Høst. Den mest hektiske tiden på året for den franske vinbonden Emmanuel Giboulot, som nå er spent på om han «blir belønnet av Moder Jord eller ei», etter et krevende år med sen frost, som dukket opp i april, lenge etter at vinteren hadde takket for seg og etter at knoppene allerede hadde sprunget ut. 

Giboulot er vinbonde i Burgund i Frankrike, et av verdens mest prestisjefylte vinområder, og lager vin på den gammeldagse måten, etter biodynamiske prinsipper. Rundt ham er grønne, rette vinranker, så langt øyet ser. Han har vært oppe siden klokken seks; dagene er lange på denne tiden av året.

I 1985 tok Giboulot over farens økologisk dyrkede bondegård på ett hektar og satte i gang arbeidet med å skape en helt ny og biodynamisk vingård, fra scratch. Landområder i Burgund er dyrt, så han har økt omfanget av vinmarker litt etter litt. I dag har Giboulot ti hektar som er fordelt i området rundt den lille byen Beaune, Burgund-vinenes hovedstad.

Det var egentlig skuespiller han ville bli, og selv om det ikke gikk helt sånn, har han klart å tiltrekke seg en hel del oppmerksomhet: I desember 2014 vant han en rettssak mot myndighetene, hvor han kjempet en lang kamp for sine druer.

Det hele begynte med at han, og alle andre vinprodusenter i Burgund, ble beordret til jevnlig å sprøyte avlingene sine våren 2013, for å bekjempe et insekt som spredde ødeleggende bakterier. Han nektet. Fordi han mente det ikke var tegn til smitte i hans område. Og dermed ble han saksøkt – av myndighetene.

– Jeg ville ikke sprøyte kun for å forebygge, det er jeg helt i mot, og det ville tatt livet av nyttige insekter også. Hadde det vært en umiddelbar trussel, hadde jeg gjort det, men ikke før, skriver Giboulot i en epost til Aftenposten Innsikt.

Mange mente han satte hele regionens vinproduksjon i fare. Men han fikk også bred støtte; en underskriftskampanje i hans forsvar samlet en halv million underskrifter. Et Facebook-innlegg der han beskriver hvorfor han trosser det franske byråkratiet, fikk 130 000 likes.

Øko, biodynamisk og naturvin. De aller fleste vinprodusenter som har holdt på i generasjon etter generasjon, har på ett tidspunkt kultivert vin på tradisjonelt vis. Det er først i nyere tid at økologisk, biodynamisk og naturvin har fått en merkelapp. 8 prosent av Frankrikes vinproduksjon er nå økologisk. 1 prosent av denne, er biodynamisk.

Men før vi går videre; en liten oppklaring, for det er lett å bli begrepsforvirret når man begir seg ut i det ukonvensjonelle vinlandskapet:

Økologiske, biodynamiske og naturviner har til felles at de er basert på druer som ikke er tilført kjemiske sprøytemidler eller kunstgjødsel, noe som brukes i konvensjonell vinproduksjon.

I tillegg til de kjemiske plantemidlene, tillater EU 59 tilsetningsstoffer i den konvensjonelle vinen. I de økologiske vinene tillates en tiendedel av disse tilsetningsstoffene, i de biodynamiske vinene er kun svovel og biodynamisk godkjent gjær tillatt, mens naturvin anses som vin laget med minst mulig menneskelig påvirkning.

Økende interesse. På få år har folk gått fra å rynke litt på nesen, til å drikke disse vinene med økende iver og interesse. Nå er noen av de beste vinene økologiske eller biodynamiske, og det popper stadig opp vinbarer i Paris, Tokyo, New York, Berlin, London eller Oslo, som spesialiserer seg på kun å servere vin uten stort annet enn druer i.

– Vi ser helt klart en sterkt økende interesse og bevissthet blant kundene. Flere og flere er både miljøbevisste og helsebevisste og vil drikke så rent som mulig, og betaler gjerne litt ekstra for det. Kundene er derfor nysgjerrige på både økologisk, biodynamisk og naturvin, sier pressesjef Jens Nordahl  hos Vinmonopolet.

I løpet av de siste fem årene, fra 2010 til 2015, har Vinmonopolet doblet salget av økologiske  drikkevarer.

