Dypt inne i den tørre delen av Karoo-regionen i Sør-Afrika, ved elven Oranje, ligger byen Orania. Det er et av landets mest bemerkelsesverdige – og mest kontroversielle – eksperimenter i kulturell segregering. Byen ble etablert i 1991, ett år etter at Nelson Mandela ble løslatt fra Robben Island og tre år før landets første demokratiske valg. Bosetningen beskriver seg selv som et selvforsynt, selvstyrt samfunn som skal bevare afrikanderarven.
Byen ble etablert som et kulturelt og politisk prosjekt for å fremme afrikanderkultur og -identitet. Dette omfatter bevaring av språket afrikaans, deres tradisjoner og religiøse praksis. I tillegg til den nederlandske reformerte kirke finnes det andre mindre, kristne trossamfunn, selv om byen fortsatt er overveiende protestantisk.
| Fakta |
Orania> Grunnlagt av 300 afrikandere ved elven Oranje i provinsen Northern Cape i 1991, for å bevare afrikander-kulturen. > Byen er utelukkende for hvite afrikandere, men innbyggerne benekter at det er en videreføring av apartheid. > Målet er økt selvstyre. > Byen har i dag rundt 3000 innbyggere. > Den har en selvforsynt økonomi basert på jordbruk, primært pekannøtter. Kilder: snl.no, Statistics South Africa (2022), BBC, CNN, Wikipedia
Afrikandere i Sør-Afrika> Det nederlandske Ostindia-kompaniet etablerte en handelsstasjon i dagens Cape Town i 1652. Dette var begynnelsen på omfattende jord-okkupasjon og fordriving av urbefolkning og bantuer. > De nederlandske etterkommerne, med tilsig fra nordtyske og franske hugenotter, utviklet en nasjonal identitet som afrikandere/boere, og snakker språket afrikaans. > Etter de to såkalte boerkrigene mellom engelskmennene og boerne, ble den sørafrikanske unionen dannet i 1910. Etter dette vokste afrikander-nasjonalismen frem. > I 1948 vant afrikander-partiet National Party (NP) valget på et program for forsterket raseskille under navnet apartheid. Apartheid-styret varte til 1994. > 27. april 1994 avholdt landet sine første frie demokratiske valg, og Nelson Mandela ble Sør-Afrikas første demokratisk valgte president. > Befolkningen i Sør-Afrika: 63 millioner (2022). 81,4 prosent av befolkningen er svarte, 8,2 prosent er fargede, 7,3 prosent er hvite og 2,7 prosent er asiatiske. Drøyt halvparten av de hvite er afrikandere, rundt 2,5 millioner mennesker. > 10,6 prosent av befolkningen har afrikaans som morsmål. > Den gjennomsnittlige levestandarden er fremdeles langt høyere blant hvite enn blant svarte. Hvite bønder eier fremdeles rundt 70 prosent av all jordeiendom i Sør-Afrika, ifølge myndighetene. Hvite innehar dessuten 62,1 prosent av alle lederstillinger i landet, ifølge South Africa's Commission for Employment Equity.
|
«Orania er mer konservativt, men det er det eneste stedet hvor identiteten din ikke er truet», sier André du Plessy, en av innbyggerne som nylig har flyttet til byen.
Segregert samfunn
Selv om byen hevder å være åpen, er virkeligheten brutalt ekskluderende: Orania er i praksis en by kun for hvite, en radikal modell som både fascinerer og splitter. Orania har sitt eget flagg, sitt eget banksystem, sin egen valuta (oren) og egne administrative strukturer – alt sammen for å styrke separatistambisjonen og nøre opp under debatten om identitet og lokal suverenitet.
Med sine velstelte hager, plettfrie gater og fravær av kriminalitet og strømbrudd fremstår Orania som uberørt av utfordringene som preger store deler av Sør-Afrika – som arbeidsledighet, kraftkrise og økonomisk ustabilitet.
For de rundt 3000 innbyggerne er dette resultatet av bevisst planlegging og felles verdier.
Alt arbeid i lokalsamfunnet utføres utelukk-ende av hvite, noe som skaper arbeidsplasser for afrikandere på tvers av hele det sosiale spekteret. Bedrifter drives utelukkende av hvite. Byen har en sosial demografi som også omfatter fattige afrikandere, som utfører det meste av det manuelle arbeidet i byen.
Regulert adgang
«I Orania baker vi en kake med bestemte ingredienser: vår kristendom, vårt språk, vår historie og vår kultur. Hvis vi endrer oppskriften, vil den da smake det samme?» oppsummerer Joost Strydom (32), byens talsperson omtalt som dens CEO – administrerende direktør. Han tar jevnlig imot nysgjerrige besøkende, utenlandske journalister og afrikanske delegasjoner som vil forstå det økonomiske og sosiale eksperimentet.
