Svine-MRSA. Grisebonde Erik Larsen holder stand mot de multiresistente bakteriene med støvelbytte, håndvask og høytrykksspyling. I hvert av Larsens fem grisehus henger kjeledresser i en bestemt farge, som kun benyttes i det enkelte huset, og de kokvaskes på stedet. De kan ikke blandes med hverandre. Larsen er grisebonde i Dyre-havegård i Overby sør på Sjælland og talsperson for de danske svineprodusentenes bransjeforening.
Besøkende får låne hvite engangsdresser. Vi skifter og vasker hendene før vi slippes inn i grisehuset med smågriser og slaktesvin. Vi vasker hendene og kaster beskyttelsesdraktene når vi går ut igjen. I omkledningsrommet bytter vi til støvler oppe på en høy dørterskel i mur.
«Når vi spyler de ulike båsene og gangene mellom dem i grisehusene, skal ikke vannet renne feil vei», forklarer Larsen. En bil har nylig hentet griser til slakt. Nå høytrykksspyler Larsen og medhjelperen Lasse Jensen de tomme båsene, korridoren og lasterampen.
| Fakta |
På sykehus og på landet. Mange av oss har stafylokokkbakterier på huden, i nesen og munnhulen uten noensinne å ha tatt skade av det. Men de kan forårsake byller og sår. Den fryktede sykehussyken forårsakes av stafylokokker som er årsaken til en infeksjon, og som er blitt resistente mot penicillin (MRSA). MRSA er en zoonose, en bakterie som overføres mellom dyr og mennesker. Grisene blir ikke selv syke av MRSA, men sprer den til hverandre og til mennesker ved direkte kontakt og via partikler. Av 92 dansker som fikk infeksjoner av svine-MRSA i 2012, hadde «de aller fleste» jobbet med griser, men ikke alle. Et ikke oppgitt antall var blitt smittet på en annen måte. De danske myndighetene vet ikke om MRSA også spres i naturen via gjødsel på åkrene.
17 ganger mer enn i Norge. Danske dyr ble matet med 106 tonn antibiotika i 2011. Svenske dyr ble matet med 11 tonn samme år. Norske dyr ble matet med 6,2 tonn antibiotika samme år. Danske bønder medisinerer mer enn svenske og norske: 43 mg antibiotika pr. kilo produsert kjøtt, sammenlignet med 14 mg/kg i Sverige og 3,7 mg/kg i Norge. De tre største forbrukerne av antibiotika målt i tonn var bøndene i Tyskland, Frankrike, Spania og Storbritannia. Mest antibiotika pr. kilo produsert kjøtt gikk det i 2011 med på Kypros, i Italia og Spania. Kilder: Statens Veterinärmedicinska Anstalt, Livsmedelsverket, Statens Serums Institut, European Medicin Agency, Landbrug og Fødevarer (danske LRF).
MRSA i Norge. MRSA er blitt påvist i dyr i Norge et fåtall ganger. Det første tilfellet forekom i 2002 da en hest ble funnet infisert med MRSA i forbindelse med et kirurgisk inngrep. MRSA er siden blitt isolert fra hund og katt, samt fra gris. Veterinærinstituttet påviste i 2013 MRSA i prøver fra griser i 16 besetninger på Østlandet og i Rogaland. Etter dette ble tre smågrisproduserende besetninger pålagt sanering ved nedslakting, vask og desinfeksjon før innsetting av nye dyr. Mattilsynet er nå i gang med å screene samtlige av Norges 1150 svineprodusenter, et arbeid de regner med å ferdigstille i løpet av juli. Veterinærinstituttet undersøker og overvåker resistensforekomst hos bakterier isolert fra dyr og mat, og funnene presenteres i den årlige rapporten NORM/NORM-VET. Kilde: Veterinærinstituttet |
«Det viktigste er god hygiene. Det er et arbeidsmiljøspørsmål som vi tar på alvor, men ikke et samfunnsproblem», sier svineprodusentenes talsperson.
Arbeidsmiljøspørsmålet han snakker om er MRSA, den latinske forkortelsen for bakterier som er blitt motstandsdyktige mot antibiotika (Methicillin Resistant Staphylococcus Aureus). Siden november 2012 betraktes alle som jobber med svin i grisehus og på slakterier, som en særskilt risikogruppe på danske sykehus. De kan medvirke til å spre den fryktede sykehussykdommen.
«Vi kan få problemer om vi blir syke og skal legges inn, men det er ingen grunn til panikk. Det handler om å bruke sunn fornuft», sier Erik Larsen. Han og kona ble testet for MRSA på en kongress for svineprodusenter for fire år siden. Da var de ikke smittet, men de er ikke blitt testet siden.
Larsen sier at om de skulle være smittet i dag, ville det ikke endret rutinene på gården. Han høytrykksspyler, bytter klær og vasker hendene mange ganger om dagen, uansett om han selv er smittet eller ikke.