En av de største forbrukerne i verden. Men selv om du og jeg vil drikke renere og renere, Emmanuel Giboulot vant rettssaken, fikk tusenvis av likes på Facebook og en annen biodynamisk vinbonde i Burgund, ved navn Thibault Liger-Belair, gikk i Giboulots fotspor i høsten 2015; også han nektet å sprøyte druene sine, ble stilt for retten, og vant – er Frankrike en av de største forbrukerne av kjemiske plantevernmidler i verden.

Vindyrkingen legger beslag på 3 prosent av jordbruksarealet i Frankrike, men forbruker 20 prosent av alle landets sprøytemidler og kunstgjødsel. Når det gjelder soppmiddel, som er hyppig brukt i vinproduksjon, bruker de 80 prosent av den totale mengden.

Vinbøndene mest utsatt. Det er bøndene selv som er mest utsatt. I følge rapporten «State of the World 2001» skrevet av forskere ved Worldwatch Institute i Washington, havner opptil 90 prosent av sprøytemidlene i jorden vi dyrker, luften vi puster i og vannet vi drikker.

I følge British Columbia Medical Journal fra 2006 lider vinbønder i vesentlig større grad enn resten av befolkningen av kreft, allergier, luftveisproblemer, nevrologiske plager og kromosomforstyrrelser.

Risiko. I februar 2016 viste den franske TV-kanalen France2 en to timer lang dokumentarfilm med tittelen «Kjemiske produkter: Våre truede barn», som en del av serien «Cash Investigation». Tre millioner franskmenn samlet seg foran TV-skjermene. Dokumentaren undersøker effekten konvensjonell vinproduksjon har på helsen til barn som vokser opp i Bordeaux-distriktet. For nettopp dette vinområdet, og også Champagne, er en av de største forbrukerne av sprøytemidler i Frankrike.

I følge dokumentaren er risikoen for leukemi 20 prosent høyere blant barn i området enn det er for landsgjennomsnittet, kreft blant barn i Frankrike har økt med 1 prosent hvert år siden 1980, og andre alvorlige sykdommer, blant annet autisme, er også økende.

132 barneskoler ligger i nærheten av vingårder som sprøyter regelmessig. 20 av disse barna, fra fem ulike skoler, ble med på en test: De fikk hårstråene sine analysert. Resultatet viste at barna bar på mer enn 40 potensielt farlige sprøytemidler, 24 av dem enten forbudt eller klassifisert som spesielt farlige.

I dokumentarfilmen blir landbruksminister Stéphane Le Foll konfrontert og svarer: «Jeg er fullt klar over at dette er en tidsinnstilt bombe, en fare for helse, miljø og kanskje til og med økonomien».

Søndagen etter at filmen ble vist på TV, gikk rundt 500 av Bordeauxs innbyggere ut i gatene i protest, noen med vernemasker på, andre kledd i birøkterdrakter, bærende på bannere med slagord som «beskytt våre barn».

Manglende vilje. Vi kontakter interesseorganisasjonen Conseil Interprofessionnel du Vin de Bordeaux (CIVB). De er bekymret:

– Slik vi ser det, er det altfor liten vilje fra regjeringens side, skriver Cécile HA, internasjonal pressesjef ved CIVB, i en epost.

– Vi har sett på dette i lang tid, lenge før «Cash Investigation»-dokumentaren ble vist. Vinbøndene er de første som blir eksponert for kjemikaliene, og ikke bare bøndene, men også deres barn, som bor midt i vinområdet, blir eksponert. En endring vil ta tid, og vi er på konstant søken etter bedre og mer bærekraftige løsninger i regionen. 7 prosent av vingårdene i Bordeaux er nå økologisk sertifiserte, skriver Cécile HA.

I 2008 lanserte den franske regjeringen strategien Écophyto 2018, som har som mål å halvere bruk av sprøytemidler i alt jordbruk innen år 2018. I 2015 utsatte den franske landbruksministeren, Stéphane Le Foll, målsettingen til år 2025.

