New Delhi/Kabul. Bildene er så vanlige at de er blitt klisjeer: Indere som henger ut av bussvinduer og sitter på taket av tog. Hundretusener av mennesker som samles for hinduistiske festivaler.

Det er mengder av mennesker overalt på subkontinentet, og da de foreløpige resultatene av Indias tiårige folketelling ble offentliggjort i slutten av mars, fikk verden vite akkurat hvor mange de teller.

Nettopp fordi befolkningen er så enorm, var folketellingen i seg selv en diger og langvarig oppgave. 2,5 millioner tjenestemenn brukte ett år på å telle innbyggerne i mer enn 7000 byer og 600 000 landsbyer.

Det er nå blitt klart at disse totalt er hjem for svimlende 1,21 milliarder mennesker. Dette er 181 millioner flere enn ved forrige folketelling i 2001, og tilsvarer hele 17,5 prosent av verdens befolkning.

7000 byer og 600 000 landsbyer er hjem for svimlende 1,21 milliarder mennesker.

Indias befolkning forventes nå å gå forbi befolkningen i Kina – som i dag er hjem for 1,35 milliarder mennesker – innen 2025, langt raskere enn tidligere prognoser.

Med en så enorm befolkning står imidlertid myndighetene i New Delhi overfor en rekke utfordringer som slett ikke er nye, men som blir stadig mer akutte.

Fattigdom. Mens den indiske økonomien vokser med 9 prosent i året og middelklassen – som teller rundt 300 millioner mennesker – stadig blir større, tyder mye på at forskjellene mellom fattige og rike forblir de samme.

«Mest bekymringsfullt [ …] er at det finnes klare tegn på økende forskjeller, med et relativt (og absolutt) forbruksgap mellom «rike» og «fattige» [siden 1991]», skrev Verdensbanken i en rapport nylig.

For mens India i dag har hele 56 dollarmilliardærer på magasinet Forbes liste, lever to tredjedeler av befolkningen fremdeles på under to amerikanske dollar om dagen.

Utdannelse og arbeid. Det blir sagt at Kina kan sysselsette massene i sine fabrikker, mens India kan sysselsette eliten i sine outsourcingssentre. Utsagnet er satt på spissen, men det peker på utfordringene New Delhi står overfor i sysselsettingen av horder av lavt utdannede mennesker.

70 prosent av befolkningen bor på landsbygda, der arbeidsledigheten er høy og behovet for jobber vil øke etter hvert som befolkningen vokser og jordbruket blir ytterligere mekanisert.

Resultatet av folketellingen peker imidlertid på en positiv utvikling hva angår utdannelsesnivået. Mens 65 prosent av befolkningen kunne lese og skrive ved forrige folketelling i 2001, er prosentandelen i dag på 74.

Kjønnsfordeling. Et av de mest urovekkende funnene i folketellingen, er den skjeve og forverrede kjønnsbalansen. Blant barn under seks år finnes det i dag 914 jenter mot 1000 gutter. Ved forrige folketelling i 2001 var antallet 927:1000.

De kalles Indias forsvunne døtre, og de er blitt abortert eller drept i et land som foretrekker sønner. Døtre fører til dyr medgift og, fordi de etter bryllupet blir del av sin ektemanns familie, en ensom og lite inntektsbringende pensjonstid for foreldrene.

Kvinnerettighetsaktivister advarer om at kjønnsubalansen kan gjøre Indias kvinner enda mer utsatt for menneskehandel, vold og misbruk. De kan eksempelvis i større grad komme til å bli hentet som bruder til områder langt unna sine egne familier og lokalsamfunn, og dermed bli enda mer sårbare for rettighetskrenkelser.

Infrastruktur og ressurser. Alle som har beveget seg litt utenfor de rene, velpleide parkene og avenyene i New Delhi, legger merke til det: hullene i veien, strømbruddene, de knirkende offentlige bygningene.

Indias infrastrukturproblemer vises dessuten i det som ikke ses: de manglende offentlige helsesentrene og skolene i mange områder på landsbygda.

Den asiatiske utviklingsbanken (ADB) har lenge advart om at Indias økonomiske vekst kan bli truet dersom landets infrastrukturproblemer ikke tas på alvor. Med en økende befolkning blir ikke problemene mindre akutte.

Det samme blir kampen om ressursene i et land der landområder og spesielt vann allerede er mangelvarer. I dag er det ikke uvanlig at det bryter ut slåsskamper og krangler over vann i Indias mange slummer, der tilgangen til rent vann – eller vann overhodet – er knapp.

Fremtiden. Pessimistene tror at Indias utviklingsutfordringer kan få alvorlige konsekvenser når befolkningen blir større. Noen analytikere frykter økt sosial uro. Et væpnet maoistopprør – som spiller på følelser av undertrykkelse og fattigdom – blir eksempelvis stadig sterkere i sentrale deler av landet.

Det kan også få konsekvenser for det livlige, men dog ofte så korrupsjonsrammede demokratiet.

«Jeg frykter at vi kan få et demokrati av lav kvalitet, der vanlige folk og deres bekymringer vil bli skjøvet til side», sier den anerkjente professoren Yogendra Yadav ved Centre for the Study of Developing Societies i New Delhi.

Ung befolkning. Optimistene påpeker imidlertid at Indias unge, energiske og driftige befolkning vil lede landet gjennom de fleste problemer.

I en rapport fra konsulentfirmaet PricewaterhouseCoopers nylig, heter det at Indias unge befolkning snart vil føre til at landets økonomiske vekst overgår Kinas, der befolkningen er aldrende.

Indias statsminister Manmohan Singh har lenge sagt at økonomisk vekst er det beste middelet mot fattigdom.

For Indias del er det bare å håpe at han har rett, men økonomisk vekst alene er lite trolig løsningen. Myndighetene er nødt til å ta landets utviklingsproblemer på alvor.

Publisert første gang i Aftenposten 26. april 2011.