Fremdeles interessant. «Det er ingen grunn til å tenke at livet ditt ender når du blir 65 eller 70 år. Livet er fremdeles veldig interessant som 95-åring», sier en eldre mann med et smil i videoen «The Blessings of Aging» produsert av tidsskriftet The New Yorker. Her snakker beboerne på et seniorsenter om hva de opplever som fordeler ved å bli eldre, og hva de gjør for å holde seg unge til sinns. 

Gammel og vis? De eldre nevner selv at de opplever å bli klokere, å ha færre hemninger og å bry seg mindre om hva andre mener etter hvert som de blir eldre, og flere av disse tingene kan nå bekreftes av forskningen på feltet.Dr. Mark E. Agronin er en av USAs ledende geriatriske psykiatere, og i et foredrag på Brigham Young University i 2017 påpeker han blant annet at mental motstandskraft øker når vi blir eldre, og at eldre mennesker derfor gjerne håndterer kriser og vanskelige situasjoner bedre enn yngre mennesker. Ifølge Agronin kommer dette av den visdommen og kreativiteten som utvikles i aldrende hjerner.

En eldre hjerne er mindre i fysisk størrelse, og en 80 år gammel hjerne vil for eksempel ikke kunne prosessere like raskt som en 30 år gammel hjerne. Imidlertid har eldre hjerner fordelen av det Agronin kaller kognitiv reserve: den akkumulerte kunnskapen og erfaringen som vi bygger opp over et livsløp og som fortsetter å øke ved aldring, altså en slags visdom.

Akkumulert livserfaring. Begrepet visdom kan defineres på mange måter. Per Erik Solem, forsker ved velferdsforskningsinstituttet NOVA, har drevet med aldersforskning siden 1970-tallet, og han mener at vi har mulighet til å utvikle visdom som resultat av lang livserfaring.

– Du kan si at erfaring er en forutsetning for visdom, men det er likevel ikke sånn at enhver eldre person er vis. Visdom krever også at man forholder seg til sine erfaringer, er til stede i erfaringene, lærer av dem, og at man har varierte erfaringer, sier Solem.

Agronin definerer visdom nettopp som en akkumulering av livserfaring over tid, men også evnen til å reflektere over, og lære av, erfaringen sin.

I tillegg påpeker Solem at visdom ikke bare omfatter kognitive evner og kunnskap, men egenskaper som mellommenneskelig forståelse, innsikt, tålmodighet og toleranse, og disse egenskapene mener han kan styrkes med alderen.

Lang erfaring med samspill, samarbeid og konflikt kan også gi eldre en verdifull ekspertise i arbeidslivet. Solem skriver i en NOVA-rapport fra 2007 at i komplekse situasjoner som beslutninger om investeringer, akseptering av tilbud, ansettelser eller lignende, kan eldre ledere i mange tilfeller ta raskere beslutninger enn yngre ledere fordi de tjener på å kunne bruke erfaringsbasert intuisjon og ekspertise, mens de yngre i større grad må veie for og imot og gå systematisk gjennom alle argumenter.

Tilbake til kreativitet. Og så var det dette med kommunikasjon mellom høyre og venstre hjernehalvdel. Agronin forteller at vi tar i bruk større deler av hjernen med økende alder, at sammenhenger og kommunikasjon mellom høyre og venstre hjernehalvdel økes, noe som blant annet kan påvirke kreativitet og problemløsning. Per Erik Solem kaller det hverdagskreativitet.

– Eldre fungerer sånn at de har lettere for å avspore og har mindre hemninger. De er ikke så opptatt av hva folk synes om det de sier. I tillegg har de større kunnskapsbakgrunn å spille på, og alt dette gjør at de har større muligheter til å få kreative tanker, sier Solem.

Han forteller at det også er sånn at hvis en eldre person skal løse et kognitivt problem, så har han eller hun tilgang til å bruke andre deler av hjernen hvis de ikke finner svaret med en gang. De kan rett og slett svitsje over på den andre hjernehalvdelen.

– Eldre kan gjøre dette i større grad enn yngre mennesker. På den ene siden er altså hjernen lettere å avspore når man blir eldre, det kan bli vanskeligere å holde fokus, å konsentrere seg om detaljer og være veldig nøye, men det kan også gi muligheten for at man er mer åpen, at man har tilgang til flere ulike tanker og perspektiver, og at man ikke er så hemmet i det man tenker, påpeker Solem.

