Hverdagsunivers
Albert Åberg, med sitt gode smil og sin oppfinnsomme natur, har sjarmert både barn og voksne siden 1972. I tillegg til at det er befriende å lese om en helt vanlig gutt, blant alle fantasifigurer og helter, er fortellingene om hverdagslivet til Albert og faren Bertil nærmest en sosiokulturell studie.
Med utgangspunkt i den prisbelønte barnebokserien kan litteraturvitere og pedagoger belyse en rekke temaer, som familiekonstellasjoner og synet på barn, makt og motstand, far-sønn-relasjoner, den moderne pappaen, den skandinaviske mannen, likestilling og kjønnsroller – og ikke minst: barns fantasi.
Alberts «mamma» Forfatter, illustratør og aktivist Gunilla Bergström, som døde i august for ett år siden, sendte lille Albert ut i verden første gang i 1972. Det ble etter hvert til 26 historier, som er oversatt til rundt 30 språk. Foto: Ørn E. Borgen/Aftenposten
I den dystopiske romanen «Hässelby» (2007) låner den norske forfatteren Johan Harstad Bergströms populære (og en gang så uskyldige) karakter for blant annet å tematisere velferdsstaten.
Bokens scenario er hva som skjer med Albert som voksen mann, når han fremdeles bor sammen med faren. De har en relasjon preget av gjensidig avhengighet og bitterhet. Albert forakter velferdsstaten han er et produkt av, mens faren blir deprimert over at den må vike for andre samfunnsvisjoner.
Albert som voksen I den dystopiske romanen «Hässelby» (2007) låner den norske forfatteren Johan Harstad Bergströms populære (og en gang så uskyldige) karakter for blant annet å tematisere velferdsstaten.
Undergangsroman
Fra Stockholm-forstaden Hässelby, som beskrives som «Medel-Svenssons himmelske fredsplass», drar Albert på en slags løsrivelsesferd som ungdom på 1980-tallet. Først er han på interrail med barndomsvennen Viktor, før han prøver å gjøre business i Hongkong og deretter finne kjærligheten i Paris.
Men plaget av vissheten om at faren er alene, vender han tilbake til Hässelby. Den mentalt ustabile Albert skusler bort alle mulighetene velferdsstaten har gitt ham, og Harstad holder dommedag over en hel handlingslammet generasjon.
«Min pappa var en mann av folket. En mann av sosialdemokratiet. Han hadde vokst opp i Socialdemokraternas folkhemmet, og selv om ordet etter hvert ble parodisk i seg selv og erstattet av det mer forsiktige välfärdssamhellet, holdt han seg til den gamle betegnelsen som om det var en fullendt ideologi som fantes nedtegnet i et partiprogram på et støvete, bortgjemt kontor ingen lenger hadde nøklene til.»
Slik beskriver hovedpersonen sin far, som dør da han går ut i veien og blir overkjørt av en lastebil. Albert blir alene – og fri – 42 år gammel. For faren kom 1980-tallet og ødela alt, mener Johan Harstads Albert. Det kom en utfasing der pappa sluttet å være pappa, og forsøkte å bli kompis. Men han begynte for tidlig, og gikk altfor langt, skal vi tro romanversjonens voksne versjon.
God butikk Albert Åberg er også blitt en sterk kommersiell merkevare og pryder en rekke baby- og barneprodukter, som blant annet klær, kosedyr, hygieneartikler – og leker, som dette puslespillet (t.v.). Skjermdump: lekolar.no
Tok barn på alvor
Gunnilla Bergström var selverklært realist og hadde ingen berøringsangst for vanskelige temaer (som i «Albert og soldatpappaen»), men likte å veksle mellom letthet og dybde. Hun omfavnet både det hverdagslige og det filosofiske, med en egen evne til å beskrive det gjenkjennbare – til stor glede for barn (og voksne) verden over. I «Heng i, Albert Åberg» finner Albert flere oppgaver som er viktigere enn morgenstellet pappa ber ham om å utføre. Før han får på seg klær, vil han kle på dukken sin. «Ja, jeg skal bare ...», sier Albert hele morgenen, helt til han selv står klar i gangen, og det er pappa som sitter igjen med hodet i avisen og bruker samme frase.
| Fakta |
Gunilla Bergström> Gunilla Elisabet Dukure Bergström (1942–2021) var en svensk journalist, forfatter og illustratør, mest kjent for sine prisbelønte barnebøker om Albert Åberg (sv. Alfons Åberg, eng. Alfie Atkins). > Den første Albert-boken var «God natt, Albert Åberg» (1972 i Sverige, 1976 i Norge). > Det finnes 26 bøker om Albert, oversatt til rundt 30 språk. > Bergström ble tildelt de fleste svenske barnebokpriser, samt Stockholm bys hederspris, den svenske regjeringens gullmedalje og den kongelige gullmedaljen Litteris et Artibus (2019). > SVTs tegnefilmer basert på Bergströms bøker ligger åpent tilgjengelig på: svtplay.se/video/1990656/alfons-aberg
|
I «God natt, Albert Åberg» er Albert fire år og vil ikke sove selv om det er sent. Så han finner på at han er tørst, må tisse, ser skumle øyne i klesskapet og har glemt å pusse tennene. Og i «Du er for liten, Albert Åberg» får han kjenne på at de store fetterne ikke inkluderer ham på besøk hos farmor – men kanskje forstår Albert langt mer enn de tror?
Vanskelig privatliv
I møte med Albert-bøkene er det typisk ett spørsmål de fleste voksne stiller seg: Hvor er mor? For Bergström ga det mening at barn kan forestille seg dette selv. Kanskje er hun død? Kanskje er hun i fengsel? I et intervju i Aftenposten («Motgiften Albert Åberg», 2006) blir forfatteren spurt om nøkkelen til suksessen. Bergström forteller at hun har hatt et vanskelig privatliv. Hun har vært gift med en alkoholiker, mistet en annen mann i kreft, og hun har en utviklingshemmet datter.
«Å lage Albert-bøkene har jeg gjort ved siden av dette. Det viktigste i livet er å være opptatt av noe, gjøre noe fordi det er gøy og engasjerende. Det er en egoistisk fornøyelse, jeg lager bøkene aller mest for meg selv», forklarte hun.
Gunilla Bergström døde i august 2021, etter lengre tids sykdom. I likhet med Alberts pappa Bertil i Johan Harstads roman ble Bergström 79 år gammel. Omtrent etter hver Albert-bok skal hun ha tenkt at det fikk holde med utgivelser. Men hun fikk stadig nye ideer, og tenkte som sin lille hovedkarakter:
«Jeg skal bare ...»