Med kroppen som alter: «Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk. Filipperne 4:13», leser Kirby Maligat (28) fra sin høyre arm mens han stolt viser frem sine to tatoveringer. Han er fra Legazpi på øya Luzon på Filippinene, hvor han driver sin egen cateringbedrift.
| Fakta |
Religion på Filippinene> Kristendommen kom til Filippinene med de spanske erobrerne på 1500-tallet. > Filippinene er det eneste landet i Sørøst-Asia med overveldende flertall av kristne, til sammen 88 prosent (2020). > 79 prosent av befolkningen hører til den romersk-katolske kirken. > 9 prosent av befolkningen er protestanter eller hører til andre kristne kirker. > 6 prosent av befolkningen er muslimer, og de fleste av dem bor på øyene Mindanao, Palawan og på Suluøyene. > 0,2 prosent av befolkningen tror på urfolksreligioner. > Landet praktiserer religionsfrihet. Kilde: Snl.no |
«Jeg valgte dette verset fra Bibelen fordi jeg føler at Gud gir meg styrke og motiverer meg til å fortsette», sier han smilende. «Og jeg vet allerede hvordan min neste tatovering skal se ut. Det blir erkeengelen Mikael, som sies å være den mektigste når det gjelder beskyttelse.»
Det er mer enn 500 år siden den første dokumenterte gudstjenesten ble holdt på øygruppen, som da ennå ikke hadde fått navnet Filippinene. I dag har landet flest troende kristne i Asia og er på tredjeplass i verden etter Brasil og Mexico.
Spanjolenes okkupasjon av øyene for å få større innflytelse i Asia gikk hånd i hånd med ønsket om evangelisk misjonering. Augustinermunkene var de første som fulgte de spanske erobrerne, etterfulgt av andre religiøse ordener som fransiskanerne, dominikanerne, jesuittene og augustiner-rekollektene. Disse munkene var ofte de eneste spanjolene som bodde i de lokale landsbyene. De lærte seg til og med de innfødtes språk for bedre å kunne formidle evangeliet.
«Jeg vil gjerne ta en ny tatovering hvert år for å vise min hengivenhet til Jesus», sier Abner Paangay (25), som jobber som murer i Manila.
Han viser frem bildet av nattverden han har fått tatovert på ryggen.
Abner Paangay (25) jobber som murer i Manila.
Hengivenhet til Jesus var også grunnen til at Michael Osorio (40), en kokosnøttselger på et marked i Manila, fikk Jesus tatovert på venstre arm, og til at sikkerhetsvakt Noel Bachicha (38) fra Catbalogan på øya Samar, for to år siden fikk Jesu ansikt tatovert på halsen.
Noel Bachicha (38) er sikkerhetsvakt fra Catbalogan på øya Samar.
Hellig ritual
Historien om tatoveringer går tusenvis av år tilbake, hvor de for mange urinnvånere var mer enn bare kroppsdekorasjoner. Ledsaget av ritualer ble de ansett som en hellig praksis, som symboliserte stammeidentitet, sosial eller økonomisk status eller tapperhet.
Mange trodde også at tatoveringer ga magiske krefter eller fungerte som beskyttelse. Men da misjonærer og nybyggere kom til Filippinene på 1500-tallet, forsvant den rituelle praksisen med tatoveringer gradvis og ble nesten helt borte.
«Mange ser med mistanke på folk med mange tatoveringer, men når jeg viser dem mine religiøse motiver, synes de fleste at de er fine og respekterer det», sier Ajay Zambrano (34).
Ajay Zambrano (34) jobber som dataingeniør.
«Jeg begynte å tatovere meg da jeg var 28, og min nyeste er tatt for et par måneder siden. Og jeg vil fortsette å ta tatoveringer til hele kroppen min er full.»
Zambrano er fra Manila og jobber som dataingeniør. Selv om han innrømmer at han ikke er praktiserende kristen, hevder han å være sterkt troende. Gjennom tatovering sier han at han har funnet en måte å føle seg nærmere Gud på.
I tillegg til tro og beskyttelse er takknemlighet en av de viktigste grunnene til å merke kroppen med blekk. En mann fikk Jesus Kristus tatovert på armen for seks år siden, i takknemlighet over å ha fått en ny sjanse etter et år med rehabilitering for problemer med narkotika og gambling.
