Mrs. Jones. Penger og prakt, krone og trone kan i landflyktighet gi håp om ny status og handlefrihet. I august 1940 hadde kronprinsesse Märtha alt dette da hun og barna, prinsessene Ragnhild og Astrid og den tre år gamle arveprinsen, Harald, entret det amerikanske skipet «American Legion» etter invitasjon fra president Franklin D. Roosevelt.

Da de satte kurs mot Amerika fra havnebyen Petsamo helt nord i Finland, i dag Petsjenga i Russland, inneholdt passasjerlisten nesten 900 navn. Märtha var registrert som Mrs. Jones med et følge på ti innlosjert i kapteinens lugar.

Arvesmykker. Lik alle andre flyktninger, bar også den norske kronprinsessen med seg frykten for sitt eget og barnas liv, savnet av ektemann, svigerfar og sin familie i Stockholm. Ikke minst fryktet hun at krefter i Sverige ville bistå nazistenes ønske om å gjøre prins Harald til et trofé som guttekonge i det naziokkuperte Norge.

Märtha la ut på en farefull ferd. I Finland var vinterkrigen knapt avsluttet, og minner om fyrstefamilienes fall i den russiske revolusjon og første verdenskrig var en del av familiens historie.

Da hennes mor, prinsesse Ingeborg, fulgte familien til sentralbanestasjonen i Stockholm, overrakte hun Märtha en veske med juveler, blant annet smaragddiademet som en gang hadde tilhørt hennes tippoldemor, dronning Josephine.

De kostbare smykkene skulle være datterens økonomiske forsikring dersom alt skulle gå galt for den lille familien på flukt. 

Et privat anliggende. 28. august ankom skipet Washington, og et amerikansk eventyr startet for kronprinsesse Märtha, barna og hennes lille hoff – alt under personlig oppsyn av president Roosevelt.

Kronprinsesse Märthas eksil i de fem krigsårene var ikke ukjent for nordmenn, men hva det inneholdt, hennes vennskap med presidenten og arbeidet for å gjenreise Norges omdømme etter den tyske invasjonen 9. april har ikke vært en del av den norske krigshistorien. Deres trygge krigserfaringer i Washington under fem lange okkupasjonsår i Norge ble sett på som private anliggender.

Det var kong Haakons og kronprins Olavs eksil i London som hadde holdt motet oppe hos nordmenn, slik dronning Wilhelmina av Nederland hadde støttet sitt folk som led under nazistenes åk på den andre siden av Den engelske kanal. Christian den 10. i Danmark og Leopold 3. i Belgia regjerte på nazistenes nåde, og Gustav 5. i Sverige lot nazistene hente det de trengte av malm og fikk være i fred. 

Eksilsenter. Etter første verdenskrig var republikkene i flertall i Europa. I Tyskland hadde fyrstehusene fra habsburg-erne, hannoverne og hohenzollerne til Wettin og Welf mistet makten og tronen. I likhet med tsarrikets over-levende aristokrater solgte de arvesmykkene og familiesølvet for å etablere seg i den nye verden.

Da Paris ble okkupert av nazistene i 1940, ble London og det store aristokratiske miljøet rundt den brit-iske kongefamilien senter for ekskongelige fra flere av de gamle monarkiene. Drømmen om å vende tilbake til hjemlandet var stor, men de færreste ble ønsket velkommen hjem med faner, flagg og jubel slik Haakon og Wilhelmina av Nederland ble.

Kongelig eksil anno 2020. Å leve i eksil er å leve utenfor sitt hjemland enten på grunn av en forbrytelse eller fordi det er i utrygt å oppholde seg i hjemlandet av politiske årsaker.

I vår tid søker kongelige litt nede i arverekken også moderne eksil i egnede republikker når de opplever at de ikke lenger får utfolde seg på egne premisser i hjemlandet.

Hertugparet av Sussex, engelske prins Harry og Meghan, vil leve den amerikanske drømmen i Santa Barbara nær hennes hjemby Los Angeles, prins Joachim av Danmark er bosatt i Paris med familien mens han er på militært spesialoppdrag ved den danske ambassade.

I august forlot ekskong Juan Carlos Spania på grunn av korrupsjonsanklager. 82-åringen etterlot seg ingen ny adresse. Han etterforskes av sveitsiske og spanske myndigheter for å ha mottatt 100 millioner dollar fra den nå avdøde saudiske kong Abdullah i forbindelse med utbygging av jernbane i Saudi-Arabia. Ekskongens eldste datter, prinsesse Cristina, bor allerede i eksil i Sveits sammen med sin svindeldømte ektemann, Iñaki Urdangarín.

Lengselen hjem. Ekskong Konstantin av Hellas vendte tilbake til hjemlandet etter 46 år i eksil under forutsetning av at han ikke ville gjøre krav på å gjenreise monarkiet, som ble formelt avskaffet i en folkeavstemning i 1974.

27 år gammel var han blitt kastet av tronen i forbindelse med militærkuppet i 1967. Sammen med sin danskfødte dronning Anne-Marie søkte de først tilflukt i Roma, før de etablerte seg i London i 1973 med sin store familie. De tituleres fortsatt som kongeparet av Hellas i kongelige kretser, og lengselen etter hjem-landet ble etter hvert for sterk.

