Isfront i isødet
Det er februar 2023. Flere hundre forskere fra et titall land er samlet i Tromsø. De er blant verdens fremste på sine felt og har ett mål for øye: Å dele sin kunnskap, og ta inn andres, om problemstillinger som kan bidra til best mulig forvaltning av et sårbart Arktis. Regionen varmes opp fire ganger raskere enn resten av kloden.
Men på årets Arctic Frontiers-konferanse havnet kunnskapsdeling om temperaturer, økosystemer, energi, mineraler og plastforurensning i skyggen av krigen iverksatt av regionens største aktør. Da angrepet på Ukraina isolerte Russland, svekket det samtidig forskningssamarbeidet i Arktis og samordningen av unike miljø- og klimadata. Men først og fremst snudde det opp ned på den sikkerhetspolitiske situasjonen i regionen.
Russland er frem til mai i tittel leder av regionens viktigste samarbeidsforum, Arktisk råd, men er det siste året skjøvet ut i kulden av de syv øvrige medlemslandene i rådet. Det passer Putin dårlig, som i sin nye maritime doktrine ser Russland som Arktis' kommende stormakt. Redusert militærkapasitet og manglende tilgang på kapital, informasjon og teknologi kan imidlertid ha svekket Russlands evne til å implementere sine storstilte ambisjoner i regionen.
En ustabil aktør kan dermed bli enda mer uforutsigbar. Over 60 prosent av Russlands sjøbaserte strategiske kjernevåpen skal være plassert i den vestlige delen av russisk Arktis.
Når Norge etter planen overtar formannskapet i Arktisk råd 11. mai, kan utenriksminister Anniken Huitfeldt derfor bli nødt til å la forskningssamarbeid måtte vike for et intensivert «nordområdediplomati».
Krigen i Europa vil påvirke alt samarbeid i regionen. Arktisk råd skal ifølge statuttene behandle arktiske spørsmål. Når disse nå domineres av sikkerhets- og geopolitikk, vil det kunne tvinge seg inn i rådets arbeid om det ikke skal miste sin relevans.
Å styrke sekretariatet i Arktisk råd så det blir mer uavhengig av de ulike medlemslandenes politiske ledelse, var ett av innspillene utenriksministeren fikk fra eksperthold i Tromsø. For på Norges vakt er det ikke bare interne forhold i Russland som kan bli en prøvelse. I USA vil utfallet av presidentvalget i 2024 kunne gi en helt ny amerikansk utenrikspolitikk. Det er bare fire år siden Donald Trump forsøkte å kjøpe Grønland av «strategiske årsaker». For lille Norge er imidlertid en tett forbindelse mellom vår deltagelse i Arktisk råd og egen politisk ledelse en nødvendighet.
For Norges plassering i nord gjør oss spesielt sårbare – og avhengig av å ha et annet forhold til Russland enn mange andre land kan tillate seg. Norsk sokkel – hvor oljen og gassen befinner seg – er i norsk økonomisk sone, men ikke på norsk suverent territorium. Norge må markere sine etablerte rettigheter uten å komme på kant med russerne. Mislykkes denne balansegangen, kan både delelinje- og fiskeriavtale stå på spill. Begge er av sentral betydning for Norge – det eneste nabolandet Russland ikke har vært i krig med.
Vår beliggenhet havner dessuten i sentrum av et stormaktsspill mellom Arktis’ to største land, USA og Russland. Og i kulissene venter Kina. De opererer allerede både forskningsfartøy og, ifølge USA, ubåter i nordområdene. Den største ambassaden i Reykjavik er kinesisk. Kina stiller ut arktiske dyr i polare fornøyelsesparker. Xi Jinping har en drøm om en maritim silkevei i nord, men realiseringen er avhengig av Russland. Under sitt besøk i Moskva nylig, inngikk Xi et utbredt arktisk samarbeid med Putin. Om de to får det som de vil, skal den fremtidig isfrie nordlige sjøruten i Nordøstpassasjen forskyve maktbalansen i verden i deres favør.
For Norge kan endret havtemperatur i Arktis gi mer konkrete, men store konsekvenser. Med varmere bunnvann i Barentshavet kan den lukrative skreien som gyter langs norskekysten, begynne å vandre østover – ut av norsk økonomisk sone og inn i russisk. Der venter Arktis’ lengste kyst med god plass til fisk på klimaflukt.
Om noen få tiår er isen borte. Forestillingen om Arktis som et fredfullt isøde er for lengst fortrengt av iskald geopolitikk.
Tine Skarland, redaktør.
Kilder: Cecilie Hellestveit: «Dårlig nytt fra Østfronten» (Spartacus, 2022), Forsvarets forskningsinstitusjon., Bjerknessenteret, High North News, Fridtjof Nansens Institutt, Nupi, Reuters, NRK
