Oppgraderte turforberedelser

Norge og Canada har med sine imponerende fjell, salte fjorder og ville natur mye til felles. I de dype norske skoger bor også mange av de samme rovdyrene, og det pågår rovdyrdebatter i begge land. Men når det gjelder omfanget av rovdyr og måten kanadieres hverdag preges av kontakten med de omdiskuterte dyrene på, er det imidlertid store forskjeller.

Kun i den sørvestlige provinsen British Columbia (BC) – et areal dobbelt så stort som Norge – er det over 120 000 svartbjørner, minst 10 000 grizzlybjørner, 8500 ulver og 4000 pumaer. Pumaen kan veie opp mot 100 kilo, angriper ofte bakfra og er det rovdyret mange kanadiere oppgir at de faktisk er litt redd for.

På utflukt i den kanadiske villmarken gjelder det derfor å ha mer enn en Kvikklunsj i tursekken. Du må nemlig gjøre plass til «bear spray» (en stor flaske pepperspray), «bear bells» (slik at dyrene hører deg) og «bear bangers» (eksplosive ladninger for dyr som ikke lar seg skremme av bjellene).

Skal man overnatte i telt, er det lurt å ha med tau slik at turmaten kan henges opp i et tre. Er man hengekøyefantast, er det greit å være klar over at man sovende i hengekøye vil kunne ligne en duvende pølse i lompe. Dermed risikerer man å våkne av at en grizzly snuser en i nakken. I BC er det med andre ord ingen som camper i hengekøyer.

Det viktigste av alt er likevel å lese seg opp på hvordan man skal oppføre seg ved et mulig møte med de ulike dyrene. Dette er kunnskap som mange kanadiere har fått med seg fra barnsben av.

Rovdyrdrill på pensum

Ved friluftsskolen «The clubhouse farm», i British Columbias fruktdistrikt Okanagan Valley, forteller pedagog og medeier Audrey Hystad hvordan den klassiske brannøvelsen (firedrill) er blitt byttet ut med en «rovdyr-drill».

– Hver gang vi har nye barn på gården, trener vi dem i å lytte til pedagogens «rovdyrsignal» og på å samles rundt den av de voksne som holder en arm i været. På denne måten blir vi ikke like redd for rovdyr når vi er på tur, fordi alle er godt forberedt. 

Mens Hystad viser frem peppersprayen sin og skanner terrenget for dyrespor, forklarer hun hvordan de rapporterte ulykkene i Canada som oftest skyldes at folk har oppført seg uklokt. Det viktigste når barna er i skogen, er at de forholder seg rolig i møte med rovdyr, sier hun. Ingen får begynne å løpe. De har lært at dette kan trigge dyrenes jaktinstinkt.

– Da en kollega for noen år siden var på skogstur med en gruppe barn, forvillet det seg en syk puma inn i området der de oppholdt seg. Pedagogen ville unngå oppstyr og holdt armen i været slik de hadde øvd på, og barna samlet seg uten problemer.

Hystad poengterer også hvor viktig det er å kommunisere til barna at de er trygge, og at de skal kunne leke fritt. Samtidig er pedagogene hennes alltid på alerten. De posisjonerer seg i utkanten av området hvor barna leker og sysselsetter seg gjerne med håndarbeid, slik som spikking, for at barna ikke skal føle seg overvåket.

Puma, bjørn og prærieulv i «skolegården»

Hystad er opptatt av hvordan utendørsaktivitet bidrar til å opprettholde god psykisk og fysisk helse og henviser til forskning som anbefaler minimum tre timer utelek om dagen for barn.

I tillegg til å gi barn rom for frilek har Hystad som mål å formidle kunnskap til barna om naturen uteskolen befinner seg i. Og i sitt «utendørsklasserom» har barna vært med og installert flere viltkameraer. Her kan både små og store nysgjerrige følge med på hvem som har besøkt «skogen deres».

– Akkurat nå har vi et par bjørnemammaer, en med tvillinger og en med trillinger. I tillegg har vi puma, hjort, rådyr, ugler og vaskebjørn. Vi har også røyskatt, prærieulv, elg – og dessuten mye flått vi må forholde oss til.

