Posong, Øst-Java, Indonesia

En mann i fillete klær sitter i veikanten da en mann og en kvinne på motorsykkel plutselig kommer opp til ham og skjeller ham ut. Han sier ikke et ord. Han bøyer bare hodet og tør ikke se opp. Etter at paret er ferdige med å kjefte, drar de og etterlater mannen som viser seg å være hjemløs, alene. Kort tid etter kommer en dame som synes synd på ham. Hun gir ham mat, og så sier plutselig en høy stemme: «Okei, bra, la oss gå til neste scene».

Scenen er en del av innspillingen av en kortfilm laget av innbyggerne i den lille landsbyen Posong på Øst-Java i Indonesia. Filmingen foregår ikke i et studio, men ute i nærmiljøet, på risåkeren eller i hagene rundt landsbyen. De bruker bare kameraet på mobiltelefonene som opptaksutstyr. Innspilling av kortfilmer er blitt en del av dagliglivet til innbyggerne her siden de fant ut at det var mulig å tjene penger på Youtube.

Oppskrift på suksess

Hvordan kan mennesker fra en liten landsby hvor innbyggerne for det meste er bønder eller har migrert til byen, lykkes med å lage innhold til Youtube og tjene gode penger på det? Dette spørsmålet brakte meg til Posong i slutten av november 2021. For å komme dit måtte jeg fly fra Bali til Surabaya, hovedstaden i provinsen Øst-Java og den nest største byen i Indonesia. Det tok meg fem timer i bil fra Surabaya til Posong i Bondowoso.

Da jeg kom dit, møtte jeg Imam Januar (35) hjemme i huset hans som er omgjort til hovedkvarter for innholdsprodusentene i landsbyen. Han har gjort garasjen sin til et sted hvor det er lagt til rette for opplasting av videoer til Youtube, utstyrt med tre datamaskiner og gratis internett til alle.

På veggen henger det plaketter fra Youtube Creator Awards – to i gull (indikerer at en You-tube-kanal har over 1 million abonnenter) og 12 i sølv (over 100 000 abonnenter). Noen unge mennesker er travelt opptatt med å redigere videoer på telefonene og med å lage nytt innhold.

Det var Imam Januar som gikk foran og ble den første innholdsprodusenten. I 2017 drev han egentlig en butikk i byen Bondowoso. Han hadde lånt penger til å pusse opp huset sitt og slet med å tjene nok penger til å betale gjelden, så han prøvde lykken ved å skape innhold til Youtube.

Han leste om det på Facebook og snakket med andre som hadde lykkes med å tjene penger. Det tok ham nesten et år før han lyktes og fant frem til det han kaller en mektig formel for å skape innhold kun ved hjelp av en mobiltelefon – og likevel få et anstendig resultat.

Inspirert av hans suksess ble andre landsbyboere interessert i å følge i hans fotspor. De hadde sett hvordan han hadde klart å betale ned lånet og kjøpe seg en ny bil. Plutselig var det mange i landsbyen, særlig blant de unge, som ønsket å lære av ham. De ble spesielt interessert fordi han ikke brukte avanserte verktøy, bare en mobiltelefon. Og han lærte bort formelen til de andre landsbyboerne. De som var seriøse, klarte å følge i hans fotspor.

Jeg ble nysgjerrig på denne formelen og spurte ham om han kunne røpe hemmeligheten.

«Selvfølgelig, alle bør vite det og ha muligheten til å tjene penger fra Youtube», sa han.

Enkle midler Innholdsprodusentene bruker smarttelefoner til opptak av videoer, redigering og innspilling av fortellerstemmen. Alle foto: Putu Sayoga

Hyppige publiseringer

Og han forklarte meg hva formelen går ut på. Det handler om jevnlige oppdateringer og å vite hvilke temaer mange mennesker er interessert i og også hva som er trenden, spesielt i Indonesia.

Landet er et svært stort marked for den digitale økonomien. Ifølge data fra Internet world stats er det 212,35 millioner internettbrukere i Indonesia. Det er dermed nummer fire på listen over land i verden med flest internettbrukere, etter Kina, India og USA. 79,3 prosent av befolkningen i Indonesia bruker internett.

For nykommere anbefaler Januar å lage innhold om bønn, spesielt for dem som er muslimer. Han nevner et eksempel på en av hans videoer som fikk store seertall: «Bønn for å betale ned gjeld raskt». Vi begynner begge å le.

