Til sommeren er det 200 år siden skipet «Restauration» seilte fra Stavanger til New York med 52 emigranter om bord. Overfarten regnes gjerne som starten på den norske utvandringen til Amerika.
Brorparten av emigrantene i 1825 var kvekere, og de krysset Atlanteren for å kunne praktisere religionen sin i fred. De første engelske emigrantene, puritanerne, hadde gjort det samme i 1620. Den nye verden var et fristed for undertrykte minoriteter fra Europa. Stikkordet «frihet» er derfor det første begrepet som definerer den amerikanske drømmen.
«The Brutalist» (2024)
For László Tóth (Adrien Brody), hovedpersonen i filmeposet «The Brutalist», representerer Amerika aller mest en ny start. Andre verdenskrig er akkurat slutt, og den ungarsk-jødiske arkitekten har overlevd holocaust, men mistet kontakten med kona og niesen i løpet av krigen. I Philadelphia gjenforenes han med andre slektninger. Filmen er regissert og produsert av Brady Corbet, som skrev manus sammen med sin norske ektefelle, Mona Fastvold.
Med idealene om frihet, likhet og demokrati i fundamentet, legger det neste leddet i den amerikanske drømmen opp til at enhver skal få muligheten til å bli sin egen lykkes smed. USA skal være et meritokrati. Det er landet hvor talenter får lov til å blomstre.
Riktignok må László først avfinne seg med en jobb i møbelbransjen, men via et renoveringsoppdrag for industrieieren Harrison Lee Van Buren (Guy Pearce) får han – etter hvert – en sjanse til å praktisere arkitektfaget igjen.
«The Brutalist» vever imidlertid flere motiver inn i handlingen: Filmen handler også om kampen for å realisere kunstneriske/estetiske visjoner – og om maktovergrep. Prøvelsenes tid er ikke over for László.
Mytepirking
Ideen om at den amerikanske drømmen har noen blindsoner og skyggesider var i sirkulasjon allerede før skribenten James Truslow Adams populariserte begrepet i 1931. F. Scott Fitzgerald rettet et satirisk blikk mot dyrkingen av the self made man i romanen «The Great Gatsby» (1925).
Hva er egentlig kilden til rikdommen? Den første filmadapsjonen kom allerede i 1926, den andre i 1949, men 1974-versjonen med Robert Redford anses som klassikeren. Mange har nok også sett Baz Luhrmanns versjon fra 2013, der Leonardo DiCaprio spiller Gatsby.
«The Great Gatsby» (1974)
«Den store Gatsby» (2013)
Etter Fitzgerald har flere andre skeptiske forfattere pirket i myten. John Steinbecks tragedie «Om mus og menn» (1937) følger to omreisende løsarbeidere, det umake paret George Milton og Lennie Small, som håper på en fremtid med eget småbruk. Men i depresjonstidens Amerika er det harde tider, og den tilbakestående Lennies impulsivitet skaper seriøse problemer.
Lewis Milestones filmatisering fra 1939 fikk fire Oscar-nominasjoner. I 1992 regisserte Gary Sinise en nyinnspilling, med seg selv og John Malkovich i rollene. Troen på grunnpremissene i den amerikanske drømmen har likevel vist seg å være slitesterk.
«Of Mice and Men» (1992)
Noen filmer demonstrerer kullsviertro på konseptet. De kan være rene fabler, som «Forrest Gump» (1994), der purt pågangsmot og lojalitet tar den mentalt tilbakestående hovedpersonen gjennom brasene.
«Forrest Gump» (1994)
Andre filmer bygger på «sanne og inspirerende historier». «The Pursuit of Happyness» (2006) er en adapsjon av selvbiografien til Chris Gardner, som måtte ta ansvar for en femårig sønn og holde på en krevende praktikantstilling – mens han var hjemløs.
Tittelen er en direkte referanse til en berømt passasje i uavhengighetserklæringen, men sammenfatter også kjernen i den amerikanske drømmen.
«Jakten på lykke» (2006)
Den individuelle «lykkejakten» kan gjelde helt spesifikke mål, men frihetskulturen vil uansett skape de beste muligheter, ifølge Hollywood. Eksempelvis: Om du er en afrikansk prins som helst vil unnslippe et arrangert ekteskap og finne den rette på egen hånd, så finnes det ikke noe bedre sted å lete enn i USA. Det fungerte iallfall for Eddie Murphy i komedien «Coming to America» (1988).