«Det er ganskespennende at noen av de beste vinene nå, er økologiske eller biodynamiske.» Tom Tyrihjell, varefaglig leder på Vinmonopolet

At det sprøytes hyppig i Bordeaux-regionen, har sin forklaring: – Bordeaux ligger like ved havet, i et fuktig område, som er mer utsatt for råte enn tørrere distrikter. Vinene fra Bordeaux er gjerne dyre viner, dermed innebærer det et enormt stort tap hvis bøndene skulle miste avlingen sin, sier Tom Tyrihjell, varefaglig leder på Vinmonopolet.

– Dessuten, flere av slottene i Bordeaux eies av forsikringsselskaper og finansfolk, som ikke har et nært forhold til produksjonen. De tenker nok mest på å maksimere avkastningen. Opprinnelig var slottene eid av adelsfolk og det velstående borgerskap. Vinene herfra kom seg raskest på børsen og har tiltrukket seg folk med penger, sier Tyrihjell, og fortsetter:

– Interessen for renere og mer naturlig mat og drikke har økt jevnt siden 1990, men hverken Bordeaux eller Champagne er noe flaggskip på dette området. De ligger langt bak. Men vi ser at flere vinhus selv i disse regionene begynner å produsere økologiske viner, og det er en indikator på at interessen er stor. Det er ganske spennende at noen av de beste vinene nå, er økologiske eller biodynamiske.

Økologisk fremvekst. I de tørre og varme vindistriktene – Vinmonopolet trekker frem områdene Burgund, Rhone, Alsace og Loire – ser man en sterk fremvekst av en mer bærekraftig produksjon.

– Nå ser vi at folk er gale etter oss som produserer på naturlig vis. For bare 20 år siden var folk skeptiske, mener vinbonde Emmanuel Giboulot fra Burgund.

– Siden 1980 har jeg sett en økende interesse for bærekraftig produksjon blant vinbøndene i min region. Det er mange som har sluttet med kjemiske stoffer, uten å ha sertifisert seg som økologiske, uttaler den bevisste bonden.

Levende jord. Mens konvensjonelle druer får det meste av sin næring fra oven, gror planter som er kultivert uten sprøytemidler og kunstgjødsel mer dyptgående røtter, som sørger for at plantene tar opp det de trenger av vann og næringsstoffer, selv i en vekstsesong med mye tørke. Blir vinmarkene kultivert i tråd med naturen, blir jorden porøs og levende, full av meitemark og mikroorganismer. Det trives plantene i. Da kan de slå dype røtter og overleve i tøffe vær- og klimautfordringer, år etter år.

Merkeordning. De økologiske og biodynamiske vinene som er merket som «økologisk» i Vinmonopolets hyller, er med i en EU-styrt merkeordning. I tillegg til de merkede vinene, finnes det enda flere økologiske, biodynamiske og naturlige viner på Polet enn de som er merket (se faktaboks for anbefalinger).

– For en vinbonde som bare lager noen få tusen flasker i året, kan en sertifisering være en unødvendig stor økonomisk belastning. Mange har også hatt en naturlig drift i årevis og ser ikke helt poenget med å bli med i merkeordningen nå, og vil kanskje at folk skal kjøpe vinen deres fordi den er god, ikke økologisk eller biodynamisk. Flere ønsker også å ha friheten til å redde avlingen sin under vanskelige årganger med mye fuktighet, regn og fare for råte, og ikke risikere konkurs. Og så fort man bruker noe kjemisk, mister man naturligvis det økologiske merket, sier Tom Tyrihjell hos Vinmonopolet.

Uten fullstendig innholdsdeklarasjon. I dag er drikkevarer med mer enn 1,2 volumprosent alkohol unntatt bestemmelsene som finnes for all annen drikke og mat; det er nemlig ikke krav til en detaljert innholdsdeklarasjon.

Men hvorfor?

– Fordi vi må følge EU sitt regelverk. Skal det skje en endring, må den komme fra EU, sier Ingunn Jordheim, generalsekretær i Vin- og brennevinleverandørenes forening.

– Folk er opptatt av innhold. Det har forsterket seg de siste årene. Norske myndigheter kan innføre krav til merking av norskproduserte varer, men det kan lett virke handelshindrende å innføre generelle merkekrav, og det kan sette hele Vinmonopol-ordningen i fare. Og det ville vært en langt større problemstilling enn at man må vente på det som skjer i EU, mener Jordheim.

