Byttelån. «Jeg tror mennesker har noe godt i seg», sier gründer Morten Isachsen. Han forsøker å forklare motivasjonen bak kollaborativt konsum, eller sagt mer hverdagslig: Samarbeidsforbruk. Isachsen har utviklet byttemarked-appen Fribi; et alternativ til Finn.no der ingenting koster penger og alt gis villig vekk.

«Man blir glad av å være gavmild og av møtet der man gir bort en kjole eller låner bort sofaen sin til noen som trenger det», fortsetter han.

Time Magazine skriver om forskere som har funnet ut at vi ved å være sjenerøse utløser kjærlighetshormonet oksytocin. Da finnes det vel ingen grunn til ikke å dele mye mer? Kollaborativt konsum er blitt kåret av Time til én av ti ideer som vil forandre verden, og handler om et helt nytt marked, tuftet på en alternativ økonomisk forståelse. Eierskap erstattes av generøs og uselvisk deling med folk du ikke nødvendigvis kjenner.

The New York Times-journalisten Mark Levine sa det slik: «Deling kan sammenlignes med eierskap på samme måte som et solcellepanel kan sammenlignes med en kullgruve. Deling er rent, friskt, urbant og postmoderne; eierskap er traust, egoistisk, feigt og bakstreversk.»

Enten du disponerer bil via Bilkollektivet, leier bysykkel, deler kunnskap på Wikipedia eller er medlem av lokale byttefora på Facebook: Å få tilgang til ting handler ikke nødvendigvis om eierskap, men om delingsvilje.

Nye verdier. «Kollaborativt konsum er på mange måter gjenoppfinnelsen av det gode, gamle markedet: Man selger, bytter, gir bort eller låner ting av hverandre. Eller går sammen med andre om å kjøpe eller leie. Verden står overfor økonomiske og miljømessige utfordringer som tvinger oss til å revurdere verdiene våre og måten vi konsumerer på, og denne forbruksformen er både sosial og miljøvennlig», forklarer utvik-lingsdirektør Lauren Anderson hos konsulentfirmaet Collaborative Lab, som gir råd til entreprenører over hele verden om hvordan de kan tilpasse seg fremtidens forbrukere.

Direkte mellom mennesker. I boken «What's mine is yours: The Rise of Collaborative Consumption» beskriver Collaborative Labs grunnlegger Rachel Botsman hvorfor kollaborativt konsum vil øke i fremtiden. Noen av årsakene er nye kjøpevaner (det meste handles hjemmefra med et tastetrykk), samt at sosiale medier og ny teknologi gjør at vi kan forholde oss direkte til hverandre i stedet for til store leverandører av varer og tjenester. Dersom fenomenet blir så stort som Collaborative Lab tror, vil kollaborativt konsum vokse til en alternativ økonomisk modell som vil føre til en ny «industriell revolusjon». Mens statslederne forsøker å finne en måte å bringe verden inn i økonomisk balanse på, tror Collaborative Lab at en stabil verdensøkonomi vil komme på initiativ fra konsumentene selv.

Lauren Anderson deler kollaborativt konsum inn i tre hovedkategorier:

• Deling på større ting man ikke bruker i det daglige. Via betaling kan vi få tilgang til noe uten å eie det, som bil, sykkel eller en hageflekk.
• Bruktmarkeder på nett, hvor vi selger, bytter eller gir bort ting vi ikke lenger har bruk for til noen som trenger det. Her finner vi større aktører som eBay eller finn.no og et stort antall mindre nisjenettsteder.
• Samarbeidende livsstil, som er en utvekslingsarena for mindre håndgripelige ting som tjenester, kunnskap, reiser og eiendom.

Norsk gi bort-applikasjon. I Norge er det foreløpig få tjenester som baserer seg på forbrukssamarbeid. Men det rører på seg. Etter flere år i reklamebransjen og som sjef for eget kommunikasjonsbyrå sa Morten Isachsen i høst opp jobben for å satse alt på at folk skal gi bort ting. Mobilapplikasjonen Fribi er utviklet som et delingsbasert og pengefritt alternativ til rubrikkmarkeder som finn.no, og siden appen ble lansert for tre måneder siden, er den blitt lastet ned av over 20 000 brukere over hele Europa. Nylig ble den kåret til iPhone App of the Week i iTunes Store. Nå skal Fribi lanseres i USA og Canada.

