København, Danmark
I 2070 skal Lynetteholm stå klar – en kunstig øy i havet som skal stormsikre indre by og gi bolig til 35 000 mennesker. Men byggingen har ført til store protester blant fiskere, forskere og aktivister som mener at det marine miljøet påvirkes, og at byggingen setter demokratiet i fare. Er det mulig å bygge klimasikkert for fremtiden uten samtidig å ødelegge miljøet?
Det er midten av januar 2022, og Københavns overborgmester Sophie Hæstorp Andersen holder en svart spade i nærheten av en øy som ennå ikke eksisterer. Ved siden av henne står landets samferdselsminister Benny Engelbrecht og byggherren Anne Skovbro. For anledningen er også disse utstyrt med hver sin spade og smiler bredt til de blinkende kameraene. Så setter Andersen spaden i jorden, og byggingen av det største, mest langsiktige og også mest kostbare byggeprosjektet i moderne dansk historie er i gang: Lynetteholm.
Første spadetak Sammen med Københavns overborgmester Sophie Hæstorp Andersen og daværende dansk samferdselsminister Benny Engelbrecht tok byggherren, administrerende direktør for Københavns By & Havn, Anne Skovbro, det første første spadetaket for å markere starten på utbyggingen av Refshaleøen 17. januar 2022. Foto: Ritzau Scanpix/NTB
Den kunstige øya skal ligge i forlengelsen av Refshaleøen, nord for Amager og Kastrup lufthavn, og skal etter planen stå ferdig i 2070. Prislapp: 20 milliarder danske kroner. Dens funksjon er todelt: Dels skal øya fungere som en bølgebryter og stormsikre indre by mot hardt vær og stigende havnivåer, og dels skal det bygges boliger på øya for 35 000 mennesker.
Det er et visjonært og klimasikret fremtidsprosjekt, altså. Men det er et problem: Det skal vise seg at det er vanskelig å bygge nytt og klimasmart for fremtiden i havet, uten å påvirke dagens marine miljø.
– Mitt mål som politiker er at vi både skal klimasikre København mot fremtidige vannstigninger og stormer, men at vi selvfølgelig skal gjøre det på en måte som beskytter miljøet vårt, er løftet fra Københavns overborgmester Sophie Hæstorp Andersen.
Men få ser ut til å være overbevist. Bare minutter før politikerne og byggherren satte spadene i jorden den januardagen i 2022, hadde to vektere båret bort en aktivist som hadde lagt seg ned på bakken i protest. Hun var bare én av tusenvis av københavnere som ser ut til å være forberedt på å gå langt for å stoppe byggingen.
Kritiske røster Etter å ha tatt det første spadetaket for utbyggingen av Lynetteholm i januar 2022, fikk overborgmester for København, Sophie Hæstorp Andersen, overrakt forurenset jord av demonstranter. «Pløre» betyr mudder på dansk, og utbyggerne er kritisert for å dumpe slam i Øresund. Foto: Ritzau Scanpix/NTB
Protester mot naturødeleggelse Den folkelige motstanden mot byggeprosjektet er stor. Foto: Ritzau Scanpix/NTB
Bred motstand
Det er nå gått over et år siden det første spadetaket. Men protestene mot Lynetteholm har ikke avtatt. Etter at nesten to millioner tonn kubikkmeter med forurenset bunnslam ble gravd opp fra byggeplassen og dumpet i Køge Bugt sørvest for den danske hovedstaden, fikk mange københavnere øynene opp for bevegelsen. De første protestene førte til at dumpingen ble stanset, men gnisten var allerede tent.
Flere ganger har Københavns gater vært fylt av mennesker som har demonstrert mot byggingen og som holder appeller utenfor Folketinget. Det spesielle med motstanden er at den samler mennesker fra mange ulike deler av samfunnet, ikke bare én gruppe.
Småbåteiere mener at øya tvinger dem til å ta omveier på sjøen for å komme ut av byen. Miljøvernere peker på hvordan det marine miljøet risikerer å bli skadelidende. Fiskere ser hvordan fangsten deres blir drastisk redusert på grunn av bunnslam fra byggingen som virvler ut i havet. Forskere advarer om at strømmen av saltvann til Østersjøen kan bli drastisk redusert og endre økosystemet. Og demokratiaktivister, spesielt de unge, føler seg overkjørt av et milliardprosjekt de ikke har fått anledning til å påvirke.
