Det skyldes sykehusenes avanserte diagnostiske apparater, særlig MR-maskinene, som lager bilder av kroppsvev og indre organer. Magnetene i disse maskinene må holdes kjølige, en oppgave heliumet passer perfekt til.
Flytende helium som kjøles ned mot det absolutte nullpunktet, får nemlig noen unike og særs nyttige egenskaper. Gassen blir superfluid. Det betyr at den flyter uten friksjon, og om den settes i bevegelse, vil den forbli i bevegelse.
| Fakta |
Noen av heliumets bruksområder:> Temperaturregulering i MR-maskiner, forsknings- og satellittinstrumenter, samt driften av CERNS partikkelakselerator. > I produksjon av halvledere (databrikker) og elbilbatterier. > Regulering av trykket i drivstofftankene på romraketter og rensing av rakettmotorene. > Sveising. > Luftfartsapplikasjoner. > Inngår i gassblandingen som blåser opp kollisjonsputer. > Oksygenregulering i pusteapparater til dyphavsdykkere. > Festballonger, værballonger og luftskip.
|
Den avkjølte substansen kommer dessuten til i alle tenkelige kriker og kroker, siden den er ekstremt lett og ikke reagerer på andre stoffer. Derfor er den så nyttig i høyteknologisk sammenheng (se liste over heliumets bruksområder).
Begrenset ressurs
Den dårlige nyheten er at verden har opplevd flere leveransesvikter siden 2006. Siste store heliumkrise var i 2022. Produsentene sliter med å møte etterspørselen, som noen analyt-ikere mener vil doble seg innen 2035. De forventer at gassens geopolitiske betydning bare vil vokse i årene som kommer, og da skjerpes konkurransen om å skaffe seg til-gang på den. Pr. i dag står USA for omtrent 46 prosent av den globale heliumforsyningen, etterfulgt av Qatar (38 prosent) og deretter Algerie (5 prosent), melder BBC.
«Det finnes bare to kilder til helium: kjernefusjonsreaksjonene inne i stjerner, inkludert solen vår, og den langsomme nedbrytningen av radioaktive elementer i jordskorpen. Siden vi ikke kan produsere kunstig helium med dagens teknologi, betyr det at gassen i hovedsak er en begrenset ressurs. Dagens prosedyre er å utvinne helium sammen med naturgass, noe som skjer ved å bore dype brønner i bakken. Bare en håndfull selskaper i verden gjør dette», opplyser BBC.
Løsninger?
Den gode nyheten er at de største heliumslukerne, MR-maskinene, snart kan bli mindre tørste. Mens dagens apparater trenger nesten 2000 liter for å fungere, skal noen av de nye modellene kunne klare seg med bare 1 liter. Det vil dempe forsyningspresset radikalt.
Dessverre er ikke de nye maskinene like gode. Skanningene blir mindre detaljerte. De er dessuten mye dyrere enn de gamle apparatene. Og uansett vil det ta mange år å bytte ut de drøyt 35 000 MR-maskinene som er i sving i dag.
Kanskje vi i stedet bør sette vår lit til forskerne ved Mississippi State University, som jobber med å utvikle en metode som fanger fordunstet helium slik at det kan gjenbrukes? Lederen for universitetets NMR-spektroskopi-laboratorium, Nicholas Fitzkee, lyder iallfall optimistisk:
«Det vil bli mulig for oss å gjenvinne omtrent 90 prosent av heliumet vi kjøper hvert år», sier han til BBC.