Kjønn i fri flyt.
Det kunne vært tatt ut av 1960-tallets «Mad Men», men er eksempler på livsanskuelsen til mange unge jenter i 2016: Å være fysisk tiltrekkende anses som en feministisk ambisjon. Å tilfredsstille gutten trumfer egen nytelse. Oppmerksomhet fra guttene og anseelse i jentegjengen oppnås ved å overgå hverandre i seksuell attraksjonsverdi.
De primitive kjønnsstereotypiene beskrevet i The New York Review of Books-essayet på side 100, røsker tak i spørsmålet: Hvor i h... ble det av likestilling og moderne kjønnsroller? Krasjlandet de i en sminkepung, ble de barbert bort eller retusjert til det ugjenkjennelige i en bilderedigerings-app?
Den omtalte generasjonen er oppvokst med idealet om likestilling, som var ment å gi dem større frihet fra press, underdanighet og ensretting. Likevel, selv i de angivelig mest likestilte samfunn, er utdaterte kjønnsroller – med såre slagsider – blitt toneangivende for mange unge.
Samtidig er det vokst frem et stikk motsatt fenomen. For mens betingelsene for det feminine og maskuline har fått innsnevrede rammer på mange arenaer, er ønsket om å være fri fra kjønn blitt mer utbredt – illustrert blant annet gjennom hen-debatten. Og unge mennesker utfordrer i økende grad samfunnets konvensjonelle inndeling i to kjønn.
I en omfattende undersøkelse gjengitt i The Guardian mener halvparten av de spurte (unge fra 18 til 34 år) at kjønn ikke er avgrenset til mann og kvinne. Til dem som ikke tror dette er blitt absorbert i massemarkedet, er å si: Facebook (der mye av kjønnsrolleoppfatningene spres i utgangspunktet) er blant nettjenestene som nå tilbyr muligheten til å velge blant flere nye kjønns-identiteter som blant annet ’androgyn’.
Sex, det engelske ordet for kjønn, fikk på 1960-tallet følge av gender. Nyanseringen skulle gi et bedre skille mellom biologiske forskjeller slik det er definert innenfor anatomi, og det man så som en mer flytende sosial og kulturell konstruksjon. Gender var ment å romme de sosiale forventninger vi blir tillagt som kvinne eller mann, og som styrer vår oppførsel. I motsetning til vår statiske biologiske klassifisering, anses vårt sosiale kjønn som noe dynamisk; det vi er i møte med hverandre.
Én ung jente påpeker overfor The Guardian at unge ser dette svært annerledes enn sine foreldre, og i så stor grad at det vil føre til en «kulturendring». En 20-årig gutt minner om at de, som «digitalt innfødte» gjennom sosiale medier, har hatt en helt ny mulighet for utforskning og opplevelse av tilhørighet med nye fellesskap og forbilder. Popstjernen Miley Cyrus er av dem som har omtalt seg selv som gender fluid – en person med skiftende kjønnsidentitet. Cyrus sier hun ikke er opptatt av merkelapper som jente eller gutt: «I’m just equal.»
Kan utviklingen mot mer flytende identiteter ses som en reaksjon på tilbakekomsten av primitive kjønnsstereotypier? I mai, etter Aftenpostens sjokkoppslag om at seksuelle tjenester var blant det ungdomsskolejenter måtte tilby gutta for å få «rulle» med russen, utrykte vårt eget likestillings-ombud bekymring for «kvinnefiendtlige roller». Kjønnsforskeren som uttaler seg i saken, ser tegn til «en ny type polarisering mellom det mannlige og det kvinnelige». At likestilling blir holdt frem som en norsk verdi samtidig som det å være sexy ofte fremstilles som en kvinnes eneste kvalitet, viser ifølge en annen kjønnsforsker, «en paradoksal tid».
Kombinasjonen av potent selvtillit og latent usikkerhet som preger mange unge jenter, er tilsvarende paradoksal for deres foreldregenerasjon. Denne generasjonen kunne sikkert vært bedre opplyst og utstyrt med større selvtillit, men på 1980-tallet ville en selv-objektivisering som den mange av barna deres driver med i dag, mest sannsynlig ført til sosial krasjlanding.
Vi liker å tro at utviklingen er en forandring etter jenters eget ønske, men deres beskrivelse av tilværelsen gir mest et inntrykk av å være malt opp i et hjørne, der noe av det mest påfallende, og triste, er manglende glede over egen kropp.
Men også mange gutter lider under rigide kjønnsrolleforventninger. En jente kan både ha kort hår og kle seg i slips, og fortsatt oppfattes som feminin. Menn har ikke et slikt spillerom for sine feminine sider uten å risikere eksklusjon av det maskuline fellesskap.
Men også her skjer det ting. Innenfor hallyu – den sørkoreanske underholdningsbølgen som feier over verden (og som du kan lese om i månedens utgave) – har guttene i de såkalte K-pop-gruppene lenge lekt med feminine uttrykk gjennom både sminke, hår og påkledning. Jentene hyler like høyt og kan nesten ikke få armene ned av bare begeistring ved synet av sine idoler.
Forbildene blir flere. Sakte, men sikkert utvider rammene seg også for menn.
Tine Skarland, redaktør