Overkjørt av politikerne
Nicholas Woollhead snakker raskt og engasjert. Å stoppe byggingen er blitt hans hjertesak.
– Dette prosjektet skal pågå hele livet mitt. Mine barn vil bli født og vokse opp mens Lynetteholmen fortsatt bygges. Likevel er det ingen som har spurt oss københavnere om hva vi vil, men overkjørt oss fullstendig.
Woollhead er grunnlegger av og talsperson for Byen for borgerne, som er en sentral organisasjon i kritikken mot Lynetteholm og som de siste årene har samlet gamle og unge, miljø- og venstreaktivister og til og med tradisjonelt borgerlige velgere som alle ønsker å stoppe byggingen.
Stor støtte Nicholas Woollhead startet Byen for borgerne i 2021. Organisasjonen har samlet mennesker fra alle samfunnslag forent i motstanden mot Lynetteholm. Woollhead mener det er bakvendt å bygge en kunstig øy over flere titall år til 20 milliarder kroner fremfor å gjennomføre en grønn klimapolitikk og endre måten vi lever på.
Organisasjonens kritikk består av tre deler:
Lynetteholm vil ikke kunne fungere som en bølgebryter fordi det fortsatt er et hull i havnen hvor vannet kan renne inn.
Det marine miljøet risikerer å bli skadet av konstruksjonen.
Beslutningen om å bygge øya ble tatt for raskt og over hodet på københavnerne, til tross for en prislapp på 20 milliarder danske kroner.
– Politikerne tar rett og slett bort den demokratiske retten for kommende generasjoner. Gjennom hele deres levetid skal Lynetteholm bygges, og koste så mye penger at byen egentlig ikke vil kunne investere i noe annet. Og fordi vi heller
ikke tror dette vil redde København fra stigende havnivå, er det veldig bekymringsfullt, sier Woollhead.
Ved siden av ham står Marcello Morns. Han nikker. Han er også aktiv i Byen for borgerne.
– Jeg bekymrer meg mye for fremtiden. Hvordan kan jeg stifte familie et sted som kan ligge under vann om 40 år? Så tanken bak Lynetteholm er god, men utførelsen er det ikke, mener han.
Vil stoppe øya Marcello Morns og Nicholas Woollhead er ledere i foreningen Byen for borgerne, som ønsker å stoppe Lynetteholm. – Ingen av oss ønsker å gjøre dette. Vi gjør det fordi vi må, sier de. Alle foto: Malin Palm
Kjøper seg fri fra klimaansvar
Nicholas Woollhead står ved kaien i Nyhavn og ser ut over vannet sammen med Marcello Morns. Her vil bybildet om 50 år se annerledes ut dersom Lynetteholm bygges som planlagt. Det kan bare ikke skje, sier de.
– Vi i Byen for borgerne har alltid jobbet med en slags fire-trinns-rakett. Vi vil stoppe øya. Hvis vi ikke kan stoppe øya, ønsker vi å gjøre den mindre. Hvis vi ikke kan gjøre den mindre, ønsker vi å gjøre den mindre skadelig. Klarer vi ikke det, ønsker vi at byggingen skal få en høy politisk pris, sier Woollhead.
Og på dette siste punktet har de lykkes. Sammen med 17 miljøorganisasjoner gikk Byen for borgerne ut i høylytt protest mot byggeprosjektet da det kom frem at det de mistenkte var forurenset bunnslam, ble gravd opp fra byggeplassen og dumpet i Køge Bugt sør for København.
Det ble sendt inn en protestliste til Folketinget som tvang politikerne til å tenke seg om.
– Det var et tydelig bevis på hva mange københavnere syntes om prosjektet, sier Woollhead.
Økosystemer i spill Lynetteholm vil gi København en viss grad av stormsikring allerede i 2030 dersom prosjektet fortsetter etter planen. I likhet med Amsterdam trenger København stormsikring mot økt vannstand, og Lynetteholm er et foregangsprosjekt i Europa. Utbyggeren By & Havn tror mange andre byer vil se på dette prosjektet i fremtiden og la seg inspirere. Men samtidig er mange redd for at moloen vil påvirke saltvannsstrømmen inn i Øresund på en dramatisk måte.
