Blir det man gjør. Simone de Beauvoir er mest kjent for utsagnet: «Man fødes ikke som kvinne, man blir det.» En mindre kjent del av hennes filosofi – som er særlig relevant i dag – er hennes politiske aktivisme. Synspunktene følger hennes metafysiske holdning til selvet, nemlig at mennesket ikke har en uforanderlig essens.

Den eksistensielle grunnsetningen i eksistensialismen om at hos mennesket går «eksistens forut for essens» underbygger hele de Beauvoirs filosofi. De Beauvoir mener, som Jean-Paul Sartre, at vi kastes inn i verden og skaper vår identitet gjennom handlingene våre. Enkelte fakta tilknyttet vår eksistens velger vi ikke selv – som det å bli født, hvem våre foreldre er og vår genetiske arv – men utover det, kan vi ikke vise til biologi eller historien og bruke det som en unnskyldning for å ikke ta valg eller handle.

Det eksistensielle målet er å være en såkalt «agent» – å ta kontroll over eget liv og aktivt overskride de basale fakta i vår eksistens ved aktivt å forfølge mål vi selv har satt.

«Moralsk svakhet.» Det er lett å finne unnskyldninger til ikke å handle eller ta affære. Så lett, faktisk, at mange av oss tilbringer store deler av livet vårt med å gjøre nettopp det. Mange blant oss tror at vi ikke har en fri vilje – selv etter at nevrologer har oppdaget at bevisstheten kan overstyre våre impulser.

Vi forteller oss selv at vår stemme ikke kommer til å utgjøre noen forskjell, istedenfor aktivt å forsøke å forme verden slik vi ønsker at den skal være. Vi peker en irettesettende finger mot Facebook fordi de legger til rette for falske nyheter, i stedet for å være kildekritisk til det vi selv leser og poster på sosiale medier. Det er ikke bare latskap å skyve fra seg ansvar på denne måten, det er det de Beauvoir kaller ’moralsk svakhet’.

Vi blir alle berørte av politikk. Dersom vi velger ikke å involvere oss eller å skape og forme forholdene i vårt eget liv, reduserer det oss til det de Beauvoir omtaler som «absurd vegetasjon». Det er det samme som å avvise eksistens. Vi er nødt til å ta et standpunkt.

Problemet er bare at det ikke alltid er så tydelig hvilken side vi burde velge. Selv de Beauvoir hadde problemer med å navigere seg trygt gjennom dette farvannet. Hun tok for eksempel et tvilsomt politisk valg da hun påsto at formann Mao – som var ansvarlig for at mer enn 45 millioner mennesker døde – ikke var ’noe mer diktator’ enn Franklin D. Roosevelt. De Beauvoirs filosofi knyttet til politisk engasjement har åpenbart en mørk side, og personlig gjorde hun også noen alvorlige feilvurderinger. Like fullt gir hennes filosofi også rom til å diskutere disse problemstillingene.

Overveldende frihet. I «The Ethics of Ambiguity» («Pour une morale de l’ambiguïté») (1947) argumenterer hun for at for å være fri, må man være fleksibel og åpen for en uviss fremtid full av muligheter. En slik frihet kan være overveldende, men det betyr ikke at vi kan gjøre akkurat slik vi selv vil. Vi deler jordkloden, og vi bryr oss om andre. Dersom vi respekterer vår egen frihet, bør vi også respektere frihet for andre.

Å benytte seg av egen frihet til å utnytte og undertrykke andre, eller til å støtte partier som fremmer en slik politisk agenda, er uforenelig med denne radikale eksistensielle friheten.

De Beauvoir anerkjenner at individer som lever i undertrykkende regimer ofte betaler en høy pris for å stå opp mot diktatorer og flertallstyranniet. Samtidig viste hun helt konkret gjennom sitt arbeid og politiske engasjement at kraften i kollektiv handling kan føre til strukturelle endinger.

For å være fri, må man være fleksibel og åpen for en uviss fremtid full av muligheter. 

Som en intellektuell borgervernsforkjemper brukte hun pennen som sitt våpen, rev ned kjønnsstereotyper og utfordret lover som forbød kvinner fra å ha kontroll over egen kropp. I 1971 skrev og signerte hun «The Manifesto of the 343» («Manifeste des 343») som banet veien for tillatelse av prevensjon og abort i Frankrike. Hennes mest kjente verk, «Det annet kjønn» («Le Deuxième Sexe», 1949), utløste en ny bølge av feminisme over hele verden.

Stereotypi-fellen. I dag, mer enn noen gang, er det helt avgjørende å anerkjenne at frihet ikke er noe som kan tas for gitt. Noe av den friheten som de Beauvoir kjempet så hardt for på midten av det 20. århundret, har i den siste tiden kommet under hardt press. De Beauvoir advarer oss om at vi kan forvente argumenter som viser til ’natur’ og ’nytte’ som begrunnelse for innskrenkning av kvinners frihet.

Og hun hadde helt rett. Et eksempel på dette er argumentet Donald Trump og en rekke andre bruker når de hevder at en graviditet er upraktisk for selskaper. Dette er en implisitt måte å si at det er ’naturlig’ og ’økonomisk’ for kvinner å være babymaskiner mens menn arbeider.

De Beauvoir påpeker imidlertid at «anatomi og hormoner aldri har definert noen ting annet enn en situasjon», og at det å forhindre tilgjengelighet av prevensjon, abort og foreldrepermisjon, innskrenker menns og kvinners evne til å nå utenfor sin gitte situasjon. Videre vil det kun forsterke stereotypiske roller som holder kvinner lenket til ubetalt arbeid i hjemmet og menn til en tredemølle av betalt arbeid. 

Mening gjennom mennesker. I tider med politisk uro kan man lett bli overveldet av angst og bli forlokket av Sartre til å tenke at «helvete er andre mennesker». De Beauvoir oppfordrer oss til å tenke at andre mennesker også er med på å skape vår verden, fordi de tilfører den mening.

Vi kan bare forstå oss selv i relasjon til andre, og vi kan bare forstå verden rundt oss gjennom å forstå andres mål. 

Vi kan bare forstå oss selv i relasjon til andre, og vi kan bare forstå verden rundt oss gjennom å forstå andres mål. Vi tilstreber å forstå våre ulikheter og å omfavne spenningene som oppstår mellom oss. Verdensfred er et optimistisk mål ettersom vi ikke alle velger de samme målene.

Men vi kan fortsatt lete etter måter å skape solidaritet på – som for eksempel ved å jobbe for å utfordre autoritære regimer, gjøre opprør mot tyranner, forsterke marginaliserte stemmer – og å avskaffe undertrykkelse. Standhaftighet er viktig, og, som de Beauvoir sier: «Ens liv har verdi så lenge man også tillegger andres liv verdi – gjennom kjærlighet, vennskap, indignasjon og medfølelse».

De Beauvoir har helt rett i at dette er risikoen, kvalen og skjønnheten i menneskets natur.

Publisert på Aeon.co 10. mars 2017, i samarbeid med American Philosophical Association.

Om artikkelforfatteren: Skye C. Cleary er foreleser ved Columbia University, City College of New York og Barnard College. Hun er også redaktør for The American Philo-sophical Associations blogg. Cleary har gitt ut flere bøker. Hennes sist utgitte heter «Existentialism and Romantic Love» (2015).