Pasir Ris Park, Singapore. Treplankene knirker under føttene våre når vi går innover i den fuktige skogen, med bare noen få lommelykter som viser vei i den tropiske natten. Under oss er mangroveskogen full av slanger og mudderhummer, krabber som klatrer i mangrovetrærne, på jakt etter mat etter at den brennende solen har gått ned. En varan sover på en trestamme like ved, og ugler tuter i trekronene over oss.

Plutselig lyser lommelykten opp et av kveldens høydepunkter: en tynn, grønn orientalpiskeslange som gjemmer seg under løvet. Noen skritt foran oss skjuler en giftig mangrovehuggorm seg under en gren og venter tålmodig på en liten gnager som bytte.

Vår lille gruppe – en mangfoldig gjeng som består av familier med barn, unge par og noen naturentusiaster – samler seg rundt guiden og stirrer i ærefrykt på reptilene mens hun tålmodig forteller om deres vaner, kosthold og habitater.

– I min barndom var det vanlig at slanger ble slått i hjel. Nå tar barna bilder av dem, kommenterer en middelaldrende deltager.

– Vi beveger oss i riktig retning.

Vi kunne ha vært i en vill jungel, men vi er faktisk i en bypark i utkanten av Singapore. Metropolen er verdens nest tettest befolkede land og et av verdens travleste finanssentre.

Kveldens eventyr ble organisert av The Untamed Paths, en organisasjon som hjelper lokalbefolkningen med å oppdage bystatens rike biologiske mangfold, det stolte resultatet av en visjonær plan som Singapore har utviklet gjennom 60 år.

Miljøstrategien kalles «Byen i naturen» og er en blanding av programmer for å gjøre omgivelsene grønnere, byplanlegging, nyskapende arkitektur, miljøkunnskap og samfunnsdeltagelse som er helt unik. Det visjonære målet er å skape en levende verden hvor urbane og naturlige rom ikke bare eksisterer parallelt, men smelter sammen.

– Singapores ambisiøse idé handler ikke bare om å plante trær, forklarer Anuj Jain, en lokal økolog og ingeniør som står bak et oppstartsselskap som benytter naturbaserte løsninger i byplanleggingen.

Anuj Jain, økolog og ingeniør 

– Det handler om å endre tankesett og forstå hvordan vi kan leve i en by med tett natur og utviklingspress samtidig.

I Singapore deler over seks millioner mennesker et areal som er mindre enn New York City, med over 600 arter av pattedyr, fugler, reptiler og amfibier, nesten 1200 arter av karplanter og en fjerdedel av verdens korallarter.

46 prosent av landarealet er dekket av grøntområder, og bystaten er vert for et imponerende utvalg av tropiske primær- og sekundærskoger*, naturreservater og parker som er blitt levende tilfluktssteder for kritisk truede dyrearter, som pangolin-arten malayskjelldyr, bladapen bandlangur og spurvefuglen stråbylbyl.

Singapores resultater har vært så bemerkelsesverdige at deres biodiversitetsindeks, som ble introdusert i 2008 som et rammeverk for å evaluere og overvåke bevaringsinnsatsen i bysentre, er tatt i bruk av over 40 byer over hele verden, inkludert New York, Paris, Amsterdam, Hongkong og Mexico by.

Treplanting og rewilding*

* Prosessen med å gjenopprette økosystemer til deres naturlige tilstand ved å reintrodusere arter og la naturen utvikle seg uten menneskelig innblanding.

Da Singapore ble selvstendig i 1965, ville ingen ha forutsett dette utfallet. Byen hadde vært en britisk koloni og militærbase i nesten 150 år, og mer enn 95 prosent av landarealet var blitt ryddet for å gi plass til kommersielle avlinger som pepper og gummi.

Bortsett fra Singapores botaniske hage og noen få flekker med primærskog som var uegnet for plantasjer, var det lite igjen av den opprinnelige floraen og faunaen.

Statsminister Lee Kuan Yew, Singapores grunnlegger, forsto imidlertid at naturen kunne spille en sentral rolle i å oppgradere og promotere byen.

– Å plante trær var en del av en større plan for å bidra til den psykiske følelsen av å bo i et urbant rom, for å gjøre innbyggerne lykkelige, arbeiderne lykkelige, forklarer Timothy Barnard, førsteamanuensis i miljøhistorie ved National University of Singapore.

