Godt nytt for fiskenerden
– Kom, se på dette, sier Bjørn Tore Kjølholt.
Det er fortsatt vinter, men ute på Spjær på Hvaler er det et drag av vår i luften. Bekken som speiler Kjølholt, var ikke her for et år siden. Da var den grodd igjen, og vannet var borte. Han peker. På en stein i det klare vannet ligger noe mikroskopisk, hvitt.
– Der.
Han er ivrig, setter seg på huk. Smiler. En larve. Mat til sjøørretyngel.
Fødestue I denne lille bekken skal det snart yngle av ørret, takket være Bjørn Tore Kjølholt. I mange år har han jobbet intenst med å grave frem livsviktige småvassdrag.
– Snart vil det syde av liv. Det er godt nytt for alle oss som kaster med flue og sluk. Jeg begynte å blogge med ett eneste mål for øye: Å få tilbake livsgrunnlaget for sjøørreten. Vi fiskenerder kan kjøpe fiskestenger, sneller og kroker for millioner, men hvem gidder å dra ut om det ikke napper?
Uten håp, intet liv
Lenger inne i Oslofjorden har en liten, rosa reke landet på vannoverflaten og synker sakte. Noen små isflak kjemper mot varmen ytterst på Halden brygge på Snarøya i Bærum. På et skjær står en kar i vadebukser og smiler. Han har kjent det i kroppen noen dager. Solen har begynt å varme igjen, og da vet han at tiden er inne.
Når sjøen våkner til liv etter vinteren, er ørreten bitevillig og sulten. Kan hende den ikke biter i dag, men han får øvd kastehånden.
| Fakta |
Fiske etter sjøørret> Fiske etter sjøørret er tillatt hele året, med unntak fra generell fredningssone 100 meter ut i sjøen regnet fra grensen mellom bekk og sjø. > Ingen krav om fisketrygd eller andre fiskekort. > Det er en generell bestemmelse om et minstemål på 35 cm, men dette varierer fra sted til sted. Sjekk der du fisker. Flere steder har fredningstid for fiske etter sjøørret i sjøen. Sportsfiskere er pålagt å vite hvor og når. Tidsperiode og grunnlag for fredningstid varierer. > Om våren og høsten kan sjøørret være brun. Dette er gyteklar fisk som skaper basen for godt fiske de neste årene. Får du denne på kroken, så oppfordres det til å slippe den fri.
Salt- og ferskvannsfisk> Sjøørreten er anadrom. Det er en ørret som lever store deler av livet i saltvann, men som – i likhet med brunørret – gyter i ferskvann. Den trives best i små vassdrag der forholdene er trygge for rogn og yngel, mens næringstilgangen er langt bedre i sjøen – dermed kan fisken gjøre nytte av det beste fra de to livsmiljøene.
Naturrestaurering> Naturinngrep og ødeleggelse av habitater er den største trusselen mot naturmangfold. Likevel fortsetter nedbygging og tap av natur over hele verden, også i Norge > For å bekjempe klimakrisen og styrke matvaresikkerhet, vannforsyning og biodiversitet har FN erklært perioden 2021–2030 som FNs naturrestaureringstiår. > Norske myndigheter har i samme periode som mål å restaurere minst 15 prosent av forringede vassdrag. > Rosareke.no og en rekke andre frivillige organisasjoner går i bresjen for arbeidet med å grave frem og gjenskape liv i ødelagte småvassdrag og bekker. Kilder: NJFF.no, Fiskeavisen.no, Wikipedia, Unep.org, Nina.no, Vannportalen.no
|
– Det er nå den begynner, sesongen for oss som lever og ånder for å fiske, sier Runar Kabbe.
Fra midten av februar og ut mai er det sjøørretfiske. I timevis kan han stå og kaste og vente på at en sølvglinsende sjøørret oppdager akkurat den fluen han bandt i vinter. Problemet er at det minker på fisk i fjorden, og da mangler det viktigste for Kabbe.
– Livet mitt ville blitt betydelig dårligere om jeg ikke kan ha håp om napp når jeg kaster med fluen.
Bekken frem i dagslys
De siste årene har vi hørt det igjen og igjen. Oslofjorden er snart tom for liv. Død. Her svømte hval, kveite, torsk, sjøørret og tunfisk, men bunntråling, overfiske, urbanisering, hyttebygging, avrenning fra landbruket og mye annet har snart satt punktum for alt.
Bildet blir enda svartere når de små, for mange intetsigende, vassdragene og bekkene tas inn i regnskapet. De er så godt som rødlistet – lagt i rør eller drenert bort. Og med dem en yngle- og fødeplass, lekegrind og boltreplass for ørret – og masse annet liv.
Slik er det i store deler av verden. Naturinngrep og ødeleggelse av habitater er den største trusselen mot naturmangfold.
FN har erklært 2021–2030 for naturrestaureringstiåret, som ledd i å bekjempe klimakrisen og styrke matvaresikkerhet, vannforsyning og biodiversitet.
Bort med monokulturen
Kjølholt forsvinner i et belte av høye strå i utkanten av et jorde.
