Proteinkilde for milliarder. I vår kultur oppfatter vi stort sett insekter som ekle og uspiselige kryp. Bare tanken på å spise dem, fremkaller vemmelse og avsky. Vi ser for oss kakerlakker som myldrer frem fra åpne kloakker, søppeldynger eller tvilsomme kjøkkenmiljøer. Eller fluelarver som myldrer i råtnende kjøtt og fisk.  Sterke sinnbilder på dårlig hygiene, kloakk, søppel, forråtnelse, lidelse og død.

Vår sterke aversjon mot insekter er kulturelt betinget – det dreier seg først og fremst om følelser. Underlig nok, for det er ikke stor forskjell på et insekt og en reke. Krepsdyr er rikt representert i havet og betegnende nok kalt for «havets insekter». De er også leddyr, med et hardt ytre panser, og mange av dem er delikatesser.

En helt annen tilnærming til temaet insekter som mat, er å ta utgangspunkt i ernæringsmessige kvaliteter. I mange kulturer gir insekter et verdifullt tilskudd av proteiner i kostholdet. Spesielt verdifullt er dette i kulturer med overveiende vegetarisk kosthold, slik situasjonen er i store deler av verden. Når verdens befolkning øker, til anslagsvis 8–9 milliarder frem mot midten av dette århundret, blir en bedre utnyttelse av matressurser enda viktigere. I et fremtidsperspektiv er insekter et mulig alternativ til tradisjonelle proteinkilder – det kan gi proteinrik mat for milliarder.

Insektenes planet. Insektene er den langt største dyregruppen på planeten, med omkring én million kjente arter. Det er mer enn alle andre kjente livsformer til sammen – fra mikroorganismer til mennesker. Fortsatt er millioner av arter uoppdaget og ubeskrevet av vitenskapen. Målt i antall arter og individer lever vi på insektenes planet. De er en supermakt, som kan bringe med seg noen av de verste sykdomssvøper. Men de positive virkningene er langt større. Insekter sørger for livskraftige planter og gode avlinger gjennom pollinering, og de sørger for nedbrytning av dødt organisk materiale. Uten insektene stopper livet på planeten slik vi kjenner det.

Insektene har en eventyrlig evne til å overleve. De har overlevd mange livskriser på planeten gjennom mer enn 400 millioner år, også den som utryddet dinosaurene. Vi kan regne med at insektene vil være der så lenge menneskeheten eksisterer. Det er gode grunner til å vurdere seriøst hvordan denne ressursen kan utnyttes, som mat både for mennesker og husdyr. De utgjør en enorm biomasse, som vi kan høste av.

Gresshopper og maur. Naturlig nok er det insekter som er forholdsvis store og lette å samle i større mengder som er mest brukt i kostholdet. Blant disse er gresshopper, maur, termitter og store larver av forskjellig slag.

På markeder i Asia er det vanlig med egne områder hvor insekter selges i mange varianter – sprell levende, som friske råvarer, eller tilberedt på ulike måter. Nystekte gresshopper er populært, det samme er maurpupper pakket i blader. Maurpupper brukes i mange forskjellige retter – omeletter, gryteretter og supper.

Blant høyt verdsatte matvarer er også larver og puppestadier av biller og sommerfugler, samt store larver av neshornbiller og trebukker.  I Nord-Thailand og i Yunnan-provinsen i Kina er bambusmark en vanlig og ettertraktet vare på insektmarkedet. Dette er larvene til en sommerfugl (Omphisa fuscidentalis).

Pansrede delikatesser. I kar med vann svømmer og kravler store biller og vannskorpioner. De største billene i familien vannkjærer er mer enn 3 cm lange, skinnende svarte, med et hardt panser som synes nypolert. I Kina kalles de «dragelus» og er snadder i suppa.

I Asia utnyttes en kjempe av en vannskorpion (Lethocerus indicus) som en utsøkt delikatesse, og hannen er dyrest. Den har et duft-organ, som setter en spesiell smak på retten. I det nordøstlige Thailand brukes den blant annet til en spesiell saus – Nam prik num maeng daa. Det er bare å kvittere med «nam-nam», for dette er høyt verdsatt snadder.

På et marked i Kina møtte jeg en ung mann som holdt frem levende skorpioner med bare hender.

Skorpioner brukes både i tradisjonell medisin og matretter. I kinesisk forebyggende medisin er det to sider av samme sak – veien til god helse.

Kjøttproduksjon og miljøproblemer. FNs organisasjon for er-næring og landbruk (FAO) har fastslått at tradisjonelt husdyrhold i stor grad bidrar til klimaendring, luftforurensning, ødeleggelse av natur og reduksjon av bio-logisk mangfold. Sterk vekst og intensive driftsformer har betydelige økologiske skade-virkninger. Det er anslått at kjøttproduksjonen vil dobles frem mot midten av dette århundret, og husdyrholdet fremstår ifølge FAO som en av de alvorligste miljøtruslene. Utslipp av metangass fra store, drøvtyggende husdyr utgjør en betydelig del av klimagassutslippene.

Når vi spiser biff, er det bare en liten del av oksens matinntak som utnyttes. Storfe må spise 100 kg planteføde for å produsere 10 kg kjøtt. Generelt vil store, varmblodige dyr kreve et høyt inntak av mat for å bygge opp sin egen kropp. En betydelig del av energien går med til å opprettholde kroppsvarmen.

Bærekraftige insektfarmer. Insekter er vekselvarme dyr. Det innebærer at de vokser og utvikler seg med et langt lavere inntak av planteføde. Ofte er også planteføden de utnytter lite verdt som ressurs for oss. Dessuten vokser de svært raskt, forbruker svært lite vann og trenger liten plass.

Dersom en andel av kjøttproduksjonen i landbruket ble erstattet av insektfarmer, kunne man produsere store mengder proteinrik mat uten store miljøødeleggelser. Kanskje kan restauranter gå foran og skape nye, eksotiske smaksopplevelser? Med et slikt utgangspunkt kan det oppstå nye trender, nye holdninger og muligheter.

Det dreier seg om fornuftig ressursutnyttelse, et globalt kosthold for overlevelse!