Da sønnen Nikolas flyttet tilbake til Hellas, fulgte det tidligere kongeparet etter i 2013 og slo seg ned på den lille øya Spetses, en to timers fergetur fra Athen.

Kilder: Tor Bomann-Larsen: «Hjemlandet» 7. bind i serien «Haakon & Maud», (Cappelen Damm), Trond Noren Isaksen: «Kronprinsessens krig. Den sanne historien om kronprinsesse Märtha og Franklin D. Roosevelt» (Historie & Kultur).

Andre kongelige eksilanter.

Dronning Kristina av Sverige, 1654.

/ Femåringen Kristina ble dronning av Sverige i 1632. I 1654 gikk hun inn i et av historiens mest eventyrlige eksil da hun konverterte til katolisismen og risikerte dødsstraff. Hun ga tronen til sin fetter, kong Karl 10. Gustav, og det er rapportert at hun ropte «Endelig fri» da hun krysset grensen fra Sverige forkledd som en mann.

/ Kristina var Vatikanets yndling, og i Roma holdt hun salonger, teaterforestillinger, forelsket seg i en kardinal og begynte forgjeves å drømme om å erobre tronen i Napoli, Polen – og gamle Sverige.

/ På sine eldre dager engasjerte hun seg i alkymi, å omskape bly til gull. Da hun døde i 1689, ble det sagt at hennes minihoff besto av tyver, snikmordere og alle fordervede kvinner i Roma. Hun angret aldri på sine livsvalg og ble den andre kvinnen som ble gravlagt i Peterskirken. I 1934 spilte Greta Garbo dronningen i filmen med hennes navn.

Kong Gustav 4. Adolf av Sverige, 1809.

/ Svenske aristokrater var rasende da kong Gustav 4. Adolf mistet Finland til Russland og ble avsatt i et statskupp i 1809. Gustav ble tatt på fersken da han flyktet med statskassen fra Stockholm og ble kastet ut av landet sammen sin tyskfødte dronning.

/ Det svenske statsapparatet gjennomførte Damnatio memoriae, en offentlig prosess for å utradere det felles minnet om hans person og familie. I 1812 forlot han kone og barn i Tyskland og levde siden et omflakkende liv i Europa, først som greven av Gottorp, siden som oberst Gustafsson og etterlot seg mange barn med flere kvinner.

/ Slo seg til slutt ned i St. Gallen i Sveits og døde alkoholisert, ensom og fattig på vertshuset Weisses Rösseli i 1837.

Enkekeiserinne Maria Fjodorovna av Russland, 1919.

/ Enkekeiserinne Maria Fjodorovna etablerte seg med et lite russisk hoff på Hvidøre Slott nord for København sommeren 1919. Et halvt århundre tidligere hadde 18 år gamle prinsesse Dagmar reist til St. Petersburg for å gifte seg med den russiske tronarvingen, Nikolai. Han døde før bryllupet, men broren Aleksander fornyet forlovelsen. Deres eldste sønn, Nikolai, ble Russlands siste tsar.

/ Enkekeiserinnen var blant den store gruppen russiske flyktninger som ble hentet av et britisk krigsskip fra Krim våren 1919.

/ For kong Haakon, dronning Maud og alle de andre kongelige nevøene og niesene var det tante Minny som kom tilbake 70 år gammel med smykkeskrinet i behold. Hun nektet å akseptere at sønnen, svigerdatteren og barnebarna var blitt massakrert av de revolusjonære, og hun tillot aldri at det ble holdt minnegudstjenester i sitt danske hjem.

/ Hun så seg selv som overhode for romanovene inntil hun døde i 1928. Hun ble gravlagt i Roskilde domkirke, men danske og russiske myndigheter ble i 2004 enige om å overføre henne til den keiserlige gravkirke, Peter og Paulus- katedralen i St. Petersburg. 

Edward 8. og mrs. Simpson av Storbritannia, 1936.

/ Den britiske kongen Edward 8. valgte kjærligheten fremfor kongeriket. I 1936 abdiserte han etter 326 dager på tronen til fordel for ekteskap med en to ganger skilt amerikansk kvinne, Wallis Simpson. De fikk tittelen hertugparet av Windsor og bosatte seg i Paris.

/ Under andre verdenskrig ble han sendt som guvernør på Bahamas fordi man fryktet at han hadde sympati for Hitler. Tilbake i Europa hadde hertugparet vanskelig for å finne nye venner blant aristokrater og kongelige, men fant tilhold i mer moderne jetsett-kretser som flakket mellom Paris, Malibu Beach og New York.

/ I forbindelse med et statsbesøk til Frankrike i 1972 avla dronningen sin onkel en 15 minutters visitt kort tid før han døde. Wallis Simpson overlevde ham med 14 år og ble gravlagt ved hans side nær det kongelige mausoleum for dronning Victoria og pris Albert i Windsor, ikke langt fra Frogmore hvor hertugparet av Sussex – prins Harry og Meghan – bosatte seg i England før de flyttet til USA.