Den nederlandske dataingeniøren og filosofen Bernardo Kastrup går offensivt ut og hevder at europeisk KI-suverenitet kan oppnås «ikke om 20 eller 30 år, men før dette tiåret er omme.»
Kastrup har tunge navn som Cern, Philips Research Laboratories og ASML Holding på CV-en, og driver i dag KI-selskapet Euclyd.
Absurd ineffektivitet
«Europas etterslep i brikkedesignkapasitet er langt mindre enn i fabrikkleddet», skriver han i en artikkel publisert hos The Institute of Art and Ideas.
«Det er effektiviteten til brikkene – når det gjelder kostnader og strømforbruk pr. utført oppgave – som er blitt den viktigste barrieren for å skalere utrullingen av KI.»
Denne energiglupskheten er i ferd med å bli absurd. Ifølge Det internasjonale energibyrået vil det totale strømforbruket til KI-datasentre nå 945 TWh i 2030, og utgjøre omtrent 3 prosent av hele verdens strømforbruk. Amerikanske KI-selskaper planlegger å bygge sine egne kjernekraftverk for å kunne holde tritt med behovet.
Dette kan ikke fortsette, og trenger heller ikke gjøre det, mener Kastrup. For de dominerende databrikkene ble faktisk ikke utviklet med tanke på KI i det hele tatt, men for å gjøre grafikken i dataspill bedre. De kalles GPU (Graphics Processing Units) av en grunn. Bransjen trengte ikke vente på spesialutformede databrikker når GPU-ene fungerte.
Tilpasset design
Europas kapasiteter innen presisjonsteknikk gjør oss fint i stand til å utvikle mer effektive alternativer: «Mens USA og Kina er fanget i et ofte irrasjonelt kappløp (…) kan Europa forstyrre status quo ved å levere noe overraskende lavmælt: til-passet brikkedesign», skriver Kastrup.
Det stemmer at europeiske fabrikanter aldri tok spranget fra flate, todimensjonale transistorer til den tredimensjonale FinFET-typen. Men også sistnevnte har sine innebygde svakheter. De blir raskere overopphetet og ødelagt. Den flate typen er derimot hardfør og enkel å kjøle ned, og Europa er god på å lage dem.
Nederlenderen ønsker seg et europeisk «Manhattan-prosjekt» (eller kanskje noe som ligner Airbus-konsortiet) der ledende miljøer fra ulike land samarbeider om å maksimere kapasitet og produksjon.
Resultatet vil neppe bli konkurransedyktig i hyperskala-segmentet, men det vil være godt nok for de kritiske behovene til myndigheter, forsvar, finans og bedrifter. Her er det snakk om ekstremt sensitive data – borgerdatabaser, bedriftshemmeligheter, militærteknologi, økonomiske data og så videre – som er avgjørende for Europas autonomi.
Gode databaser
Praten går for tiden varm om faren for en amerikansk leveransestopp. Center for European Policy Analysis (Cepa) minner om at noen flaskehalser i den intrikate KI-kjeden faktisk kontrolleres av europeiske selskaper – fra nederlandske ASML (litografimaskiner til de mest avanserte databrikkene) og tyske Merck (kjemikalier til brikkeproduksjon), til belgiske Imec (halvlederteknologier).
Dessuten sitter Europa med noen gode kort på hånden nå som trenden skifter bort fra store til små språkmodeller.
«KI er avhengig av gode data, og Europa har noen av de beste industridataene i verden.» De vil vise seg å være en stor ressurs i utviklingen av spesialiserte KI-modeller til bruk innen vitenskap, industri og B2B, spår Cepa.
En laserlys fremtid?
Apropos utvikling av nye, avanserte databrikker: Starten på 2026 har faktisk gitt et par oppløftende nyhetsmeldinger, sett med europeiske øyne.
Financial Times melder at det London-baserte oppstartsselskapet Olix har hentet inn over 2 milliarder investorkroner. Bedriften jobber med en ny type KI-brikke som, ifølge grunnleggeren James Dacombe, vil bli raskere og billigere enn Nvidias. Konseptet kombinerer lysbasert dataoverføring med en unik SRAM-minne-arkitektur. Olix planlegger nå å utvide virksomheten i London og Bristol for å levere de første produktene til kundene innen 2027.
Nanolaser Forskere ved DTU har funnet opp en nanolaser, som er konstruert i en halvledermembran som får elektroner og lys til å samle seg i et lite område (blå skygge). Ved å bruke lys i stedet for elektriske signaler på mikrochips vil datahastigheten kunne økes og energitapet minskes. Illustrasjon: Yi Yu/DTU
Samtidig skjer det spennende ting på forskningsfronten i Danmark. Ingeniøren.dk og Teknisk Ukeblad melder at en «banebrytende nanolaser» er under utvikling ved Danmarks Tekniske Universitet (DTU):
«Målet er at tusenvis av lasere skal kunne plasseres på én enkelt mikrobrikke, slik at data fra datamaskiner ikke sendes med elektriske signaler, men med lyspartikler – fotoner.» Dette vil både øke datahastigheten og minske energitapet i brikkene. Først må en del tekniske utfordringer løses, noe forskerne anslår vil ta mellom fem og ti år.
Kanskje Europa ikke er helt hektet av likevel?