De grønne planene for Gelephu, som er det offisielle navnet, ble lagt frem av kong Jigme Khesar Namgyel Wangchuck på Bhutans nasjonaldag 17. desember i fjor. En ekstrem transformasjon er nå i gang i den lille byen på grensen til India, som i dag har under 10 000 innbyggere. Ifølge Bhutans konge vil utbyggingen komme hele regionen til gode, inkludert de langt mer folkerike nabolandene.
«Akkurat nå jobber arkitekter og byplanleggere overtid, fordi det er så mye interesse for prosjektet, ikke minst fra India, for å investere i infrastruktur», sa Bhutans statsminister Tshering Tobgay i et videointervju med den indiske avisen The Hindu i mai.
Det landlåste monarkiet i Øst-Himalaya er fra før det eneste landet i verden med negativt karbonavtrykk, som vil si at det tas opp mer karbondioksid enn det slippes ut.
Grunnen til denne suksessen er blant annet et grunnlovsfestet mål om å la minst 60 prosent av landet bestå av bevart skog. Ved siden av forbud mot tømmer-eksport er fossilt brensel blitt erstattet av vannkraft fra landets mange elver.
I tillegg har bønder i rurale strøk fått en gitt mengde gratis strøm.
Illustrasjoner: Bjarke Ingels Group
Holistisk tilnærming
Den nye megabyen blir en motvekt til andre toppmoderne asiatiske prosjekter, som de futuristiske metropolene Dubai og Singapore. Arkitektfirmaet som har tatt på seg hovedansvaret, er det velkjente, København-baserte Bjarke Ingels Group (BIG).
«Inspirert av bhutansk kultur og respekt og omsorg for andre og naturen, ønsker vi å forbedre økologiske systemer gjennom å forbinde flora og fauna, i tillegg til folk og ideer», uttalte prosjektleder Giulia Frittoli, landskapsarkitekt i BIG, i forbindelse med presentasjonen av masterplanen.
I det sørlige Sarpang-distriktet danner elvene i Gelephu naturlig adskilte nabolag. Disse skal forbindes med en serie «beboelige broer», som både kan brukes som transportårer og huse viktige tilbud. I tillegg til en ny og større flyplass vil Mindfulness City få fasiliteter som universitet, kultursenter, markedsplass, tempel, akvaponisk drivhus og vannkraftverk.
«Beboelige broer» Broene kan brukes som transportårer og huse viktige tilbud. Illustrasjoner: Bjarke Ingels Group
Det skal brukes tradisjonelle materialer som tre, stein og bambus, og byggingen skal ikke gå ut over hverken nasjonalparker eller dyrkbar jord. Rismarker langs elvene vil både hindre flom og fungere som økologiske korridorer (sammenhengende forbindelseslinjer i terrenget hvor elefanter og andre dyr kan forflytte seg).
Illustrasjoner: Bjarke Ingels Group
Hjerneflukt
Det skogrike fjellandet, inneklemt mellom India og Kina, er allerede kjent for sin lykkeindeks. «Brutto nasjonal lykke», et begrep som ble innført av kong Jigme Singye Wangchuck (faren til dagens konge) i 1972, har erstattet bruttonasjonalprodukt som grunnlag for politiske beslutninger. Dermed har miljøvern kommet øverst på agendaen. Også trivsel, helse, utdanning og kultur-mangfold gir høy brutto nasjonal lykke.
| Fakta |
Bhutan> Et lite kongedømme mellom Kina (Tibet) i nord og vest og India i sør og øst. Ca. 70 prosent av landet er skog. > Innbyggertallet er ca. 787 000 (2023). Hovedstad er Thimpu. > Landskapet varierer fra gressletter i sør til over 7000 meter høye fjell lengst nord. Jo høyere over havet, dess mindre nedbør. > Landet kalles Tordendragens land (Druk Yul) på grunn av kraftige stormer fra fjellene. > Blant utfordringene er hypp-ige jordskred i regnsesongen, jorderosjon og forurensing fra industrien, samt begrenset tilgang på drikkevann. > Kongen annonserte i desember 2023 en masterplan (langsiktig og dynamisk strategisk planleggingsdokument) for et nytt økonomisk knutepunkt i landet. Mindfulness City skal bygges i tråd med Bhutans kulturarv, åndelige prinsipper og standard for bærekraft. > Dato for ferdigstillelse er ikke satt. Den nye byen hadde opprinnelig en planlagt størrelse på 1000 kvadratkilometer, men den er ifølge The Hindu utvidet til ca. 2000 kvadratkilometer. |
Det å dele, bry seg og lære er viktige verdier i den eldgamle buddhistiske kulturen. Bhutan er knøttlite og ikke-industrialisert, og landets metoder ville nok møtt på utfordringer i en større skala. Likevel kan Bhutan inspirere verden med sine prioriteringer.
Mens bhutanerne konsentrerer seg om å opprettholde sine grønne løfter til seg selv og verden, må de imidlertid gå løs på en annen viktig oppgave: å få bukt med arbeidsledigheten og hindre emigrasjon. Mange unge, lærere og sykepleiere flytter nemlig til Australia, Canada, golfstatene og Japan på jakt etter bedre jobber og levekår. I fjor fikk 15 000 bhutanere utenlandsvisum, ifølge den franske avisen Le Monde.
«Høy verdi, lavt volum»
Den strenge lockdown-politikken under koronapandemien medførte også en økonomisk utfordring. I turist-toppåret 2019 fikk Bhutan rundt 315 000 besøkende, hvorav de fleste var fra India.
Da grensene gjenåpnet i september 2022, ble den daglige turistavgiften (sustainable development fee) økt fra 65 til 200 dollar – men etter ett år ble den halvert til 100 dollar, gjeld-ende i en fireårsperiode. For å finne en balanse mellom næring og bevaring holder Bhutan fremdeles på sin turiststrategi om «høy verdi, lavt volum».
Nettopp den bevisste holdningen til ulike hensyn, og det unike ved Bhutans utgangspunkt, har gjort både arkitektene og myndighetene så optimistiske til hva Mindfulness City vil bli. Statsminister Tobgay, som i mars var i møter med Indias statsminister Narendra Modi både i Bhutan og India, er blitt spurt om hvordan han kan sikre at storprosjektet ikke bare blir en «hvit elefant» – altså at det koster mer enn det gir av nytte og verdi.
Til The Hindu sier han, uten mye tvil å spore:
«Vi har ikke råd til hvite elefanter. Vi har ikke ressurser til å gå inn i prosjekter som kan feile. Mindfulness City vil bli en suksess, og det er en suksess allerede».