Jakter rovdyr med pil og bue

I likhet med Hystad er også Victoria Zaremba, en av British Columbias over 100 000 jegere, opptatt av heller å snakke om forebygging enn om rovdyrene som en trussel. Sammen med sin sønn, mann og familiens to hunder bor hun i utkanten av den populære feriebyen Kelowna. Hjemmet deres er dekorert med alt fra alligatorskinn til bjørnepels, revehaler og hjortegevir. På veggene er det flere installasjoner med ulike typer pil og buer – Zarembas foretrukne våpen.

– Det største problemet for meg når det kommer til rovdyr, er at de gjerne ødelegger jaktplanene mine. Spesielt prærieulven skaper ofte kaos i skogen, og rådyrene kan plutselig begynne å løpe som gale. Men «hey», det er jeg som invaderer de ville dyrenes territorier og ikke omvendt. 

Til forskjell fra Hystad er pepperspray noe Zaremba – så lenge hun har sin pil og bue med seg – sier hun ikke trenger. For sikkerhets skyld har hun likevel alltid med seg en «bear-tag» som gir henne tillatelse til å felle bjørn hvis det blir nødvendig. Det var noe som faktisk ble aktuelt for Zaremba allerede som 15-åring.

– Jeg var på jakt med faren og søsteren min, og vi hadde fordelt oss på ulike posisjoner. Plutselig nærmet en svartbjørn seg, og det ble tydelig at den av en eller annen grunn var klar til å gå til angrep. Jeg husker at faren min ble stresset og ropte at jeg skulle skyte den. Jeg klarte likevel å forholde meg rolig, og pilen gikk rett i lungene slik vi hadde trent på.

A fed bear is a dead bear

Til tross for Zarembas opplevelse med en aggressiv bjørn – og at de fleste kanadiere har minst én spennende rovdyrhistorie å fortelle ved leirbålet – så poengterer hun at disse historiene stort sett ikke gir grunn til å bekymre seg. Med færre enn ett fatalt bjørneangrep i året er det, ifølge offisiell statistikk fra British Columbia, større sannsynlighet for å dø av bistikk enn av bjørn.

– Det er mange misforståelser om rovdyr, spesielt bjørn. Den er ikke ute etter å skade mennesker. De spiser bær, røtter og smådyr. Den vil mest sannsynlig bevege seg langt vekk fra deg før du har merket at du var nær en.

Det eneste rovdyret Zaremba er litt ekstra på vakt mot, er pumaen. Bilder tatt av bjørn og ulv i hager og nærområder mottar både hjerter og likes i nabolagsgruppene som Zaremba frekventerer i sosiale medier – men begeistring over pumaen glimrer med sitt fravær. Og når rovdyr venner seg til sivilisasjonen, er det grunn til en viss uro, mener hun.

– Rovdyrene som må felles som ledd i å beskytte mennesker, er gjerne kjent som «campground-bears» eller «dumpster-bears». Det kan handle om at deres habitat er blitt ødelagt av boligbebyggelse og skogbruk, eller at folk rett og slett ikke har forsvarlig oppbevaring av søppelet sitt.

For å forebygge at rovdyrene trekkes mot sivilisasjonen, utstyres ofte søppelkasser i parker og byer med spesielle låsmekanismer, som gjør det umulig for dyr å ta seg en «dumpster dive». Myndighetene oppfordrer folk til å holde hagegrillen ren og holde husdyr og kjæledyr under oppsikt når de oppholder seg utendørs. Langs turstier er det hengt opp skilt som minner turgåere om rovdyrs nærvær – noen ganger ved hjelp av humoristiske slagord som «a fed bear is a dead bear» eller «be bear aware».

En kamp om naturens ressurser

Men ikke alle kanadiere er like begeistret for det store antallet bjørner og ulver. Robin Unrau, en av initiativtagerne til den relativt nye organisasjonen «Hunters for BC», mener at det er altfor mange rovdyr i de kanadiske skogene. Populasjonsstatistikken som provinsen opererer med, er kun estimater, ifølge Unrau, som mener de reelle tallene er høyere.

«Hunters for BC» har mottatt en god del motstand, og Robin er opptatt av å få frem at organisasjonen og dens 250 medlemmer først og fremst jobber for biologisk mangfold. Nedgangen i antall hovdyr bekymrer Unrau, som mener at myndighetene ville gjort mer hvis rovdyrkontroll ikke var så kostbart.

– Mens det er en overflod av rovdyr generelt, er for eksempel hjortepopulasjonen mange steder bekymringsfullt lav. British Columbias departement for skog-, land- og naturressurser har et mål om å øke populasjonen av hjort gjennom å redusere antallet ulver, men den høye prisen gjør tiltaket upopulært: 43 000 dollar pr. ulv.