På den tiden markedsførte Singapore seg som «Garden City», et velstelt, hyggelig urbant rom som var et redskap for å gjøre byen mer attraktiv for lokalbefolkningen, tilflyttere og utenlandske investorer. Over tid vokste de grønne områdene dramatisk takket være massiv treplanting og en innsats for å gjenreise skogene, åpningen av nye parker og bevaringen av det som var igjen av Singapores opprinnelige skoger. Sjeldne og truede plante- og dyrearter – som ulike arter av orkideer og ingefær, sambarhjorten og leopardkatten – ble gradvis reintrodusert.

– Utviklingen fra ‘Garden City’ til ‘City in Nature’ uttrykker vår utvikling når det gjelder å forstå fordelene med naturen, forklarer Lim Liang Jim, avdelingsdirektør for naturbevaring i nasjonalparkene.

Med tiden utviklet Singapores grønne plan seg til å behandle naturlige områder ikke bare som en hyggelig bakgrunn, men som levende elementer som er uunnværlige for byens fremtid og befolkningens langsiktige velvære. I dag er Singapores 350 naturreservater og parker alle forbundet gjennom et 300 kilometer langt nettverk av grønne korridorer.

– Sammenhengende områder oppmuntrer dyr som pollinerer planter og sprer frø, til å bevege seg fra ett sted til et annet, og forbedrer grøntområdene naturlig og organisk, fortsetter Lim.

– Det er en positiv spiral som forbedrer dyrenes og plantenes gener og gjør naturen mer mangfoldig og sterkere.

Selv beplantningen langs veiene er endret for å etterligne skogens lag, med fire forskjellige lag av høye trær, mellomhøye trær, busker og bunndekke.

– På denne måten finner forskjellige dyr sitt eget naturlige rom. Du kan ha ekorn i mellomsjiktet og hornbiller helt i toppen, fortsetter Lim.

Visjonen er å behandle naturen helhetlig, beskytte Singapores mer representative plante- og dyrearter ved å ta vare på insekter og pollinatorer nederst i næringskjeden, som bier og sommerfugler.

– Økologisk sett er sommerfugler en indikator på mangfoldet av planter og helsen til økosystemet, forklarer Khew Sin Khoon, administrerende direktør i et anerkjent singaporsk arkitektfirma.

– Når du ikke ser sommerfugler, er det noe galt med miljøet.

I 2006 hjalp Khew Singapores miljømyndigheter med å gjøre et forlatt steinbrudd om til et sommerfugleldorado. Området huser nå mer enn 140 av de mer enn 350 sommerfuglartene som hører til her.

Singapore har gjort naturen allestedsnærværende og lett tilgjengelig, men den er også gjort til en del av dagliglivet. Resultatet er et forbilde som kan vise vei for en ny og spennende fremtid for en planet hvor mer enn 50 prosent av verdens befolkning allerede bor i byer.

Bare fem minutters gange fra et av Singapores mest travle områder kan folk tre inn i tett tropisk skog, omgitt av makaker og malayskjermflygere, eller i våtmarker blant krokodiller og havskilpadder. Om kvelden er gresslettene ved Jurong Lake Gardens en flom av øyenstikkere i alle farger og former, mens Orchard Road, Singapores viktigste handlegate, rommer et eget sommerfuglområde og blir tidvis en møteplass for trekkfugler.

Positive synergieffekter

Singapores unike tropiske arkitektur kan skryte av bygninger med systemer for å resirkulere regnvann som etterligner maurtuers design, porøse strukturer som utnytter naturlig ventilasjon for å redusere behovet for aircondition, og sykehus som henger sammen med parker for å dra nytte av grøntområdenes terapeutiske egenskaper. Den tette labyrinten av klatreplanter som dekker Oasia Hotel, er blitt et hekkeområde for gribber og ørner.

– Vi bygger et slags økologisk paradis, forklarer Richard Hassell, medgrunnlegger av WOHA, et lokalt arkitektfirma som står bak Oasia-prosjektet.

– Når planter først er etablert, er det så mange retninger naturen kan ta.

At naturen er blitt en del av byen, gjør også Singapore mer motstandsdyktig mot klimaendringer. Grønne forbindelseslinjer har forvandlet naturlige områder til superorganismer med et eget liv, som gir byen uvurderlige økosystemtjenester, fra vann- og luftrensing til tørke- og flomforebygging samt mikroklimaregulerende effekter.