«Coming to America» (1988)
Dette er selvsagt lettbeint eskapisme, men idealene i myten har tålt ganske krasse realitetsorienteringer. Kynisme og desillusjon trenger ikke ta helt overhånd. Tvert imot kan friksjonen som oppstår, gjøre dramaet mer interessant og engasjerende.
TV-serien «1883» er blant dem som forsøker å balansere ærlige forhåpninger med skildringer av brutalitet, sykdom og ulykker. Serien er en spin-off av og kronologisk forløper til suksessen «Yellowstone», hvor vi følger strabasene til et vogntog på vei fra Texas til Oregon. Følget består av en broket samling europeiske immigranter, men også Dutton-familien fra Tennessee.
«1883» (Serie, 2021-22)
Pengedrømmer
På et eller annet tidspunkt ble den amerikanske drømmen også synonymt med utsiktene til å bli rik. Skikkelig rik. Det spesielle var at pengedrømmen ble oppfattet som en bekreftelse på idealet om frihet og demokrati. Kontrasten var den gamle verden, Europa, hvor samfunnssystemet var rigget til fordel for den etablerte overklassen. I Amerika kunne derimot i teorien alle bli rike.
Nyere forskning har bekreftet denne forestillingen. Nedarvede familieformuer er mer utbredt i Europa enn i USA og Asia.
Kroneksempelet er Frescobaldi-slekten. I 1427 var de den rikeste familien i Firenze. 700 år senere er de det fortsatt. Arvinger utgjør omtrent halvparten av Vest-Europas milliardærstand. I Tyskland er andelen høyest, med 65 prosent.
Beregninger fra amerikanske forhold antyder at rundt 70 prosent av rike familier skusler bort formuen i løpet av andre gene-rasjon. I løpet av den tredje stiger andelen til 90 prosent.
Et kjent eksempel er Vanderbilt-familien. Da Cornelius Vanderbilt døde i 1877, etterlot han seg en formue som i dagens pengeverdi ville tilsvart godt over 2 milliarder dollar. Da 120 av etterkommerne hans møttes i 1973, var det ikke én eneste millionær blant dem. (Anekdoten er morsom, men litt upresis. Det fantes fortsatt et par velstående Vanderbilt-ætlinger, men de deltok ikke i familietreffet.)
Dette kan tyde på at det er mer «kreativ ødeleggelse» – for å låne økonomen Joseph Schumpeters begrep – i USA, og at det der-med skapes større sirkulasjon i hvem som befinner seg på toppen. Selv for dem som lykkes, kan drømmen vise seg å bli kortvarig.
Men betyr det også at det amerikanske systemet generelt skaper større sosial mobilitet enn det europeiske? Det ser ikke slik ut. I USA er det fire ganger så sannsynlig at fattigdom i barndommen vedvarer inn i voksenlivet enn tilfellet er i Danmark og Tyskland. Sammenlignet med Storbritannia og Australia er risikoen dobbelt så stor.
Små og store kupp
Ideen om at rikdom skapes gjennom en eller annen form for forbrytelse eller amoralsk aktivitet, står ganske sentralt i amerikansk film. Dette gjelder for eksempel i oljepionérdramaet «There Will Be Blood» (2007), jappetidsskildringen «Wall Street» (1987), aksjesvindelskrønen «The Wolf of Wall Street» (2013) og bløffmakereventyret «Catch Me If You Can» (2002).
«There Will Be Blood» (2007)
«Wall Street» (1987)
«Catch Me If You Can» (2002)
Fortellinger fra den amerikanske arbeider- og underklassen kretser hyppig rundt et «bli rik i en fei»-opplegg – ofte et som er ulovlig. Noen ganger lykkes planen, og den kan få et slags Robin Hood-preg underveis. Se for eksempel «Hustlers» (2019) eller «Logan Lucky» (2017). En bitrere variant finner vi i «Hell or High Water» (2016).
«Hustlers» (2019)
Nå og da leverer filmskaperne også mer hverdagsbaserte situasjonsrapporter fra de fattiges USA. En av regissørene som har markert seg i så måte de siste årene, er Sean Baker, som blant annet har laget «The Florida Project» (2017) og «Red Rocket» (2021). (Se også artikkelen «Blek, blakk og foraktet» om «white trash», i Aftenposten Innsikts novemberutgave i 2020).