Ifølge FNs klimapanel IPCC vil det globale havnivået stige med litt over én meter frem til 2100. Er det ikke da viktig å stormsikre København, slik Lynetteholm skal gjøre?
– Det er selvfølgelig et spørsmål om overlevelse for meg og andre unge. Men Lynetteholm vil ikke redde oss fra stigende havnivåer, fordi øya er feilplassert og fordi politikerne egentlig bryr seg mer om penger enn om å klimasikre byen på beste måte. Det er et spørsmål vi ofte snakker om, om man kan kjøpe seg fri fra klimaansvar.
Hva mener du?
– I stedet for å gjennomføre en grønn klimapolitikk og endre måten vi lever på, bygger man nå en helt ny øy som skal stå klar i 2070 og koste 20 milliarder danske kroner. Er ikke det litt bakvendt?
Nødvendig stormsikring
Anne Skovbro har et annet fokus: Hvis ikke Lynetteholm bygges, har København ingen fremtid.
– Politikerne har bestemt at København skal bestå, og det er jeg enig i. Derfor bygges Lynetteholm. Uten byggingen kan ikke byen i fremtiden takle stigende havnivåer og en stadig mer akutt klimakrise med kraftige stormer.
Skovbro er administrerende direktør i det store entreprenørselskapet By & Havn, som driver København havn, og nå har fått i oppdrag fra Folketinget å bygge Lynetteholm. Foreløpig består øya kun av en steinmolo, bygget av steinrester fra utbygging av motorvei i Norge.
«Multifunksjonelt» Anne Skovbro, toppsjef i Københavns By & Havn, som leder utbyggingen, mener Lynetteholm er avgjørende for at København skal overleve som by, og at en del av kritikken er misforstått.
Byggingen vil foregå i tre faser med en ferdigstillelsesdato mellom 2065 og 2070. Selve moloen, som skal holde uvær og økt vannstand unna byen, er planlagt ferdigstilt rundt 2026. Første fase er ferdig, og nå venter fase to.
Skovbro kjenner godt til kritikken mot Lynetteholm. En del av den er legitim og viktig, sier hun, men noe er vanskelig å ta på alvor.
– At Lynetteholm ikke ville fungere som bølgebryter ... Nei, det kan jeg ikke ta seriøst. Det er bare å se på tegningene, så ser man det, sier hun.
Når det gjelder miljøpåvirkning er hun imidlertid enig i at det er viktig å være oppmerksom på hvordan byggeprosjektet påvirker det marine miljøet. For øyeblikket hverken graver de opp havbunnen eller heller ny jord på byggeplassen, men for noen måneder siden gjorde de det.
Og det var da noe gikk galt. Skovbro rister på hodet.
– Vi måtte finne en ny løsning på hvor vi kunne deponere havbunnmassene og ikke lenger plassere dem utenfor Køge Bugt. I dag bruker vi kun jord fra gamle byggeprosjekter i København. Denne spesielle tankegangen er viktig, å gjenbruke og bygge sirkulært.
Gjenbruk Lynetteholm skal fylles med jord fra tidligere byggeprosjekter i København, og det er anslått at det vil være behov for cirka 2,5 millioner lastebillass. Jorden skal fraktes med båt fra Nordhavn på andre siden av København.
Under intervjuet gjentar Skovbro flere ganger grunntanken om at Lynetteholm er et multifunksjonelt byggeprosjekt med tre funksjoner: 35 000 nye boliger, en bølgebryter og også en naturpark.
– Det er en del av bærekraftstenkningen. Ikke bare å bygge én ting og så en annen, et annet sted. I stedet ønsker vi å skape flere bruksområder for Lynetteholm.
Skovbro peker ut over vannet mens hun retter på håret under den blå hjelmen.
– I 2013 traff vinterstormen Bodil København. Da var vannet nesten opp til kaiene inne i Nyhavn. Og slike stormer vil bare bli vanligere i fremtiden, sier hun.
Foregangsprosjekt
Skovbro ser på Lynetteholm som et foregangsprosjekt for hele Danmark, og også andre, lavtliggende land. Rundt om i verden er kunstige øyer blitt en stadig vanligere måte å forhindre stigende havnivåer på. Lignende prosjekter pågår for tiden både på Maldivene og i Nigeria.
