Chisinau, Moldova

Vi sitter 100 meter under bakken, i vinkjelleren Cricova som strekker seg 120 kilometer. Den er verdens nest største. Den største, Milestii Mici, på 200 km, ligger også i Moldova.

Vinkjelleren i Cricova rommer et par millioner vinflasker i en konstant temperatur på mellom 12 og 14 grader. Tunnelene i kjelleren snirkler seg rundt seg selv som i en labyrint. Her kommer man seg neppe ut alene. Godt er det da å bli fraktet rundt i små busser med kyndig sjåfør.

Utgravingene av disse tunnelene skjøt fart etter andre verdenskrig. Da hadde invasjonshærer jevnet Moldovas hovedstad Chisinau med jorden to ganger. Kalksteinen som finnes her, var godt bygningsmateriale for gjenreisingen. Kalksteinen er dannet gjennom millioner år ved at dyr og planter ble lagret på bunnen av havet som en gang dekket Moldova.

Stolte moldovere har drevet med vindyrking i flere tusen år på den svarte, fruktbare jorden som havet også etterlot seg. Da Moldova var del av Sovjetunionen, dekket landets vin rundt halvparten av forbruket i det store riket. Men viktigere enn de store vinselskapene var det som skjedde i folks hager. Den sovjetiske kollektiviseringen av landbruket lot familiene ha litt privat land rundt husene. Dette har medført at lille Moldova har et enormt mangfold av ulike vindruer. Og havner man på besøk hos noen med hage, tilbyr verten deg mest sannsynlig å smake på husets egen vin.

Ortodoks kirke og dyrket mark

Langt under bakken i vinkjelleren Cricova er det bygget en kirke. Her møtes man av vakre ikoner og levende lys. Over 90 prosent av moldoverne tilhører den ortodokse kirke, og den nyter høyere tillit enn noen annen samfunnsinstitusjon i Moldova. Så er den da også eldre enn alle politiske systemer – og bærer av tradisjoner.

Moldova er bare litt større enn gamle Hedmark fylke. Det er uten tilgang til havet, uten fjell og har svært lite skog. Her bor 2,5 millioner mennesker. En tredjedel av dem bor i hovedstaden Chisinau. Utenfor byene er vi omgitt av endeløse åkre med mais og hvete, frukttrær og vingårder. 73 prosent av arealet er dyrket mark (i Norge er det 3 prosent).

Nasjonalproduktet halvert

Dette fruktbare slettelandet er blitt rent over av erobrere fra alle kanter. Noen har etterlatt seg sterke tradisjoner – det latinske språket rumensk (fra Romerrikets okkupasjon rundt år 200) og religionen (fra Det bysantinske riket århundrer etterpå). En kort periode rundt år 1500 under fyrst Stefan den store var Moldova et land som hevdet seg – mot polakker, ungarere og tyrkere. Monumentet av nasjonalhelten troner med et kors og et sverd i Chisinau sentrum. Men Stafan måtte til slutt gi tapt for ottomanerne. Siden ventet russerne, så rumenerne, så sovjetsamveldet. I 1991 kunne endelig landet erklære seg selvstendig.

Men det ble ikke lett. Første tiåret raknet den kommunistiske økonomien, og nasjonalproduktet ble mer enn halvert. En kortvarig borgerkrig skapte utbryterområdet Transnistria. Det ble sterke motsetninger og økende kriminalitet. 1999 var bunnåret. Siden er det blitt bedre – eller?

Bedre for kaféliv og funksjonshemmede

Norske Ane Lillian Tveit kom til Moldova første gang i 1999 og har reist til landet hvert år siden. Som eksempel på ting som er blitt bedre, er kafé- og restauranttilbudet det første som faller henne inn.

– I 1999 kunne jeg gå på to restauranter i Chisinau. Nå er det mange hundre.

I 1999 besøkte Tveit et barnehjem hvor funksjonshemmede småbarn lå i en kjeller overlatt til seg selv og døden. Gjennom 25 år har hun deltatt i et arbeid som har bygget opp et profesjonelt institutt bestående av moldovske fagfolk som tilbyr tidlig hjelp til trengende familier – ofte i dagene etter en fødsel, for å gjøre det lettere å ta seg av et funksjonshemmet barn. De har jobbet for å endre lovverk og gi rettigheter til de svakeste. Noe er dermed blitt bedre – for dem som har det verst og for dem som har penger.

