Song Xia vil ikke at hennes virkelige navn skal brukes. Den unge kvinnen er hverken dissident eller aktivist, men hun frykter den kinesiske statens årvåkne øyne.

Etter at hun forlot Shanghai for å jobbe i Nederland i 2012, holdt hun kontakten med venner på WeChat, en kinesisk app. Så skjønte hun at noen av meldingene hennes ble sensurert. Selv i sitt nye land er hun forsiktig med hva hun sier offentlig, og hun går kun steder hun anser som «trygge» – der det ikke finnes medlemmer av det kinesiske kommunistpartiet.

Song er typisk for mange kinesere som har flyttet til Vesten de siste årene: velutdannede og velstående, i motsetning til arbeiderne som dominerte under tidligere migrasjonsbølger. Antall kinesere i utlandet er doblet siden 1990. Migrasjonen har økt spesielt raskt siden 2000.

Pandemien førte til at flere fra eliten ønsket å forlate Kina, ettersom deres misnøye med koronatiltak og partiets stadige begrensninger av ytringsfriheten økte.

Kina avsluttet kampen mot covid sent i 2022, men den vaklende økonomien og høye ungdomsledigheten gir næring til folks bekymringer. Mange unge kinesere bruker nå begrepet runxue, «kunsten å løpe», for å formidle ønsket om å flykte.

Kapitalflukt mot vest

Det bor rundt 10,5 millioner mennesker utenfor Kina som er, eller en gang var, kinesiske statsborgere. Bare de indiske, russiske og meksikanske diasporaene er større. Noen av disse kineserne er svært rike mennesker. De har lenge dominert formuesrelaterte visumordninger i mange land.

Mer enn 70 prosent av de 81 000 investorvisumene som ble utstedt av den amerikanske regjeringen til dollarmillionærer mellom 2010 og 2019, ble gitt til kinesiske statsborgere.

Siden 2012 har rundt 85 prosent av personene som har mottatt «gylne visa» til Australia etter å ha investert over 5 millioner australske dollar (3,3 millioner US-dollar) i landet, vært fra Kina.

Det er tegn til at utstrømmingen av ekstrem rikdom akselererer etter pandemien. Omtrent 18 prosent av Kinas nesten 900 dollarmilliardærer bor i utlandet, ifølge 2023 China Rich List publisert av Hurun, et firma som fører slik statistikk, opp fra 6 prosent i 2019.

Til tross for skjerpet kapitalkontroll har mer enn 13 500 mennesker med en investerbar formue på 1 million dollar eller mer, forlatt Kina i 2023, ifølge konsulentselskapet Henley & Partners. De mener at dette tilsvarer rundt 1,5 prosent av kineserne med det nivået av rikdom.

De mindre velstående forlater også landet, men ofte med større risiko. I 2023 ble nesten 53 000 kinesere arrestert ved den amerikanske grensen, sammenlignet med litt over 1000 i 2018.

Det er en langt raskere økning enn for grensearrestasjoner generelt. I de første åtte månedene av 2023 prøvde mer enn 13 000 kinesere å komme seg til USA via det farlige skogområdet Darién Gap i Panama.

Flere forlater Kina Kinesiske migranter står i kø for å komme om bord i en båt som skal ta dem videre nordover etter å ha tatt seg gjennom skogområdet Darién Gap i Bajo Chiquito i Panama i mai 2023. Foto: Natacha Pisarenko/AP/NTB

Med større rikdom har reisemålet til kinesiske utflyttere endret seg. For 50 år siden bodde ni av ti mennesker av kinesisk avstamning i Asia. Nå gjør bare syv av ti det. De som forlater Kina i dag, har større autonomi enn de kinesiske kontraktsarbeiderne i tidligere tider. En fjerdedel av den kinesiske diasporaen bor i USA, etterfulgt av Japan og Canada. Av de kinesiske stats-borgerne i utlandet bor totalt sett nesten halvparten i Vesten.

Men å forlate Kina gir ikke nødvendigvis frihet fra regimets begrensninger. Siden Kina ikke godtar doble statsborgerskap, er mange utflyttede kinesere nå utelukkende statsborgere i et annet land. Likevel har partiet evnen til å påvirke selv dem som ikke lenger har kinesisk pass.