Ifølge en rapport brukte provinsen nær 11 millioner kroner i 2020 og 2021 på å avlive 237 ulver. Pengene er bruk på helikopter, innkjøp og utplassering av radiosporingshalsbånd, noe som er blitt kritisert fra flere hold. Urfolksunionen i regionen, Union of British Columbia Indian Chiefs (UBCIC), krever full stopp av det de omtaler som «luftbårne drap på ulv». De mener en reduksjon av ulvestammen ikke er veien å gå hvis en vil beskytte hjorten. Derimot mener de det er menneskenes rovdrift og utvinning av naturressurser som er problemet og må endres.

I likhet med UBCIC mener også Unrau at det er mennesker som i stor grad er ansvarlig for mye av ubalansen. De økte temperaturene i regionen og de siste årenes store skogbranner – der enorme skogsområder og habitater er gått tapt – er et problem for både hovdyr og rovdyr. En annen hjertesak for mange av medlemmene til Hunters for BC er dessuten trusselen rovdyrene utgjør for kanadiske gårdsdyr og husdyr. Prærieulv er for eksempel et rovdyr som skaper utfordringer for hundeeiere.

Forebygging gir resultater

Det er imidlertid en hel del som kan gjøres for å komme rovdyrene i forkjøpet, skal vi tro Cam Hill, koordinator for dyrebeskyttelse i organisasjonen BC Cattlemens Association. Han forteller at kanadiske husdyrbønder benytter alt fra gamle teknikker (slik som kubjeller og røde bånd på gjerdene) til nye, teknologiske oppfinnelser og vittige påfunn (som oppblåsbare dansende dukker).

Hills egne anbefalinger for forebygging inkluderer blant annet bevegelseslys, fjerning av syke dyr, elektriske gjerder, konsentrering av flokker som flyttes hyppig – og tilpassing av tidspunkt for kalvingen – slik at de ville hovdyrene får sine små før beitedyrene.

– Over hele provinsen har vi de siste årene mistet færre gårdsdyr til rovdyr – mye takket være bøndenes innsats. Målet om å redusere konflikt gjennom en gyllen middelvei kan se ut til å bære frukter, sier Hill.

Bruker lamaer som saueforsvarer

For sauebonden Laurie Morris, som driver ullproduksjon i den avsidesliggende landsbyen Barriere, er en oppgang eller nedgang i de ulike populasjonene ikke så interessant. Når man har de store kanadiske skogene som nærmeste nabo, er det alltid ulike rovdyr å passe seg for, og Morris har mistet sau til både puma, ulv og prærieulv.

Hver kveld får hun de drøyt 100 sauene og 50 geitene til å trekke tett inntil gården. Som beskyttelse har hun valgt den populære kombinasjonen av alpakkaer, lamaer og hunderasen pyreneer.

– De fungerer veldig bra i gruppe, og de skyver rovdyr tilbake. Hundene er naturlig våkne om natten og tør å bjeffe mot en prærieulv. De er opptatt av reviret sitt, i dette tilfellet åkrene, som de sjekker og markerer. Problemet er at hundene spiser mye, og at de liker å utvide territoriet sitt – noe som kan skape problemer med naboer. Også alpakkaen kan bidra til nabotrøbbel. Den ellers så nydelige ullballen av et dyr, lager nemlig en helt ekstremt høy lyd som kan høres langt ut i Barriere-dalen.

Mest oppsiktsvekkende av de tre forsvarerne er imidlertid lamaen: en illsint og skikkelig frekk rakker som, ifølge Morris, med sine bitt, spark og spytting er kapabel til å jage vekk enhver uønsket besøkende.

– Med en alpakka som roper på hjelp, hunder som samler flokken, og en lama som «goes totally nuts», er du som sauebonde ganske godt dekket mot både små og store rovdyr.

fakta

Rovdyr i Canada

Puma

> Puma (Puma concolor), den største av de tre villkattene i Canada, er en formidabel jeger. Den er også kjent som fjelløve og panter, og den lever primært av hjort.

> Puma-angrep er svært sjeldne, men i møte med en puma skal man forholde seg rolig og aldri løpe. Rådet er å se så stor ut som mulig og å rygge sakte unna, mens man holder pumaen i sikte og lar den få en klar utgang.