Fire dødsfall. Syke griser får antibiotika, men det gjør også de friske dyrene i samme flokk. Jo mer antibiotika dyrene får, desto flere bakterier utvikler resistens. I dag er det først og fremst et arbeidsmiljøproblem i landbruket. Men langt større befolkningsgrupper enn Erik Larsen, hans familie, ansatte og kolleger er i faresonen. De tre første dødsfallene ble kjent 6. mai i år da Hans Jørn Kolmos, professor i mikrobiologi og overlege ved Odense Universitetshospital, vitnet i en rettssak mot to journalister.
«Problemet er akkurat så stort som vi fryktet det kunne bli da vi fikk den første kunnskapen om multiresistente svinebakterier i Danmark. Bakteriene har sluppet ut i samfunnet. De tre døde var smittet med svine-MRSA, men hadde ikke selv hatt kontakt med griser», sa han.
Det ble rapportert om et fjerde dødsfall en uke senere.
Danmarks landbruksminister Dan Jørgensen avviser at de kan sanere bort de resistente bakteriene på svin gjennom slakt, desinfisering og innføring av nye besetninger på smittede gårder:
«Det er ikke en løsning som vi umiddelbart velger, det vil koste minst 3,5 milliarder danske kroner uten at vi kan være helt sikre på effekten. Men vi samarbeider nå med norske myndigheter som har en annen kunnskap om dette enn vi har», sa ministeren under en utspørring i Folketinget etter at dødsfallene ble kjent.
Helseminister Nick Hækkerup understreket samtidig situasjonens alvor: «Det er en fundamentalt skremmende tanke om vi mister kontrollen over sykdommer som vi tidligere har kunnet bekjempe.»
Økende problem. Tidligere stikkprøver ute på danske gårder viste at 16 prosent av alle svinebesetninger hadde MRSA. Men på slakteriet var nesten ni av ti griser smittet.
Hvordan kan man forklare det?
«Vi tror det skyldes krysskontaminering. Griser smitter hverandre under transport og de syv–åtte timene de går sammen før de slaktes», sier Charlotte Thrane, mikrobiolog ved Fødevarestyrelsen, det danske mattilsynet. Nå tas det utvidede stikkprøver på 200 gårder. Hver femte eller kanskje hver fjerde besetning kan være smittet. Det innebærer i så fall at det finnes sykehusbakterier på 1500–2000 adresser rundt om i Danmark.
«Det alvorlige er det store reservoaret av MRSA-bakterier i de danske, og andre europeiske, besetningene. Jeg mener det må ses på som en slags miljøforurensning. Jo større spredning av MRSA, jo større risiko for at resistensgener spres i hele miljøet», sier Björn Bengtsson ved Statens Veterinärmedicinska Anstalt i Sverige.
Etter de alarmerende tallene fra slakteriene i fjor satte den daværende landbruksministeren ned en aksjonsgruppe med oppgaven å bremse bakteriespredningen. Det har satt søkelyset på et nytt dilemma:
Hva vet myndighetene? Og skal de ikke fortelle det de vet?
Muligens er antall smittede gårder i dag 50 prosent flere enn de var for fire år siden. Men hvilke det er, og hvor de ligger, holdes hemmelig.
Produsentene og myndighetene er blitt enige om at den salgs åpenhet gjør mer skade enn nytte.
To journalister ble dømt. «Hva skal vi bruke de opplysningene til? Det er ingen som er tjent med at den enkelte produsenten eller hans familie henges ut», sier griseoppdretteren Erik Larsen.
Robert Skov, overlege ved Statens Serumsinstitut med det øverste ansvaret for å bekjempe smittespredning i Danmark, resonnerer på samme vis: «Opplysninger om forekomst på utpekte gårder er bare et øyeblikksbilde. Folk blir skremt, og det finnes tilfeller der barn har vært redde for å besøke bondegårder. Vi frykter at det kan føre til en sosial stigmatisering av de utpekte. Stigmatisering er også en helsefare som det er vår oppgave å overvåke», sier han.
Konsekvensen er en dansk dobbeltrolle. På den ene siden er myndighetene bekymret for at de resistente bakteriene øker i antall og spres. På den annen side motarbeider de samme myndighetene at resultatene av prøvetagninger blir kjent.
To journalister som navnga 12 smittede gårder for fire år siden, ble politianmeldt – av Sundhedsstyrelsen. De ble i slutten av mai dømt for å ha spredt personlige helseopplysninger i strid med den danske loven om personopplysninger.
Flere «gule kort» til bønder. Erik Larsen i Overby beskriver MRSA som et besværlig, men håndterbart problem. Han tar frem en protokoll som viser at hans gård ligger et godt stykke under grensene for antibiotikabruk som kan gi «gult kort», en advarsel som kan utløse bøter og ekstrakontroller. Det gule kortet ble innført i 2010. Året etter gikk bruken av antibiotika ned. Men nå går den opp igjen. Larsen lufter en mistanke:
«Mange produsenter ligger like under grensen for å få gult kort. Da begynner det å nærme seg vekstfremmende bruk», sier han, og retter kritikk mot de kollegene han mener velger lettvinte løsninger.
