Når du ber, beveg føttene dine. (Afrikansk ordtak). Yoga-øvelser og indiske mantraer kan fortone seg som ekstravagant i den raskt økende slummen i Kenyas hovedstad – hvor 60 prosent av byens befolkning lever på 6 prosent av arealet i desperat mangel på arbeid, utdanning, rent vann, elektrisitet, kloakksystemer og helsetjenester. Men for James Njuguna (30) ble yoga veien ut av en fortvilt tilværelse som dreide seg om å selge narkotika for å skaffe penger til marihuana, i en familie preget av arbeidsledighet, rus og vold – i den rekkefølgen.

Det eneste Nairobis slum har overflod av, er billig dop, rekordhøy kriminalitet, søppelberg, stammekonflikter, hiv/aids og internasjonal våpensmugling. De sosiale omkostningene for at kenyanske myndigheter ignorerer levevilkårene her, er om mulig mer katastrofale enn de materielle og miljømessige.

«Yoga har totalt forvandlet livet mitt. Jeg hadde aldri vært i nærheten av å oppleve den gode følelsen yoga ga meg både fysisk og mentalt. Det ble et verktøy som gjorde det mulig å gradvis slutte med marihuana, men også å gi slipp på raseriet og selvforakten som jeg forsøkte å rømme fra ved å ruse meg. Yoga formidler også et genuint fellesskap mellom mennesker og opplevelsen av å bli verdsatt. Det var fullstendig nytt for meg. Jeg elsker den muligheten yoga gir meg til å nå mine elever med håp og kjærlighet, og til å vise dem deres eget potensial», smiler Njuguna.

Fellesskap. Han stråler av takknemlig iver, med yogamatten under armen på vei til sine ukentlige klasser ved et rehabiliteringssenter for barn og unge som lever på gaten. Njuguna er én av over 100 yogalærere som amerikanske Africa Yoga Project har utdannet siden 2009 ved hjelp av poweryoga-celebriteten Baron Baptiste som har Hollywood-stjerner og nasjonale rugbyspillere på kundelisten. En lærerutdannelse med Baptiste er en bootcamp for evnen til å forvandle egne og andres begrensninger til radikale muligheter gjennom en dynamisk yogaform og opplevelsen av å være del av et sterkt universelt fellesskap. De kenyanske yogalærerne er rekruttert fra kritiske livssituasjoner i slummen, og endel av dem har funksjonssvikt som ytterligere har isolert dem i samfunnet.

De kenyanske yogalærerne er rekruttert fra kritiske livssituasjoner i slummen, og endel av dem har funksjonssvikt som ytterligere har isolert dem i samfunnet.

Tilsammen underviser de i dag rundt 300 klasser i uken gratis, for 5000 elever ved barnehjem, i fengsler, på sykehus og skoler i storbyens bakgård. Etniske konflikter og den svimlende andelen arbeidsledige unge utgjør bakteppet for organisasjonens arbeid og er farlige komponenter i vurderingen av risikoen for borgerkrig i Kenya.

«Yoga styrker opplevelsen av sameksistens på tvers av stammetilhørighet og andre sosiale skiller, og slik jobber vi for å redusere de store spenningene i Kenya. Problemet med fattigdom er den onde sirkelen hvor maktesløshet og mangel på håp gjør at folk tenker at de like gjerne kan ødelegge seg selv og andre. Vår overbevisning er at vi ved å gi folk kontakt med egne ressurser, kan hjelpe dem til selv å skaffe seg gode muligheter i livet. De trenger å bli styrket i troen på seg selv», sier styreleder Pauline Caballero, som eier en rekke Baptiste-yogastudioer over hele Canada.

Både her og i USA og Australia er det ventelister blant erfarne yogalærere som vil bidra til den faste lønnen for sine nyutdannede kolleger i Kenya gjennom et betalende mentorprogram. Månedslønnen er nok til at lærerne kan bo for seg selv og livnære seg og familien på lovlig vis. Men ifølge et nytt forskningsprosjekt ved University at Buffalo, State University of New York, rangerer ikke fast inntekt høyt på listen over hvordan yoga har forandret tilværelsen for yogalærerne i Kenya.

«Vi fant overveldende, livsendrende erfaringer, og det var overraskende at lønnen kommer langt bak opplevelsen av det forbedrede forholdet til seg selv og andre, gjennom begreper som økt egenverd, selvrespekt og et meningsfullt liv», sier leder for forskningsprosjektet, professor Catherine Cook-Cottone.