> Blir man angrepet, slå alltid tilbake og spill aldri død. Små barn bør løftes opp umiddelbart. Barn er mest utsatt, og de bør læres hvordan de skal oppføre seg riktig for å holde seg trygge.

> I løpet av hundre år er det rapportert kun fem dødelige pumaangrep i British Columbia.

> Verneombudstjenesten i provinsen mottar årlig omtrent 2500 henvendelser om puma.

Bjørn

Svartbjørn (Ursus americanas)

> Den amerikanske svartbjørnen er den vanligste og mest utbredte av de tre bjørnene som finnes i Canada. British Columbia har blant verdens største bestander av svartbjørn med anslag fra 120 000 til 150 000 dyr – det tilsvarer omtrent én bjørn pr. 7 kvadratkilometer.

Av de 5885 svartbjørnene som ble drept på ett år i British Columbia, skyldes 3894 lovlig jakt og 1177 ulovlig jakt. 814 skyldes konflikter mellom bjørn og mennesker.

> Verneombudstjenesten i BC mottar 14 000–25 000 henvendelser pr. år om svartbjørn.

> Selv om det har vært en økning i bjørneobservasjoner, er det relativt uvanlig at de angriper mennesker, med et gjennomsnitt på mindre enn ett dødelig angrep pr. år i BC.

Grizzlybjørn (Ursus arctos)

> British Columbia er hjem til en fjerdedel av den nordamerikanske bestanden av grizzly, med ca. 10 000–15 000 bjørner.

> En bjørn i forsvarsstilling er vanligvis et resultat av at den blir overrasket, og at den føler seg nødt til å beskytte seg selv, matkilden eller ungene sine. Ved et slikt møte er rådet å snakke mykt og rolig og rygge sakte unna, ikke ha direkte øyekontakt, men hold bjørnen i sikte. Om man har bjørnespray i tursekken, bør den tas ut og forberedes til bruk.

> Verneombudstjenesten i BC mottar omtrent 400–500 henvendelser pr. år om grizzly.

Ulv

> Ulv (Canis lupus) er utbredt over hele British Columbia, og etter Russland er Canada hjem til verdens største populasjon av rovdyret.

> Mens angrep på mennesker nærmest ikke forekommer, kan ulver som lever tett på sivilisasjonen, være en bekymring for gårds- og husdyr.

> Verneombudstjenesten i BC mottar i gjennomsnitt 400 henvendelser pr. år angående ulv.

Prærieulv

> Prærieulven (Canis latrans), også kalt coyote, er medlem av hundefamilien (Canidae) og er nært beslektet med både ulven og tamhunden. I motsetning til ulver er prærieulver godt tilpasset til å leve i nærheten av menneskelige bosetninger. Prærie­ulv er effektive jegere og kan bidra til å kontrollere gnagerpopulasjoner.

> Konflikter mellom mennesker og prærieulver kan oppstå når de angriper unge eller små husdyr eller folks kjæledyr. Frittgående kjæledyr er ekstra utsatt.

> I gjennomsnitt mottar verneombudstjenesten i BC cirka 1100 henvendelser vedrørende prærie­ulver hvert år.

Kilde: BC Ministry of environments og BC Conservation Foundation

Planlegger du tur i Canada?

> På wildsafebc.com finnes gratis kurs i hvordan man bør forebygge møter med rovdyr, og agere dersom det er uunngåelig.

Rovdyr i Europa

Ulv: 12 000

Bjørn: 17 000

Gaupe: 9000

Jerv: 1250

> Mange europeiske land fikk sterkere vern av rovdyr på 1970-tallet. I dag ser vi at rovdyrene har reetablert seg i flere områder etter å ha vært utryddet i mange tiår som følge av jakt, tap av leveområder og for lite mat.

> De største konfliktene mellom mennesker og rovdyr ser ut til å oppstå i de landene rovdyrene har vært utryddet fra og er på vei til å reetablere seg i. De områdene som har hatt rovdyr kontinuerlig, slik som Baltikum, Romania og Kroatia, later til å akseptere rovdyrenes nærvær på en annen måte.

> Det delvis EU-finansierte prosjektet LIFE – Euro Large Carnivores har som mål å redusere konflikter mellom mennesker og rovdyr. På prosjektets nettsider kan du lese mer om hvordan folk og rovdyr kan leve godt og fredelig sammen.

Kilde: WWF