Madrid. Livet smilte til José Maria Ruiz (38). Bygningsfirmaet som han eide, hadde vokst til 50 ansatte. Han bodde i en fasjonabel villa i utkanten av Madrid sammen med kona og datteren. Pengene rant inn. I likhet med den spanske økonomien pekte alle piler oppover.

Da finanskrisen skyllet inn over Spania, var det bråstopp. Boligmarkedet stupte. Bankene stoppet kassakreditten. Firmaet ble slått konkurs. Han klarte ikke betale avdragene på boliglånet. I oktober måtte familien flytte ut. Huset ble solgt på tvangsauksjon.

«Vi har mistet alt: huset, bilen og alle pengene. Vi har ingen ting igjen.»

38-åringen er langt fra alene. De siste fire årene er 350 000 familier blitt kastet ut fra hjemmet sitt fordi de ikke klarte å betjene boliglånet. Spania opplever den verste økonomiske krisen siden annen verdenskrig.

Før finanskrisen som etter hvert utviklet seg til en eurokrise,
var Spania én av de store, økonomiske stjernene i Europa. Etter en blodig borgerkrig og flere tiår med diktatur ble landet demokratisk. I løpet av få år gikk Spania fra å være Europas fattige fetter til å bli et rikt land. Men spanjolene var dopet på en byggeboom. Alle skulle ha nye villaer, leiligheter og feriehus. Hele landet så ut som en byggeplass. Så sprakk boligboblen. Korthuset veltet.

«Se vende» – til salgs – står det på skilt overalt i Madrid. Prisene stuper. Antall splitter nye og usolgte boliger er kommet opp i halv-annen million.

«Bygningsbransjen var som et høyhastighetstog som dro med seg alt da det kræsjet», forteller økonomiprofessor Sandalio Gomez.

15M-bevegelsen. På fortauet utenfor hovedkontoret til sparebanken Bankia som tidligere het Caja Madrid, aksjonerer den såkalte 15M-bevegelsen mot alle utkastelsene. Digre bannere 

med slagord er hengt opp. I stabler ligger ulltepper som folk har donert. De skal deles ut til folk som er blitt uteliggere på grunn av boligkrisen.

«Situasjonen er desperat. Familier med små barn settes på gaten. Samtidig er landet fullt av tomme boliger», sukker Nacho Martin som er talsmann for protestbevegelsen 15M. Bevegelsen fikk navnet sitt etter at titusenvis av såkalte Indignados begynte
å demonstrere på Puerto del Sol i Madrid 15. mai i fjor.

I midten av november tok en 53 år gammel kvinne livet av seg da politiet kom for å kaste henne ut. Det førte til store demonstrasjoner rundt i Spania.

Regjeringen har lansert tiltak for å hjelpe de aller mest sårbare. I første omgang ble det presentert som om utkastelsene skulle stoppe opp, men i realiteten ble tiltakene langt mindre omfattende. Familier som har svært liten inntekt og har minst tre barn, hvorav ett er under tre år, vil få utsatt utkastelsen i to år. Regjeringen jobber også for å opprette flere sosialboliger.

«Ekstremt få kommer inn under den nye ordningen. Folk blir kastet på dør i samme tempo som tidligere», fremholder Christina Escribano fra organisasjonen Stopp utkastelsene. Hun får støtte fra professor i statsvitenskap, Fernando Vallespin.

«Den nye loven vil hjelpe svært få, men dette er bare de første skrittene vi ser i denne saken. 15M-bevegelsen har klart å sette dette på dagsordenen, og det er høy offentlig bevissthet om denne saken. Regjeringen vil bli tvunget til å komme med bredere tiltak etter hvert.»

«Levde på en løgn.» José Maria Ruiz er arbeidsledig, men han synes han er heldig sammenlignet med mange andre som er rammet av boligkrisen. Familien får bo hos søsteren hans. Han savner ikke byggefirmaet sitt. Tidligere jobbet han døgnet rundt. Nå har han fått masse tid til datteren Luisa på seks år.

«Vi levde på en løgn. Alle trodde at de skulle bli rike, men man kan ikke låne seg til rikdom. Det måtte gå galt.»

Publisert første gang i Aftenposten 28. november 2012.

Forlater et land i krise.