Kjærlighet. På rehabiliteringssenteret møter James Njuguna gatebarna med et lidenskapelig ønske om å skape håp gjennom solhilsener og positive affirmasjoner.

«Pust inn kjærlighet. Strekk deg opp mot solen. Takk solen for at den gir oss vitamin D. Gi deg selv en klem. Si, jeg elsker meg selv, jeg er sterk.»

Han vet på kroppen hva de har opplevd, og at han aldri skal tilbake til rus og grov utnyttelse selv.

«Jeg prøver å inspirere dem til å ta fri fra frykten gjennom å oppleve seg selv på en god måte. Jeg elsker det at de røffeste av dem begynner å møte opp til rett tid og ikke vil gå glipp av yogaklassen», sier Njuguna.

Ifølge senterets direktør Rosemary Kamanu, er yogatimene blitt en effektiv del av rehabiliteringsarbeidet for noen av Nairobis mest traumatiserte gatebarn som kommer fra umenneskelig misbruk og omsorgssvikt.

«Det er sterkt å se hvordan barn som aldri har klart å sovne uten å bruke rusmidler, for første gang faller i søvn gjennom den roen yoga skaper i dem.» Direktør ved Amrefs rehabiliteringssenter for barn, Rosemary Kamanu

«Det er sterkt å se hvordan barn som aldri har klart å sovne uten å bruke rusmidler, for første gang faller i søvn gjennom den roen yoga skaper i dem. Sakte kommer de i kontakt med seg selv og sin egen kropp. Det gir en helt ny erfaring av selvfølelse som gjør det mulig for dem å begynne å fortelle sine historier og til å forstå at det de har opplevd, ikke er deres egen feil. Følelsen av ikke å være verdt noe er deres hovedproblem. Til syvende og sist handler det om å oppleve kjærlighet fra andre og overfor seg selv. Bare det at noen kommer hit spesielt for å møte dem, er radikalt. Vi ser hvordan yogatimene skaper en ny følelse av fellesskap og respekt for de andre. De snakker til hverandre på en helt annen måte», forteller Kamanu.

Hjelp til selvhjelp. Selv om Martha (16) knapt nok har spist i dag, møter hun som vanlig opp til yogaklassen Eric Ouko (23) og kollegene fra Africa Yoga Project leder i det lille forsamlingshuset i slumbosetningen Deep Sea hver lørdag klokken 14. Yogalærerne spanderer gjerne melk for at elevene skal ha noe i magen, og Martha får låne en bukse. Moren jobber hos en indisk familie, og faren er avhengig av det lokale brennevinet changaa, så derfor tar Martha seg av søsknene, og det finnes uansett ikke penger til at hun kan gå på skole. Drømmen er å bli frisør, og at ikke myndighetene skal gjør alvor av å jevne Deep Sea med jorden for å bygge ny vei.

«Ikke beveg deg slik frykten får deg til å bevege deg. Beveg deg slik kjærlighet og glede får deg til å bevege deg», sier Ouko til Martha og de andre barna på jordgulvet.

Da Ouko ble kjent med Africa Yoga Project, var han heldig dersom han av og til fikk en strøjobb på en byggeplass for syv kroner dagen. For å komme til yogaklassen gikk han timevis til fots uten penger til mat og transport.

«Jeg ble hekta på yoga med en gang fordi jeg for første gang opplevde en god følelse i kroppen og i meg selv. Yoga har lært meg fokus og troen på meg selv og evnen til å nå målene mine, og derfor tror jeg på det samme for elevene mine. Gjennom yoga kan jeg vise dem at de har flere muligheter enn de tror, og at de kan komme seg ut av fattigdommen.»

I dag kan Eric Ouko le når han forteller om sitt tidligere liv uten permanent tak over hodet, hvor den eneste buksen han eide var svart for at den skulle virke mindre møkkete. Uten midler til skole og utdannelse blir fattigdom en ond sirkel for unge kenyanere. Forskning på forebygging av volden i Nairobis slumområder viser at arbeid, men også sosial integrering og delaktighet lokalt er avgjørende faktorer.

«Jeg gjorde alt jeg kunne for å lure andre, og var alltid involvert i slåsskamper og konflikter. Det var meg mot resten av verden, slik jeg opplevde det, men det handlet om mangel på selvfølelse og et forsøk på å overleve under veldig vanskelige forhold. Jeg hadde ikke engang turt å snakke med deg for to år siden. Det er ro og tillit inni meg nå og opplevelsen av å høre til, og ingenting kan ta det ifra meg», sier Ouko.