Bruken av antibiotika for å fremme friske grisers vekst, ble forbudt i Sverige allerede i 1986. Husdyrnæringen i Norge innførte et selvpålagt forbud mot antibakterielle vekstfremmere i 1995. Først fra 2006 har slik bruk av antibiotika vært forbudt i EU/EØS.
Men friske danske griser får fremdeles antibiotika ved flokkmedisinering. Om ett eller flere dyr blir syke, medisineres hele flokken på opptil 30 dyr gjennom fôret, noe man ikke gjør i Sverige og Norge. Hva om flokkmedisinering ble forbudt?
Erik Larsen rister på hodet av spørsmålet: «Vi kan vel ikke slutte å behandle syke dyr», sier han.
Er maten farlig?
Liten risiko. EUs byrå for næringsmidler EFSA rapporterte i 2010 at det «for øyeblikket» ikke finnes noe vitenskapelig bevis for at MRSA smitter gjennom maten.
«Det er ganske naturlig. Ettersom MRSA er en hudbakterie, er det ikke noe som taler for at den skulle spres med næringsmidler», sier Mats Lindblad ved det svenske Livsmedelsverket i Uppsala.
Men ettersom bakterier kan bytte ut gener på tvers av artsgrenser, kan det ikke helt utelukkes at resistens fra MRSA spres til andre typer bakterier, påpeker han. Sykdomsfremkallende tarmbakterier som campylobakter og salmonella smitter gjennom mat, men de dør ved varmebehandling.
«Det rådet vi gir om gjennomsteking og kjøkkenhygiene skal man alltid følge, og gjelder også om maten skulle inneholde MRSA», sier Mats Lindblad.
Danske avlsgriser og grisesperm testes for MRSA ved import til Sverige. Dansk svinekjøtt testes ikke. I 2011 fant myndighetene MRSA-bakterier i hver tiende pakke kjøtt som ble solgt i Danmark. Kjøttet merkes imidlertid ikke med at det kan inneholde MRSA-bakterier.
For to år siden ble 50 072 tonn svinekjøtt eksportert fra Danmark til Sverige, til en verdi av 1,3 milliarder danske kroner. Eksporten til Norge omfattet 2662 tonn til en verdi av 112 millioner danske kroner.
Danmarks totale svinekjøtteksport i 2012 utgjorde 29 milliarder danske kroner.
Dømt i retten, frikjent av ombudsmannen.
Journalistene bak opplysningene om antibiotikaresistens fra svin dømmes for å ha navngitt 12 smittede gårder. Men Folketingets ombudsmann sier informasjonen bør komme ut.
Personopplysninger. En artikkel på nettsiden aabenhedstinget.dk i 2010 koster journalistene Nils Mulvad og Kjeld Hansen 2500 kroner hver i bøter. Artikkelen var den første publiseringen om smitte fra gris til mennesker. Smitten har senere vist seg å føre til fire dødsfall i Danmark, og en debatt i Sverige om boikott av dansk svinekjøtt.
Men ifølge tingretten i Århus brøt artikkelen loven om personopplysninger. Samfunnsinteressen var ikke stor nok for å fortelle at to personer på en av gårdene selv var smittet, selv om de ikke ble omtalt ved navn.
Jo, samfunnsinteressen er stor nok for publisering. Det uttalte Folketingets ombudsmann to uker senere, etter en utredning som har pågått i to år.
«Jeg har forståelse for argumentet at mennesker kan føle seg uthengt, men allmennheten har en særskilt interesse i å få kjennskap til disse miljøopplysningene», oppsummerer ombudsmann Jørgen Steen Sørensen i sin 75 sider lange redegjørelse.
Den dømte journalisten Nils Mulvad, som også er lektor ved Danmarks Medie- og Jornalisthøjskole i Århus, stiller seg helt uforstående til dommen:
«Det er jo virksomhetsopplysninger som arbeidsgiveren er pliktig å opplyse sine ansatte om. Og det er helt elementært at myndighetene skal opplyse om miljøfarer som kan spres til omgivelsene. Det følger av EUs direktiv om miljøopplysninger som jo er dansk lov.»
Disse argumentene får nå støtte av Ombudsmannens utredning.
Men risikerer ikke gårdeiernes barn å bli mobbet på skolen?
«Tvert imot skal man være bekymret for at alle som jobber med griseoppdrett betraktes som smittebærere om de faktiske forholdene holdes hemmelige. Åpenhet bruker å være det middelet man bekjemper mangel på kunnskap med», sier Nils Mulvad.
Dan Jørgensen, den danske landbruksministeren, sier han har forståelse både for argumentet om hemmelighold, og for å publisere opplysninger om smittede gårder.
«Nå vil jeg studere Ombudsmannens utredning», sier ministeren.
Det danske journalistforbundet har besluttet å støtte en anke av dommen ved å bidra til advokatutgiftene.