Men noe informasjon skal man få om vinen man kjøper. Ifølge vinforskriften og Mattilsynet, skal en vinflaske minst være merket med betegnelse, eventuelle allergener, navn på produsent eller importør og alkoholinnhold.

– I EU jobbes det med en utredning om ytterligere merking på alkoholholdige drikker. Om det blir et krav, og eventuelt når et slikt krav kan bli innført, har vi dessverre ingen forutsetning for å si noe om, sier Anne-Pia Lødemel, seniorrådgiver i Mattilsynet.

«De aller fleste vet hva vin er, men de færreste vet at vin er blitt like industrialisert som mye annet vi putter i oss. Akkurat som ferdigmat.» Frederik Kolderup, importør av naturvin

Folkeopplysning. Non Dos, et lite Oslo-basert firma som har spesialisert seg på å importere vin av den reneste sorten, holder til i et frodig og planterikt kontorlokale i en bygård fra tidlig 1900-tall, beliggende på bakkeplan i et stille boligområde, med en kafé vegg i vegg, og eføy oppetter fasaden.

– Vi kaller det for naken vin. Bøndene vi jobber med, tilsetter ingen ting, med unntak av bitte litt svovel for holdbarhetens skyld, forteller Frederik Kolderup som har drevet firmaet i ti år.

Den gang var markedet noe helt annet enn det er i dag. Folk sa han var gæren, og at det aldri ville gå. Men Kolderup var overbevist om at det var mangel på, og etterspørsel etter gode hverdagsviner, som er laget i tråd med kultur og natur.

– Å jobbe med vin er krevende, i et tøft marked, men vi traff, sier Kolderup. På ti år har selskapet økt omsetningen fra 0 til 78 millioner kroner. Non Dos er fortsatt den eneste aktøren i bransjen som har en portefølje som er 100 prosent ren.

– Nå er folk så åpne, søkende og bevisste. Det har skjedd en stor endring i løpet av disse årene, sier Kolderup. Han ser det som sin plikt å drive det han kaller «folkeopplysning»:

– De aller fleste vet hva vin er, men de færreste vet at vin er blitt like industrialisert som mye annet vi putter i oss. Akkurat som ferdigmat.

– Jeg mener at økologisk vinproduksjon er langt fra bra nok, sier Kolderup ivrig mens han vandrer fra kontoret til kafeen vegg i vegg. 

– En økologisk sertifisert vinprodusent kan fremstille vinen på nesten samme industrielle måte som for konvensjonell vinproduksjon, og man får dermed en vin som overhodet ikke er det kundene forbinder med det økologiske sertifiseringsmerket – nemlig noe som er organisk eller levende, kultivert og produsert på en håndverksmessig måte. Vår vin inneholder kun druer og svovel, og det føles som vår plikt å vise frem dette alternativet.

– Man kan dessverre bli lurt som kunde om man kun handler vin på bakgrunn av økomerket, sier Kolderup.

Fakta: Renommerte produsenter som lager vin på økologisk eller biodynamisk vis, men som ikke er med i EUs merkeordning:

Burgund

Domaine Leflaive

Domaine Leroy

Sylvain Loichet

Jacques-Frederick Mugnier

Domaine Romanee Conti (DRC)

Chablis

Vincent Dauvissat

Catherine Moreau

Chateaux de Béru

Beaujolais

Marcel Lapierre

Loire

Catherine et Pierre Breton

Eric Bordelet

Guy Bossard

Domaine du Closel

Clos de la Coulée de Serrant (Joly)

Didier Dagueneau

Domaine de l'Ecu

Huët

Alsace

Bott-Geyl

Marcel Deiss

Josmeyer

Marc Kreydenweiss

Albert Mann

Ostertag

Zind Humbrecht

Champagne

Françoise Bedel

FleuryLarmandier-Bernier

Léclapart

Leclerc Briant

Prévost

Jacques Selosse

Om artikkelforfatteren: Christina Skreiberg er frilansjournalist, fotograf og forfatter, bosatt i Oslo. Hun ble i høst tildelt prisen «Årets frilanser» fra Norsk Journalistlag.