samfunnet. Etter å ha vært styrt nærmest som en ettpartistat i syv tiår helt frem til 1988, har korrupsjonen hatt god tid til å slå solid rot blant politikere på alle nivåer, godt hjulpet av omfattende kontantflyt i et land med få finanspolitiske reguleringer.
Den ene presidenten etter den andre har mislykkes i å få bukt med volden etter en serie feilslåtte kampanjer med slagordpregede kallenavn. Med intensiv militarisering erklærte president Felipe Calderón i 2006 den første krigen mot narkotikakartellene. Calderóns sikkerhetsminister, som var ansvarlig for gjennomføringen, endte selv opp med å bli arrestert i USA og tiltalt for å ha mottatt millioner i bestikkelser fra et av kartellene han var satt til å slå ned.
Og drapsraten, korrupsjon og narkotrafikken økte dramatisk i løpet av Calderóns regjeringstid. Den forverret seg ytterligere under hans arvtager, Enrique Peña Nieto, som ble en av de mest upopulære presidentene i Mexicos historie.
Et håp om bedring ble tent da Andrés Manuel López Obrador overtok i 2018 med antikorrupsjon som en av sine fanesaker. Men heller ikke hans sikkerhetspolitiske tilnærming, oppsummert som «klemmer, ikke kuler», ledsaget av festtaler om menneskerettigheter, sosiale programmer og bedre lønninger, har maktet å snu den tragiske utviklingen.
López Obrador sier han vil bruke kreftene på de unge, fremfor å kaste enda flere capos i fengsel. For uavhengig av at narkobaronene arresteres, fortsetter antallet kriminelle, væpnede grupper å øke. Fra 2010 til 2020 vokste antallet fra 76 til 205. I tillegg kommer hundrevis av mindre undergrupper og lokale rivaliserende gjenger, forsørget av de store kartellene i troløse tilknytnings-former som gir grobunn for vold. Dermed fortsetter marerittet.
Mexicos rikeste mann god for 800 milliarder kroner, Carlos Slim, har uttrykt en sjeldent stor optimisme for sitt utfordrede, latinamerikanske hjemland, som han mener kan komme ut av uføret ved å bli verdens «nye Kina» med billig arbeidskraft og større nærhet til sentrale markeder. De som følger forholdene på bakken og korrupsjonen blant elitene, tviler imidlertid på at det vil kunne gjøre noe med kartellenes herjinger.
San Luis Potosí, der månedens fotodokumentar er hentet fra, er et av områdene som USA nå fraråder turister å reise til. Guvernøren for delstaten, kjent som El Pollo, har i løpet av sin tid i politikken rukket å være mistenkt
og etterforsket for både deltagelse i organisert kriminalitet, hvitvasking og korrupsjon. Når guvernørens familieeide kyllingfirma kunne spasere rett ut av tyngende gjeld og inn i innbringende eiendomsinvesteringer, er dette bare er ett av utallige lignende eksempler. Man trengte neppe å lete lenge etter inspirasjon til historien om den ekstremkyniske kartellbakmannen Gus Fring og hans Los Pollos Hermanos i TV-serien «Breaking Bad».
Heller ikke der, som i Mexicos sørgelige tilfelle, er det turistene som har mest å frykte.
Tine Skarland, redaktør.
Kilder: hrw.org, crisisgroup.org, Foreign Policy, Council on Foreign Relations. Latin America Bureau, Mexico News Daily, statista.com, Wikipedia