I dag står de fleste i Kina fritt til å tjene penger og leve komfortable liv. Partiet lar dem være i fred så lenge de ikke uttrykker politisk misnøye. I økende grad møter mange mennesker utenfor Kina lignende begrensninger.

Omfanget av sensitive eller tabubelagte emner er blitt større siden Xi Jinping ble Kinas leder i 2012, utenlands så vel som hjemme. Det å bo utenfor Kina er blitt mer som å bo i Kina.

Frykt for demokratismitte

Partiets økende innflytelse på kinesere i utlandet ses på tre overlappende måter: direkte trusler mot potensielle kritikere, partipropaganda rettet mot diasporaen og press om å utøve selvsensur når man diskuterer hjemlandet. På hjemmebane sørger partiet for slik selvsensur ved å gjøre folk oppmerksomme på statens nærvær. Dette kraftige verktøyet er nå i bruk i utlandet også.

Da Kina åpnet litt opp på 1970-tallet, ble mennesker med kinesisk bakgrunn sett på som en økonomisk ressurs. Senere forsøkte partiet å lokke tilbake akademikere og entreprenører.

Det har skjedd en betydelig endring under Xis ledelse. Han ser diasporaen i et politisk lys. Han har økt finansieringen og statusen til United Front Work Department, den viktigste organisasjonen med ansvar for å øke partiets innflytelse blant kinesere i utlandet. Partiet håper de vil opptre som talsmenn for deres sak. Men det frykter også dem som åpenlyst kritiserer Kina. Partiet tror disse kan infisere Kina med utenlandsk demokratisk tenkning. Det er derfor ikke rart at diasporaen er under lupen som aldri før. Ta først i betraktning partiets bruk av direkte trusler mot kinesere i utlandet. Mest åpenlyst retter truslene seg mot dissidenter og aktivister. Taktikken inkluderer innblanding i deres digitale kommunikasjon, plaging av familiemedlemmer i Kina og direkte fysiske trusler.

I 2023 anklaget menneskerettighetsgruppen Safeguard Defenders Kina for å sette opp over 100 utenlandske politistasjoner i 53 land uten tillatelse.

Undertrykte etniske minoriteter i Kina blir nøye overvåket i utlandet og ofte truet. Mellom 1997 og 2021 ble over 400 uigurer deportert til Kina på tvilsomt grunnlag. Andre kinesiske statsborgere er også blitt utlevert fra utlandet på falske anklager. Noen regjeringer, som Thailand, har gått med på å deportere folk. Andre ganger blir enkeltpersoner presset til å returnere uten at vertslandets rettssystem blir involvert.

Med partiet i lommen

En langt større gruppe er berørt av partiets innsats for å kontrollere diasporaens nyhetskilder. Mange mennesker fra Fastlands-Kina bor i en stort sett kinesiskspråklig verden, selv i utlandet. I USA, for eksempel, har over halvparten av de kinesiske immigrantene begrensede engelskkunnskaper, ifølge det statlige amerikanske prosjektet American Community Survey i 2021.

For å nå dette markedet bevilget partiet angivelig rundt 7 milliarder dollar i 2009 for å utvide den globale rekkevidden til Kinas statlige medier. Under Xi har dette fotavtrykket vokst ytterligere. Partiet har lansert nye kinesiskspråklige medier og kjøpt eksisterende medier. Det har brukt økonomiske virkemidler og tvang for å påvirke meninger uttrykt i medier som på papiret er uavhengige, ifølge en fersk rapport fra USAs utenriksdepartement.

Kinesiske medier i utlandet avviser typisk diskusjoner om sensitive temaer som Tibet eller demokratibevegelsen i Kina i 1989. De understreker svakhetene til demokratier i et forsøk på å skape splittelse mellom diasporasamfunnet og vertslandet. Gratisaviser i Europa kjører artikler som blander lovord om partiet med informasjon om det som skjer lokalt. I Australia hyller kinesiskspråklige medier, som stort sett pleide å være antikommunistiske, nå typisk Kinas ledere. Og de er i liten grad gjenstand for kontroll. I USA, der TV-nyheter er den dominerende informasjonskilden for diasporaen, er det partivennlige kanaler som dominerer, ifølge Sarah Cook fra Freedom House.

Tankesmien gikk gjennom det kinesiskspråklige tilbudet fra tre store kabel-TV-leverandører. De fant at det meste av programmene på mandarin og kantonesisk var fra kinesiske statskringkastere eller medier som sympatiserte med partiet.

