Fassa/Bamako, Mali

Veien inn til den lille landsbyen Fassa er humpete og har store regnhull. Her går ingen kollektivtransport. Koordinert med Unicef i Mali får vi bli med den lokale hjelpeorganisasjonen Tagne til landsbyen 15 mil fra hovedstaden, en times avkjøring fra asfaltert vei.

Jenter i alderen 12–19 år sitter lydhøre mens animatøren Etienne Sidibé viser bilder, småprater med tilhørerne og forklarer. Friundervisningen er åpen for dem som vil delta, men er tilrettelagt for å skape holdningsendringer rundt jenters liv. Temaer som vold mot kvinner, omskjæring og barneekteskap står på dagsordenen.

Tagne kommer hit et par ganger i måneden. I starten får organisasjonen med seg landsbyens eldre ledere og lager en bindende avtale med landsbylederne som går ut på at de forplikter seg til å samarbeide om barns rettigheter og få slutt på både omskjæring av jenter og barneekteskap.

Det er landsbysjefen som har det siste ordet, og uten ham kan ingen ting gjøres. Dersom noen i landsbyen er uenig i denne planen, må landsbysjefen legge inn sitt budskap slik at de skifter mening. Uenighet kan utsette prosessen opptil ett og et halvt år, forklarer Anne Marie Traoré i Tagne.

Den frivillige organisasjonen Tagne jobber i mange landsbyer samtidig. I alt er det 281 landsbyer i ti kommuner i den store regionen Koulikoro, som dekker det sentrale Mali på langs, og grenser i nord til Mauritania. Kampen mot omskjæring og barneekteskap pågår i mer enn 1000 landsbyer, og mange lokale organisasjoner og strukturer er engasjert. I noen landsbyer startet arbeidet for 20 år siden.

Kjønnslemlestelse (FGM – Female Genital Mutilation) er også et stort problem i Mali. Det er vanlig at det blir utført mens barna fortsatt er små. Etienne viser en tegning av en jente som har fått komplikasjoner etter et inngrep. Jenta har fått en cyste og store blødninger. Han forklarer for tilhørerne at omskjæring kan gi helseplager og et smertefullt sexliv. Han snakker også om kjønnsbasert vold mot jenter i parforhold.

Etter undervisningen får vi snakke med fem jenter som er tilhørere. Flere av disse har tanker om utdanning. 

Vil heller gå på skole

Jentene Zé, Nah og N'Dife synes ikke det å gifte seg er noe godt alternativ. De vil ta utdanning. Men N'Dife (14) skjønner at det ikke skjer i hennes tilfelle, ettersom hun har droppet ut av skolen. Hun har to versjoner av hvorfor hun droppet ut, sier Anne Marie Traoré i Tagne.

Hun oversetter hva jentene sier på det regionale språket bambara til fransk. Fransk er det offisielle språket i Mali og i de andre vestafrikanske landene, som frem til 1960-tallet var kolonisert av Frankrike. 

Hun forklarer:

– Den ene versjonen er at faren ikke vil betale skolepenger for henne. Og den andre versjonen er at hun stakk av til nærmeste landsby for å få jobb som hushjelp. Nå er hun kommet tilbake etter ni måneder.

Zé Touré (12) har gått ut av femte klasse og fortsetter i sjetteklasse. Hun drømmer om å bli lege og sier hun elsker å delta i disse møtene for å lære om helse og jenters rettigheter. Utenom skolen gjør hun noe husarbeid. Hun feier og tar oppvasken, men ikke noe mer, understreker Anne Marie Traoré.

Nah Diarra (13) har aldri fått skolegang. Hun vil drive med noen form for næringsvirksomhet når hun blir eldre. Nå reiser hun med moren til landsbyen Kolokani for å lære å lage såper som de selger.

Den tredje av jentene, 13-åringen Nah, sier hun muligens vil gifte seg etter hun har fylt 20. Jentene er fast bestemt på at de ikke vil «giftes bort» i ung alder og har en godt gjennomtenkt beskjed:  

– Det finnes ingen fordeler ved å gifte seg tidlig. Selv om foreldrene bestemmer over oss, må de lytte om vi sier nei, sier 14-åringen N'Dife. 

Det sørlige Mali hvor vi befinner oss, har tropisk klima, mens det nordlige Mali strekker seg godt inn i Saharaørkenen. Kulturen med barneekteskap er ganske lik blant de forskjellige folkegruppene. Over 90 prosent av befolkningen er muslimsk.