Men hvordan tenker unge moldovere som bare kjenner et selvstendig Moldova, og som en gang skal overta? En ung mann på en kafé som lurer på om vi er danske, presenterer seg som Marius Solcan. Han utdannet seg til bartender i København. Nå er han tilbake i Moldova og har startet sin egen cocktailbar, der unge kvinner utgjør et markant flertall av gjestene.

– Ja, vi satser på dem. Mannfolk lager mange steder for mannfolk. Her kan kvinner føle seg hjemme, sier Solcan.

Frykt i fire generasjoner

Den unge bareieren ser flere lyspunkter i utviklingen av Moldova.

 – Fra 2000 styrte kommunistpartiet i et tiår. I 2010 fikk vi noen kaotiske år med den store bankskandalen, da oligarker stjal beløp tilsvarende 10–15 prosent av nasjonalproduktet. Nå er storskurkene enten dømt eller de har rømt, og vi har fått et europaorientert flertall i regjering og parlament. Det er høyere lønninger nå, noe mindre korrupsjon, mer frihet i ytring og organisering. Men fortsatt er det skuffende lite effektivt byråkrati.

Solcan forteller om en bestemor som døde under hungersnøden etter krigen, og en annen bestemor som ble deportert til Sibir syv år gammel. Stalin sto bak både utsultingen og deporteringen av 100 000 moldovere. Slik utryddet han en rumenskspråklig elite. Disse traumene preger mange moldoveres familiehistorier, men de snakkes lite om offentlig.

– Kjæresten min var med på å sette opp et teaterstykke om hungersnøden. De intervjuet folk som hadde opplevd den, men fryktet for å snakke om det. Stalin sa at man måtte skape en frykt som varer i minst fire generasjoner. Nå er vi nødt til å ta tak i dette, sier Solcan.

Språk er politikk

Språk er politikk i Moldova. 31. august er «vårt språk-dagen» og nasjonal fridag. Den dagen i 1989 ble rumensk vedtatt som eneste offisielle språk, og de kyrilliske bokstavene ble byttet ut med latinske. Dette førte til konflikter. Russisk ble snakket av hele eliten.

– Når jeg snakket rumensk, kunne jeg få høre at jeg i stedet måtte snakke ‘et menneskelig språk’, sier Solcan.

I dag er dette snudd på hodet, og reaksjonene kommer i stedet mot dem som ennå snakker russisk. 80 prosent har rumensk som morsmål.

Blogger, journalist og TV-produsent Nata Albot (44) ledet en rekke populære radio- og TV-show i Moldova fra hun var i 16-årsalderen, før hun dro til Canada i 2013.

Nå er hun tilbake, og hun har reist Europa rundt for å få de mer enn en million moldovere som bor i andre land, til å stemme under presidentvalget og EU-avstemningen som ble holdt 20. oktober.

Albot forteller om hvordan moldoverne tok imot ukrainske flyktninger fra 2022. Et land med 2,6 millioner innbyggere har tatt imot rundt 1,5 millioner flyktninger. De fleste dro videre, men mer enn 120 000 er blitt værende i landet. Det utgjør flere i forhold til folketall enn for noe annet land.

– Alle deltok, sier Albot. – Regjering, organisasjoner, kirken og næringsliv. Hoteller og Airbnb fylte sine rom. Mange plukket opp folk på gatene og tok dem hjem. Så stort antall flyktninger forårsaker jo noen problemer, som inflasjon.

– Det skaper også utfordringer når mange ikke snakker rumensk. Men vi er stolte av vår innsats. I oktober ga FNs flyktningorgan en egen pris til hele det moldovske folk under The Nansen Award, sier hun.

Ingen dag uten en festival

– Du må skape et paradis av det du har, sier Albot, som er eventmaker og lever av selskaper som fremmer og støtter moldovsk mat og kultur.

– Du kan ikke leve med å si at her er det bare skitt. Vi har tradisjoner: nydelige råvarer, flott kokkekunst, broderier, danser, sanger, fortellinger. Og vi er gode til å feire. Det finnes ikke en dag i Moldova uten en festival. Og vi skaper nytt. Nylig vant unge moldovere to gull i verdensmesterskapet i robotikk, sier hun.

Og man skal ikke være lenge i Moldova før man forstår hva Albot mener når hun snakker om feiringer, om det så er av plommer, helgener, rapmusikk eller vin på den kjempestore, årlige vinfestivalen i Chisinau. Den samler 150 000 mennesker, 99 vinprodusenter og enda flere matprodusenter – og utstyrer de besøkende med en smake-på-alt-billett i form av et glass som henges i en hyssing rundt halsen.

