Historisk har statsmakt vært knyttet til håndgripelige ressurser, som de styrende kunne se, måle og kontrollere. Det kunne dreie seg om folk, territorium, fabrikker, varelagre, militært isenkram eller energikilder.
Alt dette er fortsatt svært viktig, men i dagens verden baseres stadig mer av maktgrunnlaget på immaterielle ressurser. Kunnskap og kunnskapsteknologi (som KI) fungerer som turboinjeksjon i både innovasjon, økonomisk vekst og militær slagkraft. Disse kunnskapspakkene er dessuten vanskelige å kontrollere for statlige myndigheter, siden de er noe man kan ta med seg.
Nytenkning
«Kunnskap er det ultimate bærbare våpenet», fastslår Amy Zegart i Foreign Affairs. Hun er en statsviter tilknyttet The Hoover Institution og Stanford University's Human-Centered AI Institute.
Hun mener amerikanske beslutningstagere må tenke nytt om hva som utgjør amerikansk makt, og hvordan den skal utvikles og brukes.
Fremtidig velstand og sikkerhet vil handle mindre om å nekte rivaler tilgang på amerikansk teknologi, og mer om å styrke egen utdannings- og forskningskapasitet, samt teknologiimplementering.
«Kunnskapsmakt har to vesentlige elementer: evnen til innovasjon og evnen til å forutse. Det første beskriver et lands kapasitet til å produsere og utnytte teknologiske gjennombrudd. Det andre har med etterretning å gjøre», skriver Zegart.
Forfall på alle nivåer
Hvis utdanning og innovasjon er nøkkelfaktorer, er det all grunn til å advare om utviklingen i USA, mener statsviteren. Forfallet har meldt seg på alle nivåer:
«Amerikansk K–12-utdanning (de 12 første skoleårene, journ.anm.) er i krise. Elevenes resultater på ferdighetsprøver er dårligere enn på flere tiår og ligger bak jevnaldrende i utlandet. (…) Poengsummene på ACT, den populære opptaksprøven til høyskoler, gikk ned for sjette år på rad. (…) 70 prosent av avgangselevene på videregående skole oppfyller ikke minstekravene i matematikk, og 43 prosent oppfyller ikke noen av minstekravene for høyskolestudier.»
Amerikanske universiteter og forskningsinstitusjoner har i hele etterkrigstiden nytt godt av et stort tilsig av utenlandsk talent. Nå møter de større global konkurranse om studentmassen og lider under kronisk føderal underinvestering i grunnforskningen. Meningsmålinger viser at andelen kinesiske studenter som foretrekker å studere i Asia eller Europa, øker. Hvis den kinesiske regjeringen skulle strupe strømmen av toppstudenter til USA, vil mange universitets-laboratorier og selskaper få alvorlige problemer.
Ressursdeling
Zegart etterlyser offensive tiltak og investeringer fra føderalt hold, og særlig en målrettet satsning innen datakraft. Hun foreslår blant annet et samarbeid mellom privat og offentlig sektor, der egne tilskudd lar forskere leie seg inn på nasjonale supercomputer-ressurser.
«Det vil legge til rette for banebrytende KI-forskning som kommer til offentlig nytte, og ikke bare skaper privat profitt», håper Zegart.