Samtidig advarer miljøforskere om at disse prosjektene settes i gang uten hensyn til risikoen for de marine økosystemene. Blant forskere er det bekymring for at vannkvaliteten blir dårligere, og at ålegresset, som man lenge har kjempet for at skal ta seg opp igjen i Østersjøen, igjen skal dø ut. (Ålegressenger trives godt i lune bukter i kystsonen, der det ofte er ønske om utbygging. Ålegress fungerer som karbonlager, «datingplass», matfat og skjulested for flere marine arter. I tillegg viser ny forskning at ålegressenger «binder» kystbestander sammen, ifølge Havforskningsinstituttet, red.anm.)
Men Skovbro mener risikoen for «altfor stor miljøpåvirkning» er liten.
– Danmark har et stort problem: Vi er et veldig flatt land. Vi må stormsikre landet vårt, og i dette tilfellet byen vår, for å overleve. Men vi må samtidig gjøre det mest mulig miljømessig bærekraftig med den mest moderne teknologien, og vi må hele tiden ha oversikt over miljøbelastningen, sier Skovbro.
50-årsprosjekt Stein fra motorveibygging i Norge har funnet veien til København og danner konturene av første etappe av Lynetteholm. Gjenbruk av byggematerialer fra tidligere bygging i København er en av grunntankene bak gigantprosjektet. Ferdigstillelse skal etter planen skje først i år 2070.
Hun er ikke enig i kritikken fra Nicholas Woollhead og Marcello Morns om at beslutningen om prosjektet er tatt over hodet på innbyggerne.
– Helt siden prosessen ble startet i 2017, har vi hatt en dialog med innbyggerne om byggeprosjektet. Vi har holdt møter og tatt imot brev fra københavnerne. Det er en selvfølge at noen vil være kritiske til en konstruksjon som dette, slik var det med Øresundsbroen, og slik er det nå.
Mener du at miljøpåvirkningen er verdt det man senere får igjen?
– Ja, jeg tror det. Vi må klimasikre København, ellers overlever vi ikke som by. Men vi gjør alt for å gjøre det så miljøvennlig som mulig.
Omrisset Første etappe av Lynetteholm var under bygging i januar 2023. Når hele prosjektet er ferdigstilt mellom 2065 og 2070, skal området beskytte København mot økt havnivå. – Men vårt håp er at selve moloen som skal beskytte byen, skal stå klar innen 2030, sier byggherre Anne Skovbro.
Fiskerne kompenseres
I forbindelse med dumpingen av slam fra havbunn i Køge Bugt protesterte ulike fiskeriorganisasjoner som opererer i Øresund høylytt. De hevder å ha sett 70 prosent nedgang i bestanden av rødspette (som er en bunnfisk, red. anm.) på grunn av byggingen. Selv om dumpingen nå er stanset, er ikke problemet løst. Nå har det i stedet kommet kritikk mot at store mengder jord virvler opp fra konstruksjonen og setter seg fast i fiskernes garn.
Skovbro er klar over problemet, men har en annen oppfatning av situasjonen.
– Vi er ikke enige med fiskerne i at Lynetteholm skader fisken, det finnes ingen entydig dokumentasjon på det. Når det er sagt, innebærer plasseringen av Lynetteholm at fiskerne mister et havområde, og det skal de kompenseres for.
At fiskerinæringens lønnsomhet rammes, er én ting. En annen ting er miljøpåvirkningen på det marine miljøet og selve økosystemet. Hva tenker du om at dette blir påvirket av byggingen?
– Vi kan ikke se i konkrete miljørapporter at det er berørt. Vi skal dessuten plante ålegress og bygge en marin naturpark, alt for å skape et levende miljø under overflaten. Fiskerne kommer til å få pengene sine, men jeg er faktisk overbevist om at det vil gå bra med det marine miljøet når byggingen er ferdig, sier hun.