«The Florida Project» (2017)
«Red Rocket» (2021)
For noen er gapet mellom ideal og realiteter så urovekkende stort at det kvalifiserer til grøssermateriale. Tittelen på «Us» (2019) kan forstås både som «oss» og som kortformen av United States of America. Filmen handler om en familie som invaderes av sine egne dobbeltgjengere – og de er ikke vennlig innstilt. Her råder bare marerittet.
Den amerikanske drømmen lover kanskje mer enn det er mulig å holde. Sånn er det jo ofte med idealer.
Da får målet heller bli å gjøre de beste delene av drømmen til virkelighet.
Kilder: reuters.com, bloomberg.com, vox.com, blogs.lse.ac.uk, Gregory Clark: «The Son Also Rises», Arthur T. Vanderbilt II: «Fortune’s Children: The Fall of the House of Vanderbilt», The Atlantic, Nature Human Behaviour, Wikipedia.
Foto: Paramount Pictures, Warner Bros. Pictures, Metro-Goldwyn-Mayer, Columbia Pictures, 20th Century Fox, Dream Works Pictures, SF Studios, Ymer Media, Red Rocket Productions/United International Pictures
Her kan du se filmene:
«The Brutalist» (Regi: Brady Corbet, 2024): Kinopremiere 28. februar.
«The Great Gatsby» (Regi: Jack Clayton, 1974): Apple TV, Blockbuster, Rakuten TV, SF Anytime, Telia Play, 2 Play.
«Den store Gatsby» («The Great Gatsby». Regi: Baz Luhrmann, 2013): Apple TV, Blockbuster, Max, Prime Video, Rakuten TV, SF Anytime, Telia Play, 2 Play.
«Of Mice and Men» (Regi: Gary Sinise, 1992): Apple TV, Blockbuster, Prime Video, SF Anytime.
«Forrest Gump» (Regi: Robert Zemeckis, 1994): Apple TV, Blockbuster, Rakuten TV, SF Anytime, SkyShowtime, Telia Play, 2 Play.
«Jakten på lykke» («The Pursuit of Happyness». Regi: Gabriele Muccino, 2006): Apple TV, Blockbuster, Netflix, Prime Video, Rakuten TV, SF Anytime, 2 Play.
«Coming to America» (Regi: John Landis, 1988): Apple TV, Blockbuster, Prime Video, Rakuten TV, SF Anytime, Telia Play, 2 Play.
«1883» (Serie, 2021-22): Apple TV+, Sky Showtime, Telia Play.
«There Will Be Blood» (Regi: Paul Thomas Anderson, 2007): Apple TV, Blockbuster, Rakuten TV, SF Anytime, 2 Play.
«Wall Street» (Regi: Oliver Stone, 1987): Apple TV, Blockbuster, Rakuten TV, SF Anytime.
«The Wolf of Wall Street» (Regi: Martin Scorsese, 2013): Apple TV, Blockbuster, Netflix, Prime Video, Rakuten TV, SF Anytime, 2 Play, Viaplay.
«Catch Me If You Can» (Regi: Steven Spielberg, 2002): Apple TV, Blockbuster, Prime Video, Rakuten TV, SF Anytime, SkyShowtime, Telia Play, 2 Play.
«Hustlers» (Regi: Lorene Scafaria, 2019): Apple TV, Blockbuster, Max, Netflix, Prime Video, Rakuten TV, SF Anytime, Telia Play, 2 Play, Viaplay.
«Logan Lucky» (Regi: Steven Soderbergh, 2017): Apple TV, Blockbuster, Rakuten TV, SF Anytime, Telia Play.
«Hell or High Water» (Regi: David Mackenzie, 2016): Apple TV, Rakuten TV, SF Anytime, Telia Play, 2 Play.
«The Florida Project» (Regi: Sean Baker, 2017): Apple TV, Blockbuster, Filmoteket, Prime Video, Rakuten TV, SF Anytime, Vega hjemmekino, Viaplay.
«Red Rocket» (Regi: Sean Baker, 2021): Blockbuster, Netflix, Rakuten TV, SF Anytime, 2 Play.
«Us» (Regi: Jordan Peele, 2019): Apple TV, Blockbuster, Rakuten TV, SF Anytime, 2 Play.