Under vinfestivalen dukket plutselig den sittende presidenten Maia Sandu opp i folkemengden, og den spede kvinnen ble fullstendig omringet av folk. Fravær-et av sikkerhetsstyrker var påfallende og vitner om en tillit til folk som sett fra svært mange andre land fremstår som naiv og dumdristig.

Russifisering

Den populære popartisten Vlad Sabajuc (26) med kunstnernavnet Satoshi er en annen fremtredende representant for den unge moldovske generasjonen. Han møter oss vennlig og viser hvordan han sammen med andre musikere, teknikere og IT-folk holder på å omskape noen slitte sovjetiske blokker til kule verksteder og studioer.

– Mye er blitt bedre, sier Satoshi.

– Politiet oppfører seg mer skikkelig, det er bedre utdanning og mer ytringsfrihet. Vi kan skape tekster og musikk og hente inspirasjon fra hvor vi vil.

Artisten mener at den russiske dominansen har formet landet i tre perioder.

– Tsaren dominerte eliten på 1800-tallet frem til første verdenskrig. Sovjet-staten disiplinerte de fleste etter andre verdenskrig. Jeg opplevde den viktigste russifiseringen etter selvstendigheten [i 1991]. Og i begynnelsen av dette århundret var det russisk TV, russiske sanger, russiske show og vitser som dominerte.

EU – en mentalitet, ikke identitet

– Jeg henter gjerne noe russisk eller fra Japan, slik som kunstnernavnet jeg har valgt. Men min identitet er som moldover. EU er ikke for meg noen identitet, men en mentalitet som sier at vi alle er like mye verdt uansett rase, kjønn, legning – og at vi kan samarbeide fredelig. Budskapet i sangtekstene mine er ikke moldovsk, men uttrykk for en allmenn humanisme, sier Satoshi

I høst skal han på turné ikke bare i Moldova, men også i Romania og åtte vesteuropeiske land.

Hvorfor kommer du ikke til Norge?

– Vi sees der til våren! kvitterer Satoshi.

Moldova-utbryteren som ser mot Russland Transnistria.

Det omstridte landområdet nektet i 1990 å bli del av et selvstendig Moldova, og så mot Russland. Etter den væpnede konflikten mellom Moldova og Transnistria i 1992, står fortsatt 1700 russiske soldater i utbryterrepublikken.

Hvordan reise inn i et land som offisielt ikke eksisterer? Jo, man leverer passet og får det tilbake uten stempel.

Mye er likt som i Moldova, men i Transnistria er alle skilt på russisk med kyrilliske bokstaver. Der man ser latinske bokstaver, er det engelsk, ikke rumensk, som man snakker i Moldova. Utvalget i et kjøpesenter er imponerende.

Eneveldig oligark

Markedskreftene har nådd hit – men de er representert av kun én kapitalist. Han er tidligere KGB-offiser og heter Victor Gusjan. Han eier Transnistrias største selskap Sheriff og driver alle kjøpesentre, radio- og TV-stasjoner, bakerier, bensinstasjoner, mobiltelefonselskaper, alkohol- og sigarettsalg og bilforretninger. Gusjan kontrollerer godt over halvparten av økonomien i Transnistria.

Og så eier han fotballaget Sheriff Tiraspol. Fotballstadionet her er som et tempel. Det ble reist tidlig på 2000-tallet da Moldovas økonomi lå med brukket rygg, og kan ha vært en demonstrasjon av Transnistrias overlegenhet. I 2021 nådde Sheriff Tiraspol utrolig nok gruppespillet i Champions League og slo sensasjonelt Real Madrid 2–1.

Nå er alt så mye verre for både fotballaget og Transnistria. Grensen mot Ukraina er stengt. Gusjan og hans partnere kan ikke lenger tjene på smugling. Ukrainerne som deltok i dette og støttet Transnistria mot Moldova, har snudd.

Forsvarer Putin i alt

En lege vi møter, er en idealist som jobber seks dager i uken, og deltar i kommunistisk dugnad på søndager. Han hjelper barn med alle typer av skader og traumer. Vi ender imidlertid i en diskusjon hvor han i detalj forsvarer Putin i alt,­ inkludert krigen mot Ukraina.

Hadde Putin lykkes med planen sin om å ta Odesa og den sørvestlige delen av Ukraina, ville det mest sannsynlig betydd slutten på et selvstendig og demokratisk Moldova.