– Man snakker gjerne om tap som tjener vekst, for eksempel når de cellene som tar imot ny informasjon ikke fungerer så godt, gjør at man får tilgang på dypere lag av hjernen. Det at du får mindre evne til å se og behandle detaljer når du blir eldre, gjør også at du får mer oversikt og lettere ser sammenhenger. Det meste har to sider, sier Solem. 

Blir vi lykkeligere? Professor Laura Carstensen ved Stanford Center on Longevity er en av dem som går i bresjen for å se vår aldrende befolkning i den vestlige verden som en stor ressurs. I boken «The Upside of Aging» skriver hun at å identifisere og omfavne de positive egenskapene ved aldring kan gi store fordeler både for dem det gjelder og for samfunnet for øvrig.

Noe av det Carstensen har oppdaget i sine studier, er at mange får større emosjonell stabilitet og en mer positiv livsholdning med økende alder. Men hvorfor?

Det viser seg at eldre i større grad legger vekt på, og husker, det positive fremfor det negative, noe Carstensen har døpt til «positivitetseffekten». Carstensen og hennes kolleger har gjennomført studier hvor de har vist en serie bilder til mennesker i ulike aldre, både positivt og negativt ladede bilder, og mer nøytrale. I etterkant har de undersøkt hva personene husker, og eldre har altså en sterkere tendens til å ta med seg det som skapte positive følelser hos dem.

Carstensens forskning viser også at stress, sinne og bekymringer ser ut til å bli mindre med økende alder. Agronin peker her til en større undersøkelse av personer fra 18 til 85 år hvor man fant at stressnivået gikk i en nedadgående kurve fra 22 års alder. Også når man målte velvære, fant man at de eldste personene i undersøkelsen kom best ut. Ifølge Carstensen handler ikke dette bare om positivitetseffekten, men også om aksept og perspektiv.

Nærmere døden. – Det å anerkjenne at vi ikke skal leve evig, endrer livsperspektivet vårt på positive måter, sier Carstensen i sin TED Talk «Older people are happier». Ifølge Carstensen gjør anerkjennelsen av livets forgjengelighet at vi ser våre prioriteringer tydeligere. Vi bryr oss mindre om trivielle ting og nyter livet i større grad, og dette kan komme eldre mennesker til gode.

– Når fremtidsperspektivet skrumper inn, blir tiden viktigere, og da kan man ikke kaste den bort på alle mulige negative detaljer, sier Per Erik Solem. Han påpeker likevel at dette ikke er noe vi ser bare hos eldre, og heller ikke hos alle eldre, men at det altså kan være en tendens i situasjoner hvor vi har et kortere perspektiv eller frem mot store omveltninger i livet.

– Det er snakk om en forandring i oppfattelsen av hva som er viktig. Når man får et kortere fremtidsperspektiv, så blir for eksempel sosiale relasjoner viktigere enn materielle verdier, noe vi ser at gjør seg gjeldende for mange når de blir eldre, sier Solem.

Empati. Ifølge Carstensen gjør et slikt fremtidsperspektiv også at mange eldre har mindre tålmodighet med urettferdighet og er motiverte til å bidra i løsningen av de store samfunnsspørsmålene. Agronin påpeker at evnen til empati ser ut til å øke med økende alder, og at eldre i større grad søker å gjøre handlinger som ikke bare er fordelaktige for dem selv, men for større grupper og samfunnet som helhet.

– Det er helt ubevisst for de fleste, men man tenker på ting som «Hva kommer etter meg?» «Hva slags spor har jeg satt?» «Har jeg bidratt til at verden er blitt et bedre sted?» Som eldre ser vi en mening ut over oss selv, sier Solem. Et eksempel er Besteforeldrenes klimaaksjon.

Slett ikke verst. Det er klart at alderdom ikke bare er solskinn. Det vet vi mye om allerede. Beboerne på seniorsenteret forteller om utfordringer med å gå, utfordringer med synet og med flere andre ting, men likevel opplever flere av dem altså alderdommen som en velsignelse. Er de lykkeligere? Oppsummeringen lyder i alle fall slik:

– Noen tror at livet tar slutt når du blir gammel, men de aner ikke hva de snakker om. Det er ikke så verst. Det er ikke så verst i det hele tatt.

Kilder: The New Yorker videos; «The blessings of aging», Dr. Mark E. Agronins foredrag på Brigham Young Universitys konferanse i gerontologi 2017, Laura Carstensen TEDxWomen 2011; «Older people are happier», Laura Carstensen; «Our Aging Population – It May Just Save Us All», i boken «The Upside of Aging» av Paul H. Irving, Per Erik Solems NOVA Rapport nr. 16 i 2007; «Seniorer i arbeidslivet. Kunnskap om aldring og arbeid».