Dette er imidlertid ikke det eneste som tilbys. I USA publiserer for eksempel The New York Times nyheter på mandarin som ofte kritiserer kommunistpartiets politikk. Falun Gong, en åndelig bevegelse som er forbudt i Kina, distribuerer gratisavisen Epoch Times over hele verden. Men i en tid da mange eksisterende medieselskaper sliter økonomisk, spesielt på grunn av nedgangen i annonseinntekter, er partiets godt finansierte synspunkter blitt stadig mer fremtredende.

I den digitale tidsalderen prøver partiet å påvirke ikke bare hva folk leser og ser på, men også hvordan de samhandler på nettet. Den mest gjennomgripende overvåkingen er via det sosiale mediet WeChat, som er mye brukt både blant privatpersoner og av næringslivet i Kina. Kinesere som bor i utlandet, bruker det også til å holde kontakten med familie i Kina og hverandre. Appen eies av Tencent, et teknologiselskap med nære koblinger til kommunistpartiet, som aktivt overvåker selv kontoer som aldri har vært knyttet til et kinesisk telefonnummer, ifølge Citizen Lab. WeChat har automatisert sensuren ved hjelp av algoritmer. Den kan få tilgang til data om en persons nettverksoperatør, lese en enhets ID og overvåke en brukers fysiske aktivitet, slik at Tencent kan identifisere hvem som bruker tjenesten.

Lærer å gjemme seg

Kina forsøker også å kontrollere informasjonstilgangen ved universiteter. Én av ti kinesere i utlandet er nå studenter, et tall som ikke inkluderer de mange som er blitt igjen utenlands etter endt utdanning. Xi forventer at utenlandsstudenter skal være «grasrotambassadører» for Kina.

Under Xi er reglene strammet inn for de 65 000 kinesiske studentene på stipend finansiert av det kinesiske utdanningsdepartementet. Ifølge forskningsgruppen UK-China Transparency har studentene siden 2019 vært pålagt å «støtte ledelsen av det kinesiske kommunistpartiet». De kinesiske myndighetene ber dem noen ganger om å oppgi tekniske detaljer om egen forskning eller patenter oppnådd av kolleger, noe som kan innebære avsløring av konfidensiell informasjon. Mange føler seg forpliktet til å etterkomme dette. Familien må betale tilbake hvis en mottager bryter en stipendavtale ved å «involvere seg i handlinger som skader nasjonale interesser».

Den statlige overvåkingen har økt for alle kinesiske studenter, ikke bare for dem som er statlig finansiert. Det finnes studentforeninger, Chinese Students and Scholars Associations (CSSA), ved universiteter over hele verden, og mange av dem har nære bånd til de kinesiske ambassadene.

Under Xi er disse studentforeningene blitt mye bedre finansiert. Tjenestene deres inkluderer å ta imot studenter på flyplassen eller hjelpe dem med å åpne bankkontoer. Men ved noen universiteter spiller de også en politisk rolle. Før vinter-OL i 2022 krevde CSSA ved George Washington University at universitetsledelsen skulle straffe «hardt» alle som ble tatt for å henge opp plakater som fordømte menneskerettighetsbrudd i Xinjiang og Hongkong. Kinesiske diplomater har også vært kjent for å blande seg direkte inn ved utenlandske campus.

Noen ganger er det kinesiske nettbrukere og medier som truer studenter som går over streken mens de er i utlandet. Staten minner ofte kinesiske studenter i utlandet om at deres status i utlandet er «usikker» og «forgjengelig», sier Yaqiu Wang fra Freedom House.

En kort oppblussing av protester i Kina i november 2022, mot Xis politikk om «null covid», provoserte frem en mengde støtteerklæringer fra kinesiske studenter ved vestlige universiteter. De kinesiske myndighetene trakasserte senere noen av dem, for eksempel ved å legge press på familiemedlemmer i Kina, ifølge en rapport utgitt av Freedom House i januar.

Statens årvåkenhet strekker seg også til akademikere i utlandet, spesielt de som jobber med Kina, selv om de ikke er født der. Visum til Kina er blitt et «våpen», sier Steve Tsang ved School of Oriental and African Studies i London. Forskere som blir sett på som kritikere, kan oppleve at deres muligheter til å bedrive forskning i Kina blir begrenset.