Byen arrangerer festivaler, har skoler der det bare undervises på afrikaans, og holder kulturelle verksteder som styrker fortellingen om å bevare en egen identitet. Kritikere ser denne retorikken som et forsøk på å pakke rasesegregering inn i kulturelle termer.
Orania posisjonerer seg som mer enn bare en by – det er en politisk og sosial bevegelse. Ambisjonen er tydelig: å bygge et fremtidig hjemland for afrikandere, basert på kulturell autonomi. Offisielt finnes det ingen rasediskriminerende adgangsregler, men beboere velges ut fra felles kulturelle og religiøse oppfatninger – noe som i praksis utelukker den svarte majoriteten. Potensielle innbyggere må levere en søknad, gå gjennom en vurderingsprosess, og standardkravet er at man må være afrikander.
Den lille bosetningen har vokst betydelig de siste årene. Den demografiske veksten henger delvis sammen med nedgangen i Sør-Afrikas økonomi, økende kriminalitet og generell utrygghet. Som følge av dette trekkes et økende antall afrikandere til Orania, det ene stedet hvor det sies at de vil finne trygghet og en form for ro.
«Vi har oppholdt oss mange steder, som om vi var sigøynere. Nå skal vi slå oss til ro for godt her», forteller en av innbyggerne.
Provoserende prosjekt
I et land som fortsatt strever med arven etter apartheid, er Orania både et avvik og et stridstema. Noen ser den som en fredelig modell for lokalt styrt utvikling, mens andre betrakter den som et skritt bakover – en separatistisk utpost som motsetter seg Sør-Afrikas demokratiske idealer. Suksessen har ført til både oppmerksomhet, beundring og fordømmelse.
«Det finnes rasistiske mennesker i vårt samfunn, som alle andre steder i verden. Men det betyr ikke at vi alle er rasister», sier en innbygger.
Internasjonalt har Orania fått uventede allierte. President Donald Trump vakte oppsikt da han tilbød asyl og statsborgerskap til afrikandere, med henvisning til udokumenterte påstander om et «hvitt folkemord» på hvite sørafrikanere.
Statistikk fra politiet viser at dette ikke stemmer, men Trump har brukt påstanden som et påskudd for å ilegge Sør-Afrika høye tollsatser og kutte i bistanden til landet. Det var også begrunnelsen for at USA lot være å delta under G20 i Johannesburg i november.
Teknologimagnaten Elon Musk, som selv er født i Pretoria, er ifølge rapporter knyttet til et prosjekt kalt Mission South Africa, som foreslår å opprette flyktningmottak for afrikandere som emigrerer.
Sør-Afrikas myndigheter avviser slike påstander som provoserende og løsrevet fra virkeligheten.
Orania-boere Johan og Bianc går kveldstur med barna Zane og Marcus.
Mørke forbilder På den høyeste bakketoppen i Orania står monumenter over det innbyggerene her anser som afrikanske helter. Den lille byen, som ble grunnlagt i 1991 av svigersønnen til Hendrik Verwoerd, arkitekten bak apartheid, har 3000 innbyggere som utelukkende er hvite. Selv om byen ikke eksplisitt forbyr svarte mennesker å komme inn, er virkeligheten en annen: Orania er en lukket enklave, definert av dype sosiale og rasemessige skillelinjer. Alle foto: Jeremy Suyker/ITEM
Sterk afrikanderidentitet Orania ble kjøpt i sin helhet og organisert som et selskap i 1991, med mål om å bli en bærekraftig afrikanderstat der grunnleggende afrikanderkultur og religiøse verdier praktiseres av alle som bor der. Selvbestemmelse er en nøkkeldrivkraft for Orania-bevegelsen – å være ansvarlig for sin egen fremtid. Alle foto: Jeremy Suyker/ITEM
Hit, men ikke lenger Arbeidere fra det sørafrikanske veivesenet gjør seg klare til å klippe gresset utenfor Orania. Det står «Velkommen til Orania» på skiltet ved inngangen til byen, men de svarte arbeiderne er neppe velkomne.
Trivia for fellesskapet Store og små innbyggere i Orania har samlet seg til quizkveld på samfunnshuset i byen. Temaet for quizen denne kvelden er «Rart, men sant».
Favner hvitt Alt arbeid i Orania utføres av hvite, noe som er et bevisst valgt for å styrke og sysselsette spesielt utsatte innbyggere, samt skape solidaritet og trygghet i samfunnet. Her bygges det et hus på en av Oranias mange byggeplasser.