– Under disse stråene ligger Spjærbekken, den eneste sjøørretførende bekken som renner ut i Hvaler nasjonalpark. Her skal vi grave opp, gjenskape ørretens naturlige miljø og plante kantvegetasjon. Hit vil den søke for å gyte og leve sine første år, forklarer han og brekker noen strå.
Han ser på gårdene som ligger ved jordene. En forutsetning for suksess er godt samarbeid med grunneiere og kommunen, noe Kjølholt er glad han har.
– Dette er monokultur. Her inne lever ingenting. Det biologiske mangfoldet er lik null. Insekter og fugler holder seg unna. Vi vil ha alt tilbake, og det har stor verdi for alle parter.
I 2011 startet han bloggen Rosareke.no, en ideell organisasjon som jobber med å redde den truede sjø-ørretbestanden i Oslofjorden. I tillegg er han sjøørret-veileder i Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF), og samarbeider med lokalforeninger fra Halden til Portør om naturrestaurering.
– Hvem visste hvor viktige bekkene var? Laksen går opp store elver, mens ørreten trives best i de minste vassdragene. Der finner den skygge, insekter og litt kaldere vann.
Livsviktige leveområder
Naturtilstanden på Hvaler og i Oslofjorden er ikke unik. Forsker i ferskvannsøkologi ved Norsk institutt for naturforskning (Nina), Morten Andre Bergan, har jobbet med sjøørret og deres habitat i over 25 år.
– Vi har skuet hunden på hårene og ikke skjønt hvor viktige sildrebekkene er. De produserte svært mye sjøørret, fordi de hadde god vann- og naturkvalitet. Mange bekker små ga milevis med produksjonsareal, forteller Bergan.
– Forringelse av leveforholdene gjør at bekkene nå har knapt 10–20 prosent av opprinnelig fiskeproduksjon. Selv om det er utfordringer med lakselus i en del fjorder og forurensning i andre, er det ikke slik at vi ikke skal bry oss om småvassdragene. Alt henger sammen med alt.
Forskeren legger til at sjøørreten trenger frie vandringsveier, gjenåpning, tilførsel av naturlig elvestein og naturhermende restaurering.
Må skje noe
Ute på skjæret finner Runar Kabbe rytmen med fiskestangen. Han pisker gjennom luften og ser fluen sin, den rosa reken han bandt i vinter, treffe vannflaten.
Uten håp, intet fiske Utenfor Halden brygge på Snarøya står Runar Kabbe og kaster, med drømmen om å få en sølvglinsende sjøørret på kroken. Alle foto: Julie Maske
– Arbeidet med å grave frem bekker er utrolig viktig. Alle vinner på at det satses mer på å legge til rette for sjøørreten. Det blir dårlig livskvalitet og manglende trivsel om denne fritidsaktiviteten forsvinner. Tenk så mye folkehelse det er i håpet om en fisk på kroken, sier Kabbe.
Populær lavterskelaktivitet
I Oslofjorden er det forbudt å fiske torsk. Derfor har interessen for sjøørret vokst blant sports- og fritidsfiskere.
– Det er en tilgjengelig og naturnær aktivitet. Alt som skal til for å få fisk, er enkelt utstyr, og at du kommer deg ut.
Under koronapandemien så Kjølholt at flere kvinner oppsøkte bloggen hans. De fleste var interessert i tips og råd om fiskeplasser, fluebinding og utstyr. Norges Jeger og Fiskerforbund regner med at én million nordmenn én eller flere ganger i livet prøver å fiske.
Glassklart Med morenestein fra Mysen og kunnskap om hva som skal til for å skape ørretens riktige habitat, skaper Bjørn Tore Kjølholt mulig fiskelykke for nye generasjoner. Foto: Julie Maske
– Jeg vokste opp på magen, med krabbefiske. Livet i sjøen har alltid fascinert meg, men det er traurig når en ikke engang finner blåskjell til agn, sier Kjølholt. Fiskestangen har vært hans følgesvenn i alle år – selv når han flyttet fra hjembygda og levde som skiboms i Hemsedal, var den og fluesnellen med.
Håndarbeid i mørketiden
Etter arbeidsdagen ute går turen ofte til furtebua i garasjen ved siden av huset ved Skjærhalden. Her forsvinner tiden, mens han går gjennom utstyret, blogger eller binder fluer, og ser for seg hvor han skal stå og kaste den lille larven han nennsomt lager av fjær og ståltråd.
– Enhver fisketur starter med drømmen om å få storfangst. Om vi lykkes med bekkene våre, vil det være et solid bidrag til livet i fjorden.
Ugress De høye, ranke stråene vokser der bekken slynget seg. Nå skal de vekk, og vannet skal flyte fritt. Det plantes kantvegetasjon for insekter, fugler og skygge for fisken. Foto: Julie Maske
For få år siden var den totale produksjonen av sjøørret mindre enn 500 fisk i alle de ni bekkene på Hvaler til sammen. Kjølholt anslår at de er oppe i 15 000–25 000 villfisk når restaureringen er gjort.
– Tenk, da. Mange bekker små gir stor å. La oss ta tilbake våre livgivende vannveier. Om få år kan unger få fisk på kroken igjen, sier han.
– Da skjønner de hvor viktig det er å ta vare på naturen vår.