Alt dette oppmuntrer til selvsensur, spesielt blant dem med familie i Kina.

Ved utenlandske universiteter er slik forsiktighet blitt en vane. Universitetsforelesere i flere land forteller om kinesiske studenter som nekter å snakke høyt i klassen eller ber om ikke å bli undervist sammen med andre kinesiske studenter. En student i Nederland snakker om å «komme ut av skapet» til andre kinesere om hennes politiske synspunkter.

Forskere velger også sin forskning med omhu. En professor i Florida sier at han trolig vil endre retningen på forskningen sin når han ikke lenger trenger å ta hensyn til behovet for å returnere til Kina for å besøke sine foreldre.

Røde flagg

Partiets innsats for å øke sin innflytelse over kinesere i utlandet gir næring til mistenksomhet og rasisme i landene der de bor. En sammenligning med den indiske diasporaen er talende. Begge de asiatiske gruppene er velstående, har høy utdannelse og holder i økende grad til i Vesten.

Men i næringslivet og politikken er den kinesiske diasporaen – som ofte inkluderer personer med kinesisk opphav født utenfor Kina – påfallende mindre vellykket i vestlige land.

Kinesiskfødte entreprenører grunnla techselskapene Zoom, NetScreen og WebEx, men det er langt flere mennesker av indisk avstamning som leder gigantiske selskaper, inkludert blant andre Adobe, Microsoft og Googles morselskap Alphabet. Silicon Valley-selskaper kan rekruttere til lederroller direkte fra India, men velger vanligvis ikke å gjøre det fra Kina, sier Frank Pieke ved Leiden University.

Når det gjelder å investere i utenlandske virksomheter, sliter også kinesere i utlandet. Investeringene deres blir gransket av regjeringer i Europa og Nord-Amerika på grunnlag av nasjonal sikkerhet, mens avtaler som involverer mennesker av indisk avstamning, for eksempel, vekker mindre bekymring.

I 2022 innførte Storbritannia en lov som tar sikte på å skjerpe kontrollen av utenlandsk involvering i sektorer som kan være sensitive. I det første året etter vedtaket var mer enn 40 prosent av prosjektene som ble undersøkt, knyttet til Kina.

Selv om det har vært tilfeller av bedriftsspionasje fra den kinesiske staten, kan en mistanke mot alle av kinesisk avstamning raskt tippe over i raseprofilering. Tenk på skjebnen til China Initiative, et statlig amerikansk program ment å stoppe kinesisk spionasje i akademia og næringslivet. Som en del av dette ble mer enn 150 akademikere siktet av USAs Justisdepartement mellom 2018 og 2022. Omtrent 90 prosent av dem var fra Kina eller hadde kinesiske aner.

Men bare en håndfull ble dømt, noen for mindre lovbrudd. Mange forskere av kinesisk avstamning sluttet å søke på jobber eller stipender i frykt for å vekke mistanke, selv etter at initiativet ble lagt ned i 2022. Noen forlot USA.

I politikken fyller folk med indisk opprinnelse for tiden noen av de høyeste embetene i USA, Storbritannia, Irland og Portugal, men det er få valgte politikere av kinesisk avstamning noe sted i Europa og bare én person med kinesiske aner i Representantenes hus i USA (mens det er fem av indisk opprinnelse). De kinesiske myndighetene oppfordrer nå folk av kinesisk avstamning til å engasjere seg i lokal og nasjonal politikk.

Vestlige styresmakter har lenge håpet at strømmen av kinesere til utlandet kan føre til demokratisk endring i Kina. I stedet kan det være at partiets innsats for å kontrollere dem, vil hindre deres muligheter i Vesten. Det er mer sannsynlig at folk med kinesiske aner blir sett på med mistenksomhet og regnet som partiets allierte eller til og med agenter. Hatkriminalitet rettet mot asiater økte i USA etter at Donald Trump ble valgt i 2016. I mange land økte slike overgrep i løpet av de første månedene av pandemien i 2020, og er fortsatt mer utbredt enn før.

Kommunistpartiets handlinger opprettholder en ond sirkel. Etter hvert som frykten vokser for statens makt i utlandet, blir diasporagrupper mer forsiktige, noe som fører til økt mistillit til dem. Resultatet kan bli at noen kinesere i utlandet blir drevet tilbake i armene på partiet.

Selvfølgelig kan det være akkurat det partiet ønsker.