– Jo større og mer sammenhengende de grønne områdene er, desto mer betydelig er forskjellen i temperatur, forklarer Winston Chow, professor i urbant klima ved Singapore Management University College of Integrative Studies og en av hovedfigurene bak prosjektet Singapore Cooling.

– Nedkjølingen som skjer i en mikroskala, sprer seg gjennom nettverkene av trær til nabolag og urbane områder, og maksimerer sitt potensial.

Singapores programmer for gjenoppretting av mangroveskoger skaper kystområder som fungerer som en buffer og beskytter byen mot stigende havnivåer. Tidligere vannkanaler av betong er gjort om til dammer og elver som fungerer som vannreservoarer. Det øker byens biologiske mangfold og beskytter nærliggende bygninger mot flom.

Holdningsendring

Singapore fortsetter sin forvandling, som en moderne versjon av Babylons hengende hager. Og suksessen har ført til en endring i folks forhold til naturen og deres oppfatning av urbane rom.

– For mange mennesker er arkitektoniske byer steder hvor mennesker har skapt en annen verden enn naturen. Vi må bringe naturen tilbake til byene og øke folks naturkunnskap for å gjøre dem interessert i og forpliktet til den, sier arkitekt Hassell. 

Mens singaporere opprinnelig var lunkne til byens grønne planer, har det skjedd en positiv endring i folkemeningen i årene etter koronapandemien: En stor del av det landsomfattende skogplanteprogrammet OneMillionTrees – som etter planen skal ferdigstilles i 2030 og allerede er 70 prosent fullført – utføres av frivillige.

Singaporerne var også avgjørende i omgjøringen av Rail Corridor, en 24 kilometer nedlagt jernbanelinje som er blitt en av byens viktigste grønne forbindelser. Og det var befolkningens mobilisering som reddet Pulau Ubin, en biologisk mangfoldig og uberørt øy utenfor kysten av Singapore som skulle bli en militær treningsleir.

I dette travle sentrum hvor veier og boligområder daglig rives og bygges om, er gamle trær og skoger blitt symboler på Singapores identitet og en av de sterkeste forbindelsene til folks fortid.

Må akseptere uforutsigbarhet

– Våre skoger er også steder hvor dyr og planter kan leve i en by, uten menneskelig innblanding. Jeg synes det er bemerkelsesverdig, spesielt nå som verden mister dyrearter og skoger daglig, forklarer Robert Zhao Renhui, en fotokunstner som representerer Singapore på årets Venezia-biennale. Han har viet mye av sin profesjonelle karriere til å dokumentere lokale skoger og deres innvirkning på Singapore og dets folk.

– Den vakreste delen av det Singapore har skapt, er de tingene du ikke kan forutsi, de som tester grensene for hva folk kan akseptere når de lever sammen med naturen, sier han.

Konsekvensene av «City in Nature» har endret folks dagligliv til det punktet at det å dele en plass ved innsjøen med en flokk otere eller å møte villsvin under en joggetur i parken er blitt den nye normen. Dette har også forårsaket sporadiske konflikter, men for Lim Liang Jim er løsningen å opplyse menneskene i stedet for å prøve å kontrollere naturen.

– Vi må få folk til å forstå at vi ikke kan gi opp alt dette. Hvis vi vil at dette skal fortsette, må vi justere vårt forhold til alt som deler plassen med oss, inkludert ville dyr, sier han. 

Etter århundrer hvor fremgang ble oppfattet som en konstant kamp for å temme naturen, er det et stort mentalt sprang å ta over urbane sentre, selve symbolene på menneskelig sivilisasjon.

– Det betyr å gå tilbake til et slags 'før-sivilisert' tankesett, hvor naturen tar vare på deg, og du må ta vare på naturen. Jeg tror dette er i ferd med å skje her, sier arkitekt Hassell.

Det store spørsmålet er i hvilken retning naturen vil ta Singapore, og hvordan dette vil påvirke fremtiden til byer generelt.

– Jeg tror innovasjonen når det gjelder grøntområder og natur vil fortsette å utvikle seg, konkluderer Lim entusiastisk.

– Neste kapittel kan være noe vilt, som å bygge gigantiske trehytter som kan romme 25 000 mennesker. Verden er full av mulig-heter, og du er bare begrenset av fantasien.