Et annet eksempel er en film om naturmedisiner med ingredienser det er lett å finne på landsbygda, som guavablader som medisin mot diaré. Nå for tiden trender kortfilmer og såkalte «ghost pranks», videoer der noen skremmes av spøkelser. Fordi landsbyboerne ikke kan lage disse alene, samarbeider de. Noen blir skuespillere, noen kameramenn og redigerere, og så deler de pengene de tjener.

Det viktigste er ifølge Januar å publisere jevnlig. De som nettopp har begynt, bør laste opp tre til seks videoer om dagen inntil kontoen deres begynner å tjene penger.

«Vi er ikke kjendiser, og derfor begynner vi helt fra bunnen av. Ved jevnlig å laste opp innhold får vi vanligvis flere til å abonnere og se på innholdet vårt», forklarer han.

Samarbeider

Ninin Marsita (23) har vært skuespiller i kortfilmer på Youtube i ett og et halvt år. Hun holder på å sminke seg før en ny innspilling. Hun forteller at hun først ble interessert i skuespill fordi venner av henne gjorde det og tjente gode penger sammenlignet med gjennomsnittsinntekten i landsbyen.

Sammen med kjæresten Alex Pulalo (25) samarbeider hun med vennen Jamal Khairullah (24) for å lage kortfilmer. Khairullahs kanal på Youtube tjener for øyeblikket rundt 10 000 dollar i gjennomsnitt i måneden fra Google AdSense. Det er en betydelig sum i Indonesia, som de vil dele med de fire andre medprodusentene.

Litt senere da jeg gikk en tur rundt i landsbyen, så jeg innspillingen av en annen film utenfor et hus. To skuespillere sitter på røde sportsmotorsykler og snakker sammen. Jeg står og ser litt på dem, og ikke lenge etter slutter de å filme.

Candra Hariwibowo (34) og Abdul Waki (29) hilser på meg. Hariwibowo er lærer på en barneskole i tillegg til å være innholdsprodusent på Youtube. Da jeg spør hvilken jobb han tjener mest på, bare ler han og svarer at det helt klart er på Youtube.

Waki har jobbet fullt som innholdsprodusent det siste året. Begge forteller at de har lært kunsten av Imam Januar, og at de ikke ville vært i stand til å kjøpe disse sportsmotorsyklene hadde det ikke vært for ham.

«Vi har også kjøpt risåkere og kyr til foreldrene våre, så inntektene går ikke bare til luksusartikler», tilføyer Hariwibowo.

Påvirkningen fra Youtube er betydelig i hele landsbyen. I løpet av tre dager er jeg vitne til hvor travelt opptatt alle er av å lage innhold. De filmer på skolen, hjemme, i forlatte hus, hager og ved elven. Det føles som å være i et filmstudio. Når det regner, er de ofte mindre produktive, men så fort regnet stopper, går de tilbake til arbeidet.

«Når det gjelder kortfilmer, laster vi vanligvis opp én–tre filmer med en varighet på 5–15 minutter», sier Khairullah som er en av landsbyens mest suksessrike innholdsprodusenter. Han har kunnet kjøpe seg to biler, to sportsmotorsykler og er for tiden i gang med å bygge et nytt hus.

Alternativ til fraflytting

«Takket være Youtube trenger ikke unge mennesker lenger å flytte til byen. De kan jobbe hjemmefra og ha en god inntekt», sier han.

Ifølge Januar er det rundt 100 personer i landsbyen som er aktive innholdsprodusenter. De fleste av dem er unge, for det er lettere for dem å lære enn det er for de eldre, forklarer han. På Youtube kan de tjene fra 200 til 15 000 dollar i måneden, noe som er ganske mye penger i en region hvor den gjennomsnittlige inntekten er rundt 150 dollar i måneden.

«Jeg er veldig glad for at mange mennesker nå kan tjene penger på Youtube. I starten var det ikke mange som trodde på dette. Noen naboer sa til og med at jeg hadde tuyul pesugihan (en ånd som tjener penger for sin menneskelige herre, journ.anm.)», sier han og ler.

For tiden konsentrerer han seg om å lære andre hvordan de skal bli innholdsprodusenter.

«Jeg vil undervise dem til de selv kan lage innhold. Jeg ønsker at flere mennesker, spesielt i små lokalsamfunn, skal kunne være i stand til å tjene penger på Youtube og på den måten forbedre levestandarden», avslutter han.