Budskapet om at fattige kenyanere trenger yoga, er vanskelig å selge til andre enn de som driver med yoga selv.

Men budskapet om at fattige kenyanere trenger yoga, er vanskelig å selge til andre enn de som driver med yoga selv. Derfor kommer mye av Africa Yoga Projects årlige budsjett på en million dollar fra et omfattende nettverk av frivillige som gjennom yogasafarier til Kenya samler inn penger for å kunne ta del i den kollektive medmenneskeligheten som yoga formidler. Arbeidet med å starte Africa Yoga Project i andre afrikanske land, som Sør-Afrika og Sierra Leone, er allerede godt i gang.

«I Afrika er vi lært opp til at vi ikke kan gjøre noe med livet vårt før regjeringen eller noen andre som er mektigere enn oss, foretar seg noe. Men vi trenger å forstå at vi kan redde oss selv ved å innse vårt eget potensial. Yoga viser deg at du har alt som skal til i deg selv, du trenger ikke vente på noen andre», mener Billy Sadia, organisasjonens utviklingsdirektør, som selv kommer fra Øst-Afrikas største slum, Kibera.

Eksempelets makt. I Huruma, hvor Africa Yoga Project har arbeidet siden voldsutbruddet i forbindelse med valget i 2007, var det tidligere ikke mulig å bevege seg utendørs på kveldstid uten risiko for eget liv. Men de humpete grusveiene er blitt tryggere etter at yogahilsenen «Namaste» («Jeg bøyer meg for deg») er blitt dagligtale i bølgeblikk-bosetningen i Mathare Valley som elven og stammetilknytning deler i to.

«Vi ser store sosiale forandringer ikke minst i form av mindre narkotika og dermed mindre vold. På skolen har elevenes evne til å konsentrere seg og karakterene deres blitt betydelig bedre. Men fordi barna er blitt flinkere og mer energiske, får vi mange søkere uten at vi har råd til flere lærere», forteller rektor ved en av grunnskolene i Huruma, Happiness Mukwaya.

Hun legger ikke skjul på at kontakten med utenlandske yogavelgjørere også har sine store fordeler. Blant annet har midler fra tilreisende finansiert et ekstra skolebygg for den overfylte skolen hvor sønnen hennes, Isaac (27), er blitt yogalærer og en lederskikkelse i lokalmiljøet.

Det er mange i Huruma som vil bli yogalærere som Isaac når de blir store.

«Gjennom yoga har vi skapt et sterkt fellesskap på skolen og en ny tradisjon for at man skal våge å stå opp for seg selv og vennene sine. Barn som før var veldig sjenerte, er blitt modige ressurspersoner og forbilder for de andre. Det er storhet i hver og en av oss, og yoga bringer dette frem», sier Isaac.

«Yoga har gitt meg evnen til å være til stede i livet mitt og sjansen til å være et lykkelig menneske gjennom å dele alt jeg har med andre.»

Det langsiktige målet for Africa Yoga Project er å skape et privat marked for yogalærerne i en voksende næring som tidligere var forbeholdt hvite og indere i Kenya.

Det langsiktige målet for Africa Yoga Project er å skape et privat marked for yogalærerne i en voksende næring som brer om seg og tidligere var forbeholdt hvite og indere i Kenya. I dag er organisasjonens hovedkvarter hver lørdag fullstappet med en blanding av diplomatfruer og vanlige kenyanere til en to timers poweryogatime. I det siste har James Njuguna fått noen betalende kunder i Nairobis bedre villastrøk, og undervist yogaturister på kysten under Lamu Yoga Festival. Africa Yoga Project er blitt familien hans, men når han etter hvert kvalifiserer seg til det internasjonale Baptiste-sertifikatet, kan han også jobbe for seg selv, tror han.

«Yoga har vist meg at alt er mulig. Jeg hadde aldri trodd at jeg kunne gjøre dette, at folk ville lytte til meg. En dag dukker det opp et stipend eller kanskje en invitasjon til en reise utenfor Kenya. Med yoga strekker man kroppen, men kanskje mest av alt hjertet og hodet», sier Njuguna og smiler:

«Det er en praksis som er blitt livet mitt, også utenfor yogamatten.»