Masseutvandring og lave fødselstall gjør at Spanias befolkningstall stuper.

Emigrasjon. På grunn av krisen forlater spanjolene hjemlandet i stadig striere strømmer. I første halvår i 2011 emigrerte 40 625 personer, en økning på 44,2 prosent i forhold til samme periode året før, ifølge det nasjonale statistikkbyrået INE. Samtidig forlot 228 890 utlendinger Spania.

Befolkningsnedgang. «Spania har ikke sett så stor utvandring siden 1950-tallet. Den gangen var det de fattige og lavt utdannede som reiste for å tjene penger. Nå er det de høyt utdannede og dyktigste som forsvinner», fremholder sosiologiprofessor Antonio Izquierdo.

Hvis denne utviklingen fortsetter, har INE beregnet at 5,2 millioner mennesker vil forlate Spania de neste ti årene.

Utvandringen er én årsak til at Spania vil miste mer enn en tiendedel av befolkningen de neste fire tiårene, ifølge en ny befolkningsfremskrivning som statistikkbyrået har laget. En annen årsak er lave fødselstall. Tilsammen gjør det at Spanias befolkning vil synke fra dagens 46 millioner til drøyt 41 millioner i 2052. Utviklingen er overraskende fordi folketallet i Spania har økt kraftig de siste årene. Så sent som i fjor var prognosen at Spania ville oppleve en betydelig vekst i tiårene fremover.

Demografisk bombe. «Utvandringen vil ha svært negativ effekt på lengre sikt. Etter to tiår med synkende fødselsrate har vi altfor få unge folk, men flere og flere unge emigrerer. Hvem skal få de barna som landet trenger? Dette er en demografisk bombe, som vil få store sosiale og økonomiske konsekvenser», mener forskeren Almudena Moreno.

2012 blir det første året siden 1971 at Spania opplever befolkningsnedgang. De siste to tiårene har situasjonen vært motsatt. Stor innvandring gjorde at Spania hadde den tredje raskeste befolkningsveksten i Europa. Fra 1990 til i år økte befolkningen med en femtedel til 46 millioner innbyggere.

Fra 2000 skjøt innvandringen fart. På et tiår ble antall innvandrere seksdoblet. Ved utgangen av 2009 var det 5,6 millioner innvandrere i Spania, og de utgjorde 12 prosent av befolkningen.

Men nå gjør skyhøy arbeidsledighet at INE regner med at 560 000 innvandrere har reist eller vil reise hjem, bare i år.

Færre europeere. Norge er ett av landene i Europa som vil ha den raskest voksende befolkningen fremover.

Sterk innvandring gjør at EU nå kan skryte av en befolkning på over en halv milliard, men om noen tiår vil antall europeere synke kraftig. Årsaken er lavere fødselstall og høyere dødsrate på grunn av en aldrende befolkning.

Antall innbyggere i de 27 EU-landene vil øke fra 501 millioner i 2010 til 526 millioner i 2040, men vil så synke til 517 millioner i 2060, ifølge en befolkningsfremskrivning fra EUs statistikkbyrå Eurostat.

Den høyeste veksten vil komme i Irland, Luxembourg, Kypros og Storbritannia. Ifølge Eurostat vil Norge i samme periode ha en vekst i folketallet på 36 prosent, noe som gjør at Norge har den fjerde raskest voksende befolkningen i Europa. Hvis denne prognosen slår til vil Norge ha 6,6 millioner innbyggere i 2060.

I motsatt ende av skalaen er østeuropeiske land som Bulgaria, Latvia, Litauen og Romania. Også Tyskland vil oppleve en reduksjon i antall innbyggere på en femtedel. Den viktigste årsaken er svært lave fødselstall.

I 2060 vil de største EU-landene være Storbritannia (79 millioner), Frankrike (74 millioner), Tyskland (66 millioner) og Italia (65 millioner).

Ifølge Wiens institutt for demografi er det i dag litt over 800 millioner europeere, mens det vil synke til 700 millioner innen 2050. Deretter vil nedgangen akselerere. Ved århundreskiftet vil det bare være en halv milliard europeere.

Europas andel av verdens befolkning vil synke fra rundt 12 prosent i dag til 8 prosent i 2050.

Publisert første gang i Aftenposten 3. desember 2012.