Bolungarvík, Island
«Dere blir aldri kvitt meg», sier Helga Guðmundsdóttir og bryter ut i en mild latter.
Den 104 år gamle islendingen har levd gjennom to pandemier, to verdenskriger og to ganger tuberkulose. På sykehjemmet i Bolungarvík, en liten fiskerby i de islandske Vestfjordene, reflekterer hun nå over sitt lange liv.
«Jeg har overlevd alt, har jeg ikke?» konstaterer hun.
Solid helse I fjor vår ble Helga Guðmundsdóttir (104) den eldste islendingen som er blitt smittet av koronaviruset. Mangelen på helsepersonell gjorde at hennes barnebarn Agnes Veronika Hauksdóttir meldte seg som pleieassistent. Det tok imidlertid bare en dag før Guðmundsdóttir var på bena og på bedringens vei. Foto: PRIVAT
Våren 2020 ble Helga Guðmundsdóttir den eldste islendingen som er blitt smittet av koronaviruset. Bekymringene over den nye sykdommen som plutselig var brutt ut på byens sykehjem og hadde smittet flere beboere, fikk hennes barnebarn Agnes Veronika Hauksdóttir til å melde seg som pleieassistent fordi det var mangel på personale. Heldigvis rakk Guðmundsdóttir bare å være sengeliggende en enkelt dag før hun var på bedringens vei. Og så begynte hun å bruke et uttrykk som barnebarnet aldri hadde hørt før.
«For å være helt ærlig kjente jeg ikke ordet ‘karantene’, og jeg var overrasket over at min bestemor gjorde det», forteller Hauksdóttir.
Men det var ikke tilfeldig at Guðmundsdóttir kjente til dette ordet. I 1918, da hun kun var ett år gammel, ble Island nemlig hardt rammet av en verdensomspennende pandemi.
«Min bestemor har snakket mye om spanskesyken. Hennes onkel var i karantene på gården hvor hun vokste opp», forklarer Hauksdóttir.
I dag har Guðmundsdóttir ingen varige mén eller senskader – hverken fra de to gangene hun har hatt tuberkulose eller fra covid-19.
«Hun er en svært positiv person. Hun ler alltid, og jeg er sikker på at det har bidratt til hennes gode helse», sier barnebarnet.
Flere og flere «suverene barn»
Historien om pandemioverleveren Helga Guðmundsdóttir er på sitt vis helt unik, men samtidig også ganske talende for Islands befolkning. På få generasjoner er landet gått fra å være et lutfattig fiskersamfunn til i dag å ha en av verdens høyeste levealdre.
Islendingenes gjennomsnittlige levealder på 83,5 år er høyere enn i de andre nordiske landene, hvor Danmark ligger lavest med et gjennomsnitt på 81,4 år. Særlig de islandske kvinnene lever lenge, nesten 85 år i gjennomsnitt, viser statistikk fra FN.
