Utgave 3 / mars 2023

Nordsjøen kan bli Europas nye økonomiske kraftsentrum. Havvind, hydrogenproduksjon, karbonlagring og undersjøiske kabler er stikkord for nordsjølandenes fremtidige satsinger. Det kan bli Europas grønne redning og en sjanse til å holde seg globalt relevant.

Frivillige om bord på Mercy Ships’ sykehusskip forandrer livet til mennesker som ikke har noe lokalt helsetilbud. Siden oppstart har organisasjonen blant annet utført mer enn 100 000 kirurgiske operasjoner på det afrikanske kontinentet.

Nordmenn strømmer til badstuflåter, spa og fjordsaunaer, og mange sverger til badstuens helsegevinster. Er badstuens renessanse en nymotens helsegimmick eller handler det mest om vårt behov for en svett pause fra hverdagen?

Før ble folk utsatt for heksejakt, svartelistet eller rammet av yrkesforbud. I dag blir de kansellert. Og det blir det film av. Den prisbelønte filmen «Tár» viser en mesterdirigents brutale fall.

I mars kan du blant annet også lese om ordet ‘woke’ som splitter tidsånden, livet med rovdyr i Canada, Indias nyskapende ginprodusenter, ChatGPT og slaget om kunstig intelligens, Gourmetvann: den nye vinen eller keiserens nye klær? – og mye mer

 

Bestill abonnement her.

 

Viktig og mindre viktig woke

Hvor skal verden gjøre av all sin historiske urett? Den lot seg vanskelig begrave, og tildeling av rettigheter på overtid til urfolk, minoriteter, kvinner og skeive kunne ikke alene gjenopprette tapt ære. Da ulikhet og rasisme heller ikke på noen måte takket for seg, har skraphaugen der uretten er blitt forsøkt plassert, utviklet seg til en boblende trykkoker av woke.

Det lille ordet brukes nå flittig om alle varianter av krenkelser, diskriminering og kanselleringer. I serien av litterære revideringer ble Roald Dahls barnebøker nylig saumfart av sensitivitetslesere. De ville ha oppdatering av ymse mulig krenkende ord, og lærte oss at ‘stygg’ og ‘tykk’ angivelig støter flere enn ‘ekkel’ og ‘enorm’.

Selv om slike enkeltsaker kan ta oppmerksomhet fra langt viktigere urett, er det feilslått og uheldig at foreldre fratas en anledning til å snakke med barn om litteratur som ble skrevet i en annen tid. Barna mister verdifull læring i utviklingen og risikerer å vokse opp i konforme omgivelser, overlatt til et ytringsklima fullstendig uten kontekst.

Faren ved slike inngrep som mange vil se som oversensitiv identitetspolitikk, er at innsats mot reell urett mister legitimitet. Kanskje slutter mange å bry seg i ren frustrasjon over at det blir vanskelig å lære av feilskjær i historien og utvikle nye ideer når woke endrer litteratur, begrenser humor og river ned omstridte skikkelser på sokkel.

Selv om mindre endringer i barnebøker ikke truer noen, og vi fint tåler uenighet om i hvilken grad et Christian Krohg-maleri er kolonistisk, er det del av samme trend. Den gir riktignok utslag på langt mer alvorlig vis i USA, der woke er i ferd med å undergrave fundamentale rettigheter. I mer enn 12 delstater er det innført restriksjoner i undervisningen av rase, kjønn og klasse, med Florida i «tet», der den republikanske guvernøren har snudd woke-begrepet fullstendig på hodet.

Som følge av en konstruert antagelse om at hvite elever påføres kollektiv skyldfølelse for fortidens handlinger dersom de lærer om USAs slavetid i klasserommet, er det beordret ut av grunnskolens pensum. Klasseteori er tilsvarende forbudt materie fordi det kan virke stigmatiserende for privilegerte elever, og i en misforstått omsorg for sarte unge sinn skal de heller ikke utsettes for teorier om kjønn. Lærerne har akademisk frihet kun om de uttrykker de synspunktene som delstaten anerkjenner.

Et splittet USA trenger sårt en felles forståelse av fortiden sin og hvordan den har påvirket urbefolkningen og svarte borgere spesielt. Når kjennskap til USAs historie av urett anses som en stereotypisk krenkelse av hvite og velstående, blir det umulig å lære av feil og se fremover.

Nye rettigheter for flere befestet samtidig inngrodde strukturer der man føler seg truet av woke-ferden og nye fellesskap. Men det finnes motstemmer også på den liberale venstresiden. De tar til orde for å dyrke uenighet og retten til også å fortelle det folk ikke vil høre.

En føderal domstol stoppet Floridas «Stop Woke Act» i høyere utdanning. Barna i delstatens grunnskoler får dermed mulighet til å ta igjen det tapte på et universitet. Men iveren etter å beskytte unge mennesker fra «farlige ord og ideer» kommer fra alle hold, og ideologisk konformitet bringer ikke verden videre.

Men praktisk handling kan. At flere delstater og mer enn 100 byer i USA nå markerer Urfolkenes dag, i stedet for eller samtidig med Columbus-dagen, anses som en virksom korrigering av en hvitvasket historiefortelling som har glorifisert den italienske sjøfareren.

Urfolkene får kanskje ikke tilbake tapte landområder av den grunn, men det gir woke den relevansen som uttrykket fortjener.

Tine Skarland, redaktør.