Mark Jayson Rivera (42) var også styrt av takknemlighet da han fikk ordet «faith» (tro) tatovert i ansiktet, etter et opphold på et rehabiliteringssenter hvor han ble innlagt for narkotikaproblemer.
«Min siste tatovering er et par bedende hender, som jeg fikk på ryggen ved siden av den jeg allerede hadde av Jesus Kristus, i takknemlighet for alt jeg har», sier han.
Mark Jayson Rivera (42) er fra Manila og for tiden arbeidsledig. Alle foto: Oscar Espinosa
Beskyttende blekk
Selv om tatoveringer i dag ser ut til å ha mistet sin opprinnelige betydning og funksjon, og mange steder snarere er blitt en del av motebildet, har de religiøse tatoveringene på Filippinene en dypere betydning.
Huden er ikke lenger et blankt lerret, men et ytre skall merket for alltid med symboler som reflekterer bærerens tro, en bekreftelse på en indre følelse eksternalisert for å berolige og beskytte, et bilde som følger dem og gir dem en følelse av tilhørighet.
«Jeg har hatt tatoveringen av korset og Jesu ansikt på ryggen i 12 år. Jeg fikk den i fengsel, og siden da har jeg følt meg beskyttet», forklarer Froilan Apolonio (46).
Froilan Apolonio (46) jobber som sykkeldrosjesjåfør i hovedstaden Manila.
Apolonio er fra Manila, og etter å ha sonet en narkotikadom på fem år og åtte måneder i fengsel kjører han nå sykkeldrosje i Manila.
Nathaniel Bonggo (19), er fra Dinagat Island nordøst for øya Mindanao og er profesjonell bokser i fluevektsklassen. Da han fikk tatovert et kors i pannen i 2021, var det ut fra et håp om og tro på at det skulle beskytte ham i boksekamper.
Nathaniel Bonggo (19) er profesjonell bokser i fluevektklassen. Han håper korset i pannen skal beskytte ham i boksekamper.
Og ønsket om beskyttelse oppgis som en av de viktigste grunnene til å velge en religiøs tatovering. Etter problemer med helsen bestemte Jimmy Nopal (56) seg i 2016 for å få Jesu ansikt tatovert ved siden av en tatovering av livets tre, hentet fra fortellingen om Adam og Eva, der treet har frukter som kan gi mennesket evig liv.
Jimmy Nopal (56) jobber som sykkeldrosjesjåfør.
Nopal er fra Inopacan på øya Leyte, men bor og jobber nå som sykkeldrosjesjåfør i Liloan på øya Cebu.
Også Jade B. Litang (34) sier han er styrt av et håp om beskyttelse hver gang han tar en ny tatovering. «Av mine ti tatoveringer er fire religiøse, og den neste jeg skal ta, vil være en engel», sier Litang, som er fra Surigao på øya Mindanao der han jobber i byggebransjen som maler.
Jade B. Litang (34) jobber som maler.
Kroppen som alter
Jesus på armen eller brystet og et kors på ryggen er noe mange sier at gir dem fred i sinnet.
«Kundene som kommer til meg, ønsker seg stadig flere religiøse tatoveringer, og det er spesielt avbildninger av Jesus, jomfru Maria og kors de ønsker», sier Enrico Cruz (25).
Enrico Cruz (25) jobber som tatovør.
Han jobber som tatovør i Manila og har en korsfestet Kristus med enorme vinger som sprer seg over hele brystkassen hans.
Oghie Flores (33) er også tatovør i den filippinske hovedstaden. På venstre arm har han bilder av Jesus, jomfru Maria og engler, som han har tatovert på seg selv.
Oghie Flores (33) jobber også som tatovør. Han har selv tatovert bildene på sin venstre arm.
Flores forteller at han er sterkt troende, at han ber hver dag og tror at alt han har oppnådd så langt i livet, er takket være Gud.
«Jeg vil fortsette å ta flere tatoveringer på armene. Jeg har planer om snart å ta en tatovering av bibelverset Filipperne 4:13. Jeg vil også ha en rosenkrans på hånden», sier Flores idet han viser frem armen sin.
«Jeg vil at kroppen min skal bli et slags alter.»