Skoleflinke Unge elever lytter oppmerksomt i en matematikktime ved skolen i Orania, som drives av en kalvinistisk organisasjon. De tilhører en retning innen protestantisk kristendom som legger vekt på Guds suverenitet og bibelsk autoritet (som gammeltestamentlig morallov). Orania har fire skoler og et internat for barn fra gårder utenfor området. Pensumet legger stor vekt på afrikanderhistorie og har et religiøst preg. 100 prosent av elevene i Orania består eksamener og fullfører utdanningen. Alle foto: Jeremy Suyker/ITEM
Religiøst fellesskap Kirkegjengere samles for å drikke kaffe etter søndagsmessen i Orania. Det kulturelle og politiske prosjektet for byen er å fremme afrikandernes arv og identitet. Dette inkluderer bevaring av afrikaans-språket, skikker og religiøse praksiser. I tillegg til den nederlandske reformerte kirken finnes noen mindre, kristne trosretninger, men byen er fortsatt overveiende protestantisk.
Utstoppet fauna Jakt er en viktig del av afrikandertradisjonen. Taksidermist Linus Van Heerden, som flyttet med familien fra KwaZulu-Natal til Orania etter koronapandemien, sier at virksomheten hans går godt. Alt arbeidet i byen utføres utelukkende av hvite, noe som skaper arbeidsplasser for afrikandere på tvers av hele det sosiale spekteret.
Frokost for kjentfolk Et skilt med teksten «Boer-frokost» står ved inngangen til Orania. En boer eller afrikander er en sør-afrikaner av nederlandsk, tysk eller hugenottisk opprinnelse, som var blant de første nybyggerne som dyrket jorden. Reglene for å bli akseptert som borger i Orania, er strenge. Potensielle innbyggere må skrive en omfattende søknad, de blir gjenstand for en bakgrunnssjekk, og det vil nesten alltid være et krav om at man er afrikander. Alle foto: Jeremy Suyker/ITEM
Elvelangs Tenåringene Morn og Varuska fra Orania poserer for et portrett under en utflukt til en populær campingplass ved elven Oranje. Orania ligger ved bredden av elven, som er Sør-Afrikas lengste. Den ble oppkalt etter den nederlandske kongefamilien, Huset av Oranien. Alle foto: Jeremy Suyker/ITEM
Lys og salt En ansatt i Orasol jobber på Oranias stadig voksende solenergianlegg, deres svar på Sør-Afrikas strømkrise. Orasol er et selskap som eies av lokalsamfunnet. Byen er i dag 30 prosent selvforsynt med energi, og det jobbes hardt for full energiuavhengighet. Byen ser dette som avgjørende for næringslivet og for deres politikk for selvbestemmelse.
Syvdagersuke Etter gudstjeneste på søndager samler mange av Oranias barn og unge seg til undervisning på søndagsskole.
Isolert eksperiment? Kan et samfunn bygget på ideologisk eksklusivitet overleve i et demokratisk, flerkulturelt land? Representerer Orania en modell for lignende prosjekter andre steder – eller vil den forbli et isolert eksperiment i en nasjon som fortsatt kjemper med både fortiden og fremtidsvisjonen?
fakta
Konspirasjonsteorien om hvitt folkemord
> Konspirasjonsteorien har sin opprinnelse i USA på 1800-tallet da økt fremmedfrykt blant amerikanske protestanter førte til fremveksten av nativisme. Nativisme er en politisk ideologi som favoriserer innfødte innbyggeres interesser fremfor innvandreres.
> Ytre høyre begynte å ta i bruk begrepet på 1960-tallet da hvite fikk mindre makt i samfunnet i forbindelse med borgerrettighetskampen.
> Teorien går ut på at det finnes en «sionistisk konspirasjon for å blande, overkjøre og utrydde den hvite rase».
> En variant av teorien er «den store utskiftningen», som går ut på at det finnes krefter i USA som forsøker å erstatte hvite amerikanere med immigranter og fargede som deler deres politiske syn.
> Mange av Trump-tilhengerne som deltok i stormingen av USAs kongress 6. januar 2021 mente hvite amerikanere er i ferd med å bli erstattet.
> Teorien om den store utskiftningen brukes også for å legitimere Trump-administrasjonens deportering av migranter.
> Det er hevdet at 70 000 afrikandere skal ha uttrykket interesse for å flytte til USA i tråd med Trumps tilbud om asyl. 59 personer benyttet seg av muligheten i mai 2025.
Kilde: «Trump’s white genocide claims about South Africa have deep roots in American history»/Alex Hinton/The Conversation