| Fakta |
Aldring på Island/ Den forventede levealderen på Island er i gjennomsnitt 83,5 år (for kvinner er den 84,9 og for menn 82,2 år) / Det plasserer Island på topp 10 på verdensrangeringen over land med høyest levealder, foran alle de andre nordiske landene. / På bare 25 år er gjennomsnittsalderen på Island steget med nesten fem år, fra 78,8 i 1995 til 83,5 i år 2020. Kilde: FN og Worldometer
Åtte veier til et sunt og langt liv på Island/ Barnedødeligheten på Island er blant de laveste i verden med kun 2,7 døde pr. 1000 fødsler. Det er et stykke under Europas gjennomsnitt på 4 døde pr. 1000 fødsler. / Island har en høyere andel helsearbeidere enn OECD-gjennomsnittet. Landet har 3,8 leger og 15,5 sykepleiere pr. 1000 innbyggere. / Dietten på Island består oftere av fisk og sjeldnere av kjøtt enn i de fleste andre europeiske land. Fisk og fiskeolje er sunt for hjertet på grunn av Omega 3-fettsyrer. / Den islandske luften er en av de reneste i verden. Island er sammen med Estland, Finland og Irland de eneste nasjoner som ligger under WHOs anbefalinger for et rent luftmiljø. / 94 prosent av Islands befolkning bor i byer. Høy urbanisering har typisk betydning for om et land har en høy levealder. / Genetikk kan også spille en rolle. Forskning viser at islendinger over 90 år deler flere av de samme genene sammenlignet med andre kontrollgrupper. De barske levekårene, som islendingene har stått overfor i historien, kan ha bidratt til å filtrere deres gener, ved at de som overlevede prøvelsene, ga de sterke genene videre til neste generasjon. / Til tross for de barske værforholdene er islendinger mer fysisk aktive sammenlignet med andre europeiske nasjoner. Nesten 60 prosent av islendingene beveger seg minst 150 minutter hver uke. Blant de populære aktivitetene er vandreturer, svømming og skiløp. / Island har den laveste andelen alkoholdrikkende tenåringer i hele Europa. Fra 1998 til 2016 falt andelen tenåringer som hadde vært fulle den siste måneden, fra 42 prosent til 5 prosent. Også andelen røykere falt betraktelig i den samme perioden. Resultatene skyldes en målrettet innsats, hvor man blant annet la vekt på å få flere unge til å drive med idrett, samt en regel om at unge ikke kan være ute etter klokken 22. Kilder: FN, OECD og Islands statistikkbyrå
|
I de kommende tiårene vil Islands eldre trekke enda lengre fra de andre landene i Norden. Det er en av konklusjonene i en studie av sykdomsbyrde og forventet levealder i de nordiske landene – den første i sitt slag – som ble publisert i det anerkjente medisinske tidsskriftet The Lancet i 2020.
Den fremskrivingen bekreftes av Islands statistikkbyrå, Hagstofa Íslands, som anslår at antall islendinger over 100 år vil dobles de neste to tiårene, mens antall islendinger over 90 år i samme periode vil stige med minst 110 prosent.
På Island kalles innbyggerne som har fylt 100 år, for «suverene barn». Hvert år inviteres de til en sammenkomst hos landets president hvor de feirer med kake.
«Jeg synes vi skal være glade for at når vi ser tilbake på de siste hundre år, så kan vi med sikkerhet si at vi har banet vei for fremtiden. Det er opp til oss å skape et så godt og velstående samfunn som mulig», sa Guðni Th. Jóhannesson, Islands president, under sammenkomsten i fjor.
Stump røyken og unngå ulykker
I juni var Reykjavik vertskap for den 25. utgaven av Nordic Gerontology Congress, som ble arrangert digitalt på grunn av koronapandemien. Tittelen var «The Age of Ageing», og den handlet blant annet om at alder opptar oss mer enn noensinne. Blant talerne på konferansen var Dr. Jón Snædal. Han er Islands ledende professor i gerontologi, læren om aldring, og har kontor ved landets største sykehus, Landspítali. Ifølge ham er det særlig én grunn til at man har lykkes med å øke den islandske levealderen betraktelig på få tiår.
«Vi har lykkes i å få ned røykingen i alle aldersgrupper, ikke minst blant de unge, og det er den klart største årsaken til vår høye levealder. Alkoholforbruket er også mindre her enn i for eksempel Danmark, noe som også har hatt en effekt.»
«En siste medvirkende årsak er at vi har færre dødsulykker enn tidligere, hvor det jo typisk er yngre mennesker som mister livet. Det var bemerkelsesverdig at 2010 var det første året siden det 8. århundret hvor ingen islendinger druknet. Siden da er kun en håndfull døde som følge av drukningsulykker», forklarer Snældal.
Professoren utdyper at mange islendinger dessuten gjerne blir lengre i arbeidsmarkedet enn i andre nordiske land. Litt over halvparten av de 65–70-årige islendingene fortsetter å jobbe selv om de er over pensjonsalderen.
«En senere tilbaketrekning kan generelt være med på å holde folk friske, selv om dette ikke alltid gjelder for eksempel for faglærte og ufaglærte», sier han.