Lang vei til likestilling

Det er lite som tilsier at Mali kan nå FNs bærekraftmål om likestilling innen 2030.

Koronasituasjonen har skapt mer fattigdom, og sammenhengen er klar mellom fattigdom og barneekteskap. Familiene får færre munner å mette ved å gifte bort døtrene.

Jentene blir frarøvet selvbestemmelsen over sitt eget liv, de får barn de selv ikke planlegger, med mindre de får tillatelse til å bruke prevensjonsmidler i ekteskapet. I Mali blir over halvparten av jentene gift før fylte 18 år og derav 17 prosent før fylte 15. Lovgivingen i Mali sier jenter kan gifte seg når de er 16. Og en 15-åring kan gifte seg med foreldrenes samtykke. 

– Vi jobber med å påvirke politikerne, men lovgivingen er slik. Gutter får derimot ikke gifte seg før de er 18. Så her ser vi hvordan jenter blir diskriminert. FN har også gjort forsøk på å påvirke for å endre loven slik at det skal bli 18 år for jenter også, sier Anne Marie Traoré.

Barnebruder drømmer om å bli lege

Det er også «barnebruder» blant tilhørerne. Assitan Niaré (18) er en av dem. Hun ble giftet bort som 16-åring, men har foreløpig ikke fått barn og går i 9. klasse. Med ektemannens tillatelse fikk hun starte på skolen igjen, etter at hun droppet ut av den da hun ble gift, noe som er vanlig. Mannen er over 30 år, men Assitan vet ikke den presise alderen hans.

– Jeg drømmer om å bli lege i landsbyen. Jeg har gode karakterer og elsker biologi. Jeg vil forsøke å følge denne drømmen, sier hun. 

Gifte Doubare Kané sier hun er veldig glad i å delta i disse møtene fordi kvinners rettigheter diskuteres og mener hun har lært mye. Hun har tre barn å ta ansvar for. Hun deler med oss at hun er litt trist, fordi hennes drøm også var å få utdanning, og hun drømte også om å bli lege. Mannen er godt over 30, men i likhet med 18-åringen Assitan, vet ikke Doubare nøyaktig hvor gammel mannen hennes er. Hun sier det er vanlig i landsbyer som dette, at man ikke vet sin eksakte alder. 

Mali langt bak likestillingen

Mali ligger i bunnsjiktet på en 139. plass blant 153 land i den globale rapporten som kartlegger ulikheter mellom kjønn. Den viser indikatorer som går på kvinners og jenters helse, selvbestemmelse og utdanning. De mest utsatte er jenter på landsbygda, der risikoen er mye større for at de må gifte seg tidlig. Jenter fra mer velstående familier i byene er ikke utsatt for tvang på samme måte, og sannsynligheten for at de får utdanning er større.

Mor står bak

Det er også vanlig at jenter gifter seg når de har fylt 18 år, og da er de ikke barn, teknisk sett. Sannheten er at mange av disse jentene heller ikke har gjort et fritt valg. Det er påfallende mange tvilende, nærmest oppgitte ansikter å se blant de unge brudene.

Familien finner gjerne en partner fra mors eller fars nære vennekrets. Slik blir det en union de kan stole på sosialt og finansielt. I Malis middelklasse er det gjerne mor som finner en høvelig partner.

Landet topper Redd Barnas liste over land som er ekstremt utsatt for at jenter dropper ut av skolen som følge av koronakrisen. Det gjør veien kortere til for tidlig ekteskap generelt. 

Barneekteskap som kjønnsbasert vold

Barneekteskap er en form for kjønnsrelatert vold og brudd på jenters rettigheter på flere områder i livet: Retten til å bestemme over egen kropp, hvor mange barn man vil ha, retten til utdanning og retten til egen inntekt og økonomisk uavhengighet.

Over 30 prosent opplever kjønnsbasert vold i ekteskapet på toppen av å miste andre grunnleggende rettigheter. Mannen er i en særposisjon fordi lovverket diskriminerer kvinner.

Malis lovverk er forsøkt endret, og et politisk rammeverk må på plass for å kriminalisere både kjønnslemlestelse og barneekteskap. Det har så langt blitt stanset av religiøse ledere, som har svært stor påvirkning.

Men Ecowas – et felleskap bestående av 16 land i det vestlige og sentrale Afrika og der Mali er medlem, jobber for å få en definitiv slutt på barneekteskap.