«Det er helt åpenbart at når så mange har smarttelefon, vil man komme opp med klokere løsninger for hvordan man kan leve livet sitt. Slik bytting løser faktiske problemer for folk, og gjør at de både kan skape seg et litt grønnere liv og samtidig spare penger», sier Isachsen.

I høst skjøt Fribi – som satser på å vokse kun gjennom jungeltelegrafen og fornøyde brukere – plutselig opp på førsteplass over nedlastinger i Italia.

«Folk ville plutselig gi bort datamaskiner og en superkul Vespa-scooter fra 1960-tallet! Det er mulig det er tilfeldig, men vi tror folk er i ferd med å bli mer bevisste i den nye økonomiske situasjonen», sier Morten Isachsen.

Overskridende. Da Bjarte Breiteig og Tonje Tornes fikk sitt første barn, fikk de høre av venner at de måtte sette av minst 30 000 kroner til babyutstyr. «Men for et par tusen fikk vi alt vi trengte. Vi skaffet oss nesten alt brukt», forteller paret.

Eldstesønnen Askil er nå blitt tre år og fikk nettopp flere poser med «nye» klær fra en dame Tonje kom i kontakt med på nettsamfunnet Underskog.

«Det fine med å kjøpe eller få noe brukt er at tingene får en fortelling. Klær eller møbler som har en historie, lever videre hos oss. Men det handler også om å protestere mot måten mange varer produseres på. Ting lages med billig arbeidskraft for å se fine ut i butikken, men går i stykker før du får dem hjem. Når du får noe brukt, vet du at det er en ting som varer. Vi liker også å gi ting videre til andre. I vårt samfunn, der alle skal tjene penger på alt, føles det nesten overskridende å gi noe bort gratis, mener paret og understreker at drivkraften er like mye egennytte som idealisme.»

Bruktbilen de inntil nylig hadde, delte de med et vennepar. Skrivestuen i Østerdalen deles med en forfatterkollega av Bjarte.

Ikke nytt. At kollaborativt konsum vil få like stor betydning som den industrielle revolusjon, slik enkelte hevder, er å overdrive, mener innovasjonsforsker og førsteamanuensis Peder Inge Furseth ved Handelshøyskolen BI.

«Kollaborativt konsum dreier seg primært om å dele på gjenstander som allerede er der, mens den industrielle revolusjonen laget en rekke nye produkter», minner han om. Han sier at fenomenet heller ikke er noe nytt, men at det har fått en stor vekst med Internett.

«Vi har jo hatt endel eksempler på samarbeidsforbruk lenge, som f.eks. time-share av hytter og leiligheter. Vi har også hatt Bilkollektivet i Oslo siden 1995. Det som er interessant, er at kollaborativt konsum ikke bare dreier seg om små, rimelige ting, men også om eiendeler som ofte er store investeringer for enkeltpersoner.»

Furseth ser kollaborativt konsum som en del av den store forandringen den vestlige økonomien er midt oppi, der man går fra fokus på produkter til tjenester.

«Vi ser tendenser til denne forandringen også i andre verdensdeler, spesielt i land som India og Kina. Gjennom teknologi får vi større valgmuligheter, mer informasjon og raskere tilgang til det vi vil ha.»

Tillit. Så da er vel alt bra? En ny, verdensomspennende, grønn økonomi som alle blir gladere av! Den største utfordringen for samarbeidende forbruk er vi selv – at brukerne må kunne stole på hverandre. Å kunne rangere og kommentere hverandre for å unngå useriøse brukere er ikke alltid tilstrekkelig. Mange mente de glade idealistene fikk som ventet da en kvinne som i sommer lånte ut leiligheten sin via Airbnb.com, et nettsted som formidler utleie av privat bolig, fikk hjemmet sitt totalvandalisert og identiteten sin stjålet.

«Det jobbes på mange fronter med å utvikle verktøy som skal gjøre samarbeidende forbruk så trygt som mulig», sier Lauren Anderson i Collaborative Lab, som mener vi bare har sett begynnelsen av hva som er mulig.

«Vi er i ferd med å fornye de store sektorer som transport og turisme, og så lenge flere og flere innser hvor lett og morsomt det er å handle og bytte varer med venner og naboer heller enn å eie masse ting alene, vil dette bare bli større og større.»

«Og det som gjør det ekstra meningsfylt og morsomt, er at man bygger relasjoner til mennesker underveis.»

Publisert første gang i Aftenposten 28. januar 2012.