Mottoet for den islandske mentalitet
Mange kjenner Island for landets spektakulære natur med vulkaner, isbreer og varme kilder i et barskt landskap. Og i motsetning til mange andre steder i verden er det fremdeles naturen som setter dagsordenen for menneskene her på Island – ikke omvendt, forteller Sigurbjörg Hannesdóttir.
Hun var i åtte år leder av den gerontologiske foreningen ÖLD, og er i dag utdannelsesleder i Islands alzheimerforening. Hun er tidligere utdannet ergoterapeut i Danmark.
«På Island er det umulig å ha noen langsiktig plan uten å ha været i bakhodet», sier hun om det barske og omskiftelige klimaet som gjør at islendingene sjelden sjekker værmeldingene mer enn én dag frem i tid.
«Slik jeg ser det, er livsstilen på Island annerledes enn i de andre nordiske landene. Vi tror på naturen og dens vesener (svært mange islendinger sier de tror på alver, journ.anm.), og vi lever på naturens betingelser hver eneste dag», skisserer Hannesdóttir.
Uforutsigbarheten betyr at islendingene er mer tilpasningsdyktige enn de fleste, mener hun.
«Når man bor i et land omgitt av is og vulkaner, så er det umulig å planlegge noe. Vi må alltid ta hensyn til været og hvordan det eventuelt kan påvirke livet vårt i dag. Det tror jeg er en av de grunnleggende årsakene til vår høye alder.»
«Vi er alltid klare med plan A, B og C hvis det skulle bli nødvendig. Det trener hjernen vår i hver-dagen og har en positiv innflytelse på helsen vår», forklarer Hannesdóttir.
Ifølge Hannesdóttir er det en innstilling som Islands nordiske naboland godt kan lære noe av og bruke til daglig.
«Vi har det uoffisielle ordtaket på Island ’Þetta reddast’, det ordner seg», sier hun om mottoet for den islandske mentaliteten.
Hannesdóttir fremhever også noen andre faktorer som har betydning for islendingenes velbefinnende: Den rene luften, det klare vannet og de mange badestedene – både de i naturen og de menneskeskapte. Å senke seg ned i vann har nærmest en rituell betydning på Island.
«Siden oldtiden har islendinger brukt disse naturgavene til å slappe av i. Det får oss til å stresse ned og nyte øyeblikket. Naturen vår har stor påvirkning på oss som mennesker i et land hvor de fleste av oss bor tett på havet. Våre forfedre måtte dra til sjøs for å overleve, og islendingene har alltid spist mye fisk og fiskeolje til daglig. Vår inspirasjon søker vi ofte fra havet, og det er veldig kraftfullt», konstaterer hun.
Vakker, men lunefull natur «Når man bor i et land omgitt av is og vulkaner, så er det umulig å planlegge noe. Vi må alltid ta hensyn til været og hvordan det eventuelt kan påvirke livet vårt i dag. Det trener hjernen vår i hverdagen og har en positiv innflytelse på helsen vår», mener Sigurbjörg Hannesdóttir, leder i Islands alzheimerforening. På bildet ser man Reykjavik mens lava og røyk velter ut av vulkanen på Reykjanes 5. mai 2021. Foto: HALLDOR KOLBEINS/AFP/NTB
Gener er vikingenes gud
En kilometer fra Lanspítali – på den andre siden av Reykjavíks store innfartsåre – ligger genvirksomheten deCODE genetics. Her møter vi direktør og genforsker Kári Stefánsson, en 72-årig ener som de fleste islendingene er på fornavn med. Med en fortid ved blant annet Harvard University er Stefánsson i dag en av verdens fremste forskere innen genetikk, og han har navnet sitt på mer enn 650 medisinske forskningsartikler. Han tilskrives dessuten en stor del av æren for Islands suksess med å holde koronasmitten nede gjennom det meste av pandemien, hvor hans virksomhet har stått i spissen for landets testprogram.