Slapp ut slam Flere yrkesfiskere i Øresund ser en reduksjon i fangsten av Danmarks favorittflatfisk, bunnfisken rødspette, med 70 prosent. By & Havn mener det ikke er mulig å bevise at det har med byggingen av Lynetteholm å gjøre, men yrkesfiskerne er overbevist om at byggingen har skylden. For å gjøre fundamentet stabilt for bygging, ble seigt sjøslam fjernet fra havbunnen og deretter dumpet i Køge Bugt. En kvart million kubikkmeter ble dumpet før det ble stoppet. Men byggingen fortsetter å skape problemer for kystfiskenæringen i hele Øresund. Alle foto: Malin Palm
Fisken er borte
Men ikke alle ser like lyst på fremtiden som Anne Skovbro. Mårten Krogh drar sin røde fiskebåt inn til Vedbæk havn, to mil nord for København. Han er en av få fiskere i havna som fortsatt er i gang. Stemningen i yrkesgruppen er dyster: Det er knapt mulig å få fisk lenger.
– Siden byggingen av Lynetteholm startet for halvannet år siden, har situasjonen for oss fiskere endret seg drastisk. Garnene våre er fulle av seigt slam som er virvlet opp fra bunnen under byggingen, og har erstattet fisken, sier Krogh.
Ved kaien der han legger til kai, samles nysgjerrige og lojale kunder. I Danmark kan du fortsatt kjøpe fisk direkte fra fiskerne, og i Vedbæk er det populært blant innbyggerne.
– Hvor mange rødspetter har du i dag? spør en dame som forteller at hun har kommet hit i mange år og har handlet mye fisk fra Mårten Krogh.
Han ser ned i plastkassen på dekk. Dagens fangst slår ingen rekorder.
– Jeg har elleve torsk, tre rødspetter og så har jeg rognkjeksrogn.
– Da tar jeg to spetter, sier damen.
Rødspette-reduksjon Rødspette er nærmest en nasjonalrett i Danmark. Men nå rapporterer yrkesfiskerne rundt Øresund om en dramatisk reduksjon av spesielt denne arten. Fiskerne vil nå ha økonomisk kompensasjon for tapene de mener de er påført som følge av utbyggingen av den kunstige «klimaøya».
Å selge fisken lokalt på denne måten er noe av det Krogh liker best med fiskeryrket. Han har vært ute på sjøen i tolv år og kjøpte sin egen fiskebåt for tre år siden. Men siden byggingen av Lynetteholm startet, har noe endret seg, mener han.
– Jeg er en av få som fortsatt drar ut. I det siste har det bare gått nedover, dessverre. Folk kommer og vil kjøpe rødspette, men jeg har nesten ikke noen å selge.
Han og flere fiskerkolleger får nesten ikke rødspette lenger. Krogh har i stedet begynt å fiske etter rognkjeks, som han høster for sin ekslusive rogn om bord i båten.
– Jeg kaster ut garnene mine, og seks timer senere kommer jeg tilbake for å trekke dem opp. Der det før var rødspette, er det bare slam nå.
Slammet virvles opp som følge av byggingen av Lynetteholm, og sprer seg over store områder og påvirker dyrelivet, mener Krogh.
Opplever store fangstforskjeller Sammen med flere kolleger samler yrkesfisker Mårten Krogh dokumentasjon på endringene de opplever etter oppstart av Lynetteholm-utbyggingen. I hendene holder Krogh en pose med rogn, som han har høstet fra rognkjeks, en art han har begynt å fiske etter at han knapt får rødspette lenger.
Krogh forstår tanken bak prosjektet, og vil gjerne ha en regjering som tar ansvar og planlegger for klimaendringer. Menhan mener det ikke kan skje til det de mener er en altfor høy pris for dagens miljø. For å kunne bevise hvordan fisket påvirkes, har fiskerne nå gått sammen og selv begynt å dokumentere endringene.
– Det er en pågående prosess, men det jeg kan si, er at fangstene bare i løpet av ett år er gått ned med over 50 prosent for oss her i Vedbæk havn. Vi synes det er galskap at de har fått miljøtillatelse til å bygge Lynetteholm på denne måten. Det føles som om de har omgått alle reglene.
Så er kassen med dagens fangst tom, med unntak av rognkjeksrognen, som Krogh selger til fiskebutikker. Han heiser seg opp på rekka på båten og videre opp på kaien. Å snakke om fremtiden er det som gjør ham mest nedtrykt.
– Jeg har tatt jobb på land som brannmann noen dager i uken for å få endene til å møtes. Jeg har veldig lyst til å fortsette å fiske, men slik det er nå, vet jeg ikke om det går, sier han.