På Island hører man godt etter når Stefánsson åpner munnen for å si sin mening om tingenes tilstand – også selv om ikke alle liker hans direkte fremtoning. Ifølge ham har den høye islandske levealderen mer å gjøre med vikinger enn med vulkaner.
«Jeg tror ikke det har noe å gjøre med miljøet vi lever i. Ikke den rene luften. Ikke det friske vannet. Ikke fiskene vi spiser. Jeg tror altså det har å gjøre med vår genetiske bakgrunn», forklarer den islandske genforskeren.
Siden han grunnla deCODE genetics i 1996, har virksomhetens forskere samlet inn og kartlagt over halvparten av islendingenes arvemateriale. Arbeidet har gitt Island – og den globale genforskningen – et enestående innblikk i en hel befolknings slektshistorie flere hundre år tilbake i tid. Blant annet har deCODE genetics undersøkt bakgrunnen for landets høye levealder ved å sammenligne genene til islendinger som er blitt over 90 år. Formålet var å finne ut av om de var mer beslektet enn andre kontrollgrupper.
«Og det er de faktisk. Vi kunne fastslå at evnen til å bli 90 år dypest sett skyldes gener», forklarer Stefánsson.
Unik database Like utenfor Reykjavik ligger lokalene til deCODE genetics. Firmaet har kartlagt frivillig avgitte DNA-prøver fra over halvparten av alle islendinger og koblet det til medisinske helseopplysninger og slektsdata. Bioteknologirådet og Datatilsynet advarer mot noe tilsvarende i Norge. Foto: HALLDOR KOLBEINS/AFP/NTB
Helgas hemmelighet til et langt liv
For eksempel kunne forskerne konkludere at en bestemt genetisk variant kan påvirke en persons avhengighet av nikotin. En person med denne varianten røyker mer og har større problemer med å slutte enn en som ikke har denne nedarvede varianten.
Med Stefánssons ord kan man altså arve en lyst til å oppsøke miljøer med tobakksrøyk, hvor risikoen for å få lungekreft er høyere.
«Hjernen vår er sterkt bundet av genetikk. Den bestemmer på mange måter hva vi gjør og hvordan vi gjør det. Så vi har lite fri vilje», konstaterer han.
«Det er mye man kan gjøre for å endre på ting, men man er nødt til å innse at den største kampen går ut på å forhindre at ens genetiske skjebne blir en realitet», lyder det fra genforskeren.
Og her er vi i ferd med å finne forklaringen på islendingenes høye levealder. Ifølge Stefánsson kan de barske levekårene på Island opp gjennom tidene – uoppvarmede hus, hungersnød, utbredt fattigdom – ha betydd at de med de sterkeste genene var mer tilbøyelige til å overleve, reprodusere seg og gi sitt sterke DNA videre til slekten.
«Mange av de eldste islendingene kommer fra de samme familiene, familier med sterke gener. Og de spiser altså den samme maten og drikker det samme vannet og lever i den samme rene luften som de familiene som ikke blir så gamle», poengterer Stefánsson.
Overlevd alt Helga Guðmundsdóttir (104) overlevde covid-19. Hun har dessuten levd lenge nok til å oppleve både spanskesyken og to verdenskriger. Barnebarnet Agnes Veronika Hauksdóttir kan håpe på å ha arvet sin bestemors sterke islandske gener. Foto: PRIVAT
Tilbake på pleiehjemmet i Bolungarvik føler 104-årige Helga Guðmundsdóttir seg først og fremst heldig. Akkurat nå håper hun mest av alt at de menneskene som i likhet med henne har hatt covid-19, vil komme seg uten senskader. Hun vil ikke ta stilling til forskernes forskjellige teorier om aldring, men kan kun tale for seg selv.
«Jeg går en tur hver dag. Jeg har aldri hatt sertifikatet, så jeg har alltid gått mye. Og så spiser jeg sjelden søtsaker, men en masse fisk og Lysi (islandsk fiskeolje, journ.anm.) Min hemmelighet til et langt liv er å være positiv og glemme alt det